Dommernes bok 8:35
De viste heller ikke kjærlighet mot Jerubbaals, Gideons, hus, på tross av all den godhet han hadde gjort mot Israel.
De viste heller ikke kjærlighet mot Jerubbaals, Gideons, hus, på tross av all den godhet han hadde gjort mot Israel.
De viste heller ikke godhet mot Jerubaals hus, altså Gideons, i samsvar med all den godhet han hadde vist mot Israel.
De viste heller ikke troskap mot Jerubbaals, Gideons, hus, etter alt det gode han hadde gjort mot Israel.
De viste heller ikke troskap mot Jerubbaals, Gideons, hus, i samsvar med all den godhet han hadde vist mot Israel.
De viste heller ikke vennlighet mot Jerubbaals, Gideons hus, til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort for Israel.
De viste heller ikke godhet mot Jerubbaals, det vil si Gideons hus, etter all den godhet han hadde vist Israel.
De viste heller ikke godhet mot Jerubbaals hus, nemlig Gideon, etter all den godhet han hadde vist mot Israel.
De viste heller ingen takknemlighet mot Jerubbaals, altså Gideons hus, tross alt det gode han hadde gjort for Israel.
De viste heller ikke venlighet mot Jerubbaals hus, nemlig Gideons hus, til tross for alt det gode han hadde gjort for Israel.
De viste heller ingen godhet mot Jerubbaals hus, det vil si Gideon, slik han hadde vist Israel all den godhet han hadde gjort dem.
De viste heller ikke venlighet mot Jerubbaals hus, nemlig Gideons hus, til tross for alt det gode han hadde gjort for Israel.
De viste heller ikke vennlighet mot Jerubbaals, Gideons, hus, til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort mot Israel.
They also failed to show kindness to the family of Jerubbaal (that is, Gideon) for all the good that he had done for Israel.
De viste heller ikke velvilje mot Jerubbaals, Gideons, hus, i forhold til all den godhet han hadde vist mot Israel.
Og de gjorde ikke Miskundhed mod Jerubbaals, (det er) Gideons, Huus, efter alt det Gode, som han havde gjort mod Israel.
Neither shewed they kindness to the house of Jerubbaal, namely, Gideon, according to all the goodness which he had shewed unto Israel.
De viste heller ikke godhet mot Jerubba'als hus, nemlig Gideon, i forhold til all den gode han hadde vist mot Israel.
Neither did they show kindness to the house of Jerubbaal, namely, Gideon, according to all the goodness which he had shown to Israel.
Neither shewed they kindness to the house of Jerubbaal, namely, Gideon, according to all the goodness which he had shewed unto Israel.
De viste heller ikke velgjørenhet mot Jerubbaals hus, Gideons hus, i all den godheten han hadde vist mot Israel.
De viste heller ikke velvilje mot Jerubbaals hus – Gideon – for alt det gode han hadde gjort mot Israel.
De viste heller ingen godhet mot Jerubba'als hus, altså Gideons, i forhold til alt det gode han hadde gjort for Israel.
Og de viste ikke godhet mot Jerubbaals hus, det vil si Gideon, for alt det gode han hadde gjort for Israel.
neither showed they kindness to the house of Jerubbaal, [who is] Gideon, according to all the goodness which he had showed unto Israel.
and they shewed not mercy vnto the house of Ierubaal Gedeon, acordinge to all the good that he had done vnto Israel.
Neither shewed they mercy on the house of Ierubbaal, or Gideon, according to al the goodnesse which he had shewed vnto Israel.
Neither shewed they mercy on the house of Ierobaal otherwyse called Gedeon, according to all the goodnes which he had shewed vnto Israel.
Neither shewed they kindness to the house of Jerubbaal, [namely], Gideon, according to all the goodness which he had shewed unto Israel.
neither shown they kindness to the house of Jerubbaal, [who is] Gideon, according to all the goodness which he had shown to Israel.
neither have they done kindness with the house of Jerubbaal -- Gideon -- according to all the good which he did with Israel.
neither showed they kindness to the house of Jerubbaal, `who is' Gideon, according to all the goodness which he had showed unto Israel.
neither showed they kindness to the house of Jerubbaal, [who is] Gideon, according to all the goodness which he had showed unto Israel.
And they were not kind to the house of Jerubbaal, that is, Gideon, in reward for all the good he had done to Israel.
neither did they show kindness to the house of Jerubbaal, [who is] Gideon, according to all the goodness which he had shown to Israel.
They did not treat the family of Jerub-Baal(that is, Gideon) fairly in return for all the good he had done for Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Gideon, Joasj' sønn, døde i høy alder, og han ble begravet i sin far Joasjs grav i Ofra, tilhørende Abiesers slekt.
33Da Gideon døde, vendte Israels barn om igjen og drev avgudsdyrkelse med Ba'alene og gjorde Ba'al-Berit til sin gud.
34Israels barn husket ikke Herren sin Gud, som hadde frelst dem fra alle fiender rundt dem.
35De tjente deg ikke i sitt kongedømme og i de gode goder som du ga dem, eller i det store og fruktbare land du stilte frem for dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger:
16Nå, hvis dere har handlet i sannhet og ærlighet ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har gjort godt mot Jerubba'al og hans hus, og hvis dere har gjort mot ham som hans handlinger fortjente,
27Gideon laget en efod av det og satte det i sin by i Ofra, og hele Israel drev avgudsdyrkelse med det der. Det ble en snare for Gideon og hans hus.
28Midjan ble ydmyket for Israels barn og løftet ikke hodet igjen. Jorden hadde ro i førti år i Gideons dager.
29Jerubbaal, Joasj' sønn, dro hjem til sitt hus.
42De husket ikke hans hånd, den dagen han forløste dem fra fienden.
1Mennene fra Efraim sa til ham: "Hva er dette du har gjort mot oss ved ikke å kalle oss når du dro for å kjempe mot Midjan?" Og de gikk hardt i rette med ham.
2Men han svarte dem: "Hva har jeg gjort i forhold til dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn Abiesers vinhøst?
3Gud har gitt over Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere?" Da roet deres vrede seg mot ham når han sa dette.
23Men Herren viste nåde mot dem og hadde medfølelse med dem, og Han vendte seg til dem på grunn av sin pakt med Abraham, Isak og Jakob, og ville ikke ødelegge dem eller kaste dem fra sitt åsyn til nå.
13Gideon svarte: «Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: ‘Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midianittenes hånd.»
28Men straks de hadde ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt, og du overlot dem i deres fienders hånd, som hersket over dem. Da vendte de tilbake og ropte til deg, og du hørte dem fra himmelen, og mange ganger frelste du dem etter din store barmhjertighet.
22Israels menn sa til Gideon: "Regjér over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd."
23Men Gideon sa til dem: "Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal heller ikke herske over dere. Herren skal herske over dere."
31Men i din store barmhjertighet utslettet du dem ikke og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
9Siden Gibeas dager har Israel syndet, der har de stått. I Gibeas slag skal ikke straffen nå dem, for deres ondskap har ikke overgått grensen.
13Derfor skal Herren hogge av både hodet og halen, palmen og sivet, på én dag.
26For Herren så Israels nød, hvordan den var bitter. Det var ingen, verken fri eller fanget, som kunne hjelpe Israel.
27Men Herren hadde ikke sagt at han ville utslette Israels navn under himmelen. Så reddet han dem ved Jeroboam, sønn av Joasj.
12Sverg nå til meg ved Herren at dere vil vise godhet mot min fars hus, slik som jeg har vist godhet mot dere, og gi meg en sikker bekreftelse på dette.
17De nektet å høre og husket ikke dine underverk som du hadde gjort blant dem, men ble trassige og utnevnte en leder for å vende tilbake til deres slaveri i sin oppsetsighet. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og likevel forlot du dem ikke.
1Tidlig neste morgen slo Jerubba'al, som er Gideon, leir sammen med alt folket som var med ham ved kilden Harod. Midjanittenes leir lå nordover fra dem ved høyden More i dalen.
16For han husket ikke å gjøre barmhjertighet, men forfulgte den fattige og trengende, og den sønderknuste til døden.
1Og Israels barn gjorde hva som var ondt i Herrens øyne, og Herren overlot dem til Midianittene i syv år.
3Israel har forkastet det gode, fienden skal forfølge ham.
11Israels og Judas hus har vært svikefulle imot meg, sier Herren.
20Så Herren forkastet hele Israels ætt og ydmyket dem, overga dem i røvernes hender, til han kastet dem ut fra sitt ansikt.
7Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne; de glemte Herren sin Gud og tjente Baalene og Astarotene.
9Også Assur har sluttet seg til dem; de er blitt en arm for Lots barn. Sela.
12La det ikke være noen som viser ham barmhjertighet, og ingen som viser medfølelse for hans farløse.
25Men Esekias vendte ikke tilbake til Herren i samsvar med den velviljen han hadde opplevd, for hans hjerte ble stolt, og derfor kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.
11Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og tjente Baalene.
29De sa til hverandre: «Hvem har gjort dette?» Etter å ha undersøkt nøye, fikk de høre: «Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.»
37For deres hjerte var ikke trofast mot ham, og de var ikke tro mot hans pakt.
10De holdt ikke Guds pakt, og nektet å vandre i hans lov.
11De glemte hans gjerninger, hans under, som han hadde latt dem se.
56Så gjengjeldte Gud Abimeleks ondskap, som han hadde gjort mot sin far ved å drepe sine sytti brødre.
40Men de ville ikke høre, og de fortsatte å følge sine tidligere skikker.
9De har fordervet seg dypt som i Gibeas dager; han vil huske deres misgjerning, han vil straffe deres synder.
8Slik de har gjort fra dagen jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag, hvor de har forlatt meg og tjent andre guder, slik gjør de også mot deg.
8Men de hørte ikke og vendte ikke sine ører til meg, men fulgte hver sin egen onde hjertehardt, så jeg lot alle ordene av denne pakten komme over dem, dem jeg befalte å gjøre, men de gjorde dem ikke.
10Israels stolthet vitner mot dem, men de vender ikke tilbake til Herren sin Gud; de søker ham ikke, selv etter alt dette.
15All deres ondskap er i Gilgal, der hatet jeg dem. På grunn av deres onde gjerninger vil jeg drive dem ut av mitt hus. Jeg vil ikke lenger elske dem; alle deres ledere er opprørske.
6Da gjorde israelittene igjen det som var ondt i Herrens øyne, og dyrket Baalene og Astarte-statuene og gudene til Aram, Sidon, Moab, ammonittene, og filisterne. De vendte seg bort fra Herren og tilbad ham ikke lenger.
7Da svarte Gideon: "Derfor, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg flå deres kjøtt med ørkenens tornebusker og tistler."
22Israels barn fortsatte med alle Jeroboams synder som han hadde begått, og vendte ikke bort fra dem.
5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene, selv om landet er fullt av skyld mot Israels Hellige.