Dommernes bok 8:5
Han sa til mennene i Sukkot: "Gi, vær så snill, brød til folket som følger meg, for de er trøtte, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan."
Han sa til mennene i Sukkot: "Gi, vær så snill, brød til folket som følger meg, for de er trøtte, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan."
Han sa til mennene i Sukkot: Gi, jeg ber dere, brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene i Midian.
Han sa til mennene i Sukkot: «Gi meg, vær så snill, noen brød til folket som følger meg til fots. De er utmattet, og jeg jager etter Sebah og Salmunna, kongene i Midjan.»
Han sa til mennene i Sukkot: Gi meg, vær så snill, noen brød til folket som følger meg, for de er utmattet. Jeg jager etter Sebah og Salmunna, kongene i Midjan.
Han sa til mennene i Sukkot: «Kan dere gi brød til de utmattede mennene som følger meg? De er slitne, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan.»
Han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til folket som følger meg, for de er utmattede, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, midianittenes konger.
Og han sa til mennene i Sukot: "Gi meg, jeg ber dere, brød til folket som følger meg; de er utmattet, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, kongene av Midian."
Han sa til mennene i Sukkot: Vær så snill, gi noen brød til folkene som følger meg, for de er slitne, og jeg forfølger Seba og Salmunna, midianitternes konger.
Og han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til de folkene som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan.
Han sa til mannene i Succot: «Vennligst gi brød til folket som følger meg, for de er slitne, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, midjanittenes konger.»
Og han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til de folkene som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan.
Og han sa til mennene i Sukkot: «Gi, vær så snill, brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Seba og Salmunna, kongene av Midian.»
He said to the men of Succoth, 'Please give loaves of bread to the people who are following me, for they are exhausted, and I am pursuing Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.'
Han sa til mennene i Sukkot: «Gi folket som følger meg noen brød, for de er utslitte, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, kongene av Midjan.»
Og han sagde til de Mænd i Suchot: Kjære, giver det Folk, som er i Følge med mig, (nogle) hele Brød; thi de ere trætte, og jeg forfølger Sebah og Zalmuna, Midianiternes Konger.
And he said unto the men of Succoth, Give, I pray you, loaves of bread unto the people that follow me; for they be faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, kings of Midian.
Han sa til mennene i Sukkot: Gi meg, vær så snill, brød til mennene som følger meg, for de er trette, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, midianittkongen.
And he said to the men of Succoth, Please give loaves of bread to the people who follow me; for they are faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, kings of Midian.
And he said unto the men of Succoth, Give, I pray you, loaves of bread unto the people that follow me; for they be faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, kings of Midian.
Han sa til mennene i Sukkot: Vær så snill å gi brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg er på jakt etter Sebah og Salmunna, Midjans konger.
Han sa til mennene i Sukkot: 'Jeg ber dere, gi litt brød til folkene som følger meg, for de er slitne, og jeg forfølger Zebah og Salmunna, kongene av Midian.'
Og han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Zebah og Salmunna, Midians konger.
Han sa til mennene i Sukkot: Gi brødkaker til folkene mine, for de er utmattede, og jeg er på jakt etter Sebah og Salmunna, Midjans konger.
And he sayde vnto the men of Sucoth: I praye you geue the people that are with me, some loaues of bred (for they are weery) that I maye folowe vpon Zebea and Salmana the kinges of the Madianites.
And he said vnto the men of Succoth, Giue, I pray you, morsels of bread vnto the people that followe me (for they be wearie ) that I may follow after Zebah, & Zalmunna Kings of Midia.
And he sayd vnto ye men of Sucoth: Geue I pray you, takes of bread vnto ye people that folow me, for they be fayntie, that I may folowe after Zebah, and Zalmana, kynges of Madian.
And he said unto the men of Succoth, Give, I pray you, loaves of bread unto the people that follow me; for they [be] faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, kings of Midian.
He said to the men of Succoth, Please give loaves of bread to the people who follow me; for they are faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.
and he saith to the men of Succoth, `Give, I pray you, cakes of bread to the people who `are' at my feet, for they `are' wearied, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna kings of Midian.'
And he said unto the men of Succoth, Give, I pray you, loaves of bread unto the people that follow me; for they are faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.
And he said unto the men of Succoth, Give, I pray you, loaves of bread unto the people that follow me; for they are faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.
And he said to the men of Succoth, Give bread cakes to my people, for they are overcome with weariness, and I am going on after Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.
He said to the men of Succoth, "Please give loaves of bread to the people who follow me; for they are faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, the kings of Midian."
He said to the men of Succoth,“Give some loaves of bread to the men who are following me, because they are exhausted. I am chasing Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men lederne i Sukkot svarte: "Er Sebah og Salmunna nå i din hånd, så vi skal gi brød til din hær?
7Da svarte Gideon: "Derfor, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg flå deres kjøtt med ørkenens tornebusker og tistler."
8Han dro opp derfra til Pnuel og talte til dem på samme måte. Mennene i Pnuel svarte ham på samme vis som mennene i Sukkot hadde gjort.
10Sebah og Salmunna var i Karkor med hærene sine, rundt femten tusen, alle gjenværende av hæren til østfolket. Hundre og tjue tusen menn som bar sverd hadde falt.
11Gideon dro opp veien til dem som bor i telt øst for Noba og Jogbeha, slo leiren, for leiren følte seg trygg.
12Sebah og Salmunna flyktet, og han forfulgte dem. Han fanget Midjans to konger, Sebah og Salmunna, og spredte hele hæren.
13Så vendte Gideon, Joasj' sønn, tilbake fra slaget gjennom Haras-stigningen.
14Han tok en ung mann blant mennene i Sukkot til fange og spurte ham. Den unge mannen skrev ned for ham navnene på lederne i Sukkot og deres eldste, syttisju menn.
15Han kom til mennene i Sukkot og sa: "Her er Sebah og Salmunna, om hvem dere hånet meg, og sa: 'Er Sebah og Salmunna nå i din hånd, så vi skal gi brød til dine trettemenn?'"
16Han tok byens eldste og ørkenens tornebusker og tistler og lot dem kjenne dem, mennene i Sukkot.
1Mennene fra Efraim sa til ham: "Hva er dette du har gjort mot oss ved ikke å kalle oss når du dro for å kjempe mot Midjan?" Og de gikk hardt i rette med ham.
2Men han svarte dem: "Hva har jeg gjort i forhold til dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn Abiesers vinhøst?
3Gud har gitt over Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere?" Da roet deres vrede seg mot ham når han sa dette.
4Gideon kom til Jordan og krysset den, han og de tre hundre mennene som var med ham, trett og jagende.
7Herren sa til Gideon: "Ved de 300 mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og gi midjanittene i din hånd. La alle de andre folket gå tilbake til sitt hjem."
8Gideon beholdt de 300 mennene, mens resten av folket sendte hjem. De tok forsyninger og sine trompeter med seg. Midjanittenes leir lå nedenfor dem i dalen.
18«Vent her, til jeg kommer tilbake til deg og bringer min gave ut og legger den framfor deg.» Han svarte: «Jeg skal vente til du kommer tilbake.»
19Så gikk Gideon inn og laget et geitekje, og fra en efa mel brøt han usyrede kaker. Kjøttet la han i en kurv og suppen i en gryte. Så bar han det ut til dem under terebinten og satte det fram.
20Guds engel sa til ham: «Ta kjøttet og de usyrede kakene og legg dem på denne klippen, og hell ut suppen.» Og han gjorde så.
21Da sa Sebah og Salmunna: "Reis deg selv og hugg oss ned, for som mannen er, så er hans styrke." Så reiste Gideon seg og drepte Sebah og Salmunna, og tok ornamentene som var på deres kamelers hals.
22Israels menn sa til Gideon: "Regjér over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd."
4De vil hilse deg og gi deg to brød, som du skal ta imot fra dem.
23Israels menn ble tilkalt fra Naftali, Asjer og hele Manasse, og de forfulgte midjanittene.
24Gideon sendte budbringere over hele Efraims fjellområder og sa: "Kom ned mot midjanittene og steng av vannene foran dem, helt til Bet-Bara og Jordan." Så ble alle Efraims menn tilkalt, og de stengte vannene til Bet-Bara og Jordan.
25De tok de to lederne av midjanittene, Oreb og Se’eb. De drepte Oreb ved Oreb-klippen, og Se’eb drepte de ved Se’ebs vinpresse. De forfulgte midjanittene og brakte hodene til Oreb og Se’eb over til Gideon på den andre siden av Jordan.
1Tidlig neste morgen slo Jerubba'al, som er Gideon, leir sammen med alt folket som var med ham ved kilden Harod. Midjanittenes leir lå nordover fra dem ved høyden More i dalen.
2Herren sa til Gideon: "Det er for mange folk med deg til at jeg vil gi midjanittene i deres hånd. Ellers kan Israel bli hovmodig mot meg og si: 'Det var vår egen styrke som frelste oss.'"
17Isai sa til sin sønn David: Ta nå en efa ristet korn og disse ti brødene, og løp til brødrene dine i leiren.
33Alle Midianittene, Amalekittene og folkene fra østlandet samlet seg og krysset over og slo leir i Jisre'el-dalen.
12Midjanittene, amalekittene og alle folkene fra øst lå i dalen, tallrike som gresshopper, og kamelene deres var utallige, som sanden ved havets strand.
13Da Gideon kom dit, var det en mann som fortalte en annen mann en drøm. Han sa: "Se, jeg har drømt en drøm, og se, en rund byggkake rullet inn i midjanittenes leir. Den traff teltet så det veltet, og teltet falt flatt."
14Hans venn svarte: "Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, Israels mann. Gud har gitt midjanittene og hele leiren i hans hånd."
15Da Gideon hørte drømmen bli forklart, bøyde han seg og tilba. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: "Stå opp, for Herren har gitt midjanittenes leir i deres hånd!"
5La meg få hente et stykke brød, så kan dere styrke dere før dere drar videre, da derfor har kommet til deres tjener. De svarte: 'Gjør som du har sagt.'
24Gideon sa så til dem: "Jeg skal be om en ting fra dere, at hver av dere gir meg øredobbene fra sitt bytte.", for de hadde gullører, siden de var ismielere.
25De svarte: "Vi skal gi dem." Så bredte de ut et klede, og hver mann kastet sin øredobb fra sitt bytte der.
35Han sendte også budbringere rundt om i Manasse, og de ble kalt til å følge ham. Han sendte budbringere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de dro opp for å møte dem.
36Gideon sa til Gud: «Hvis du virkelig vil frelse Israel gjennom min hånd, slik som du har sagt,
29honning, smør, småfe og ost av kyr. De bragte det til David og folket med ham som mat, for de tenkte: Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom Midianittene, Amalekittene og folk fra østlandet opp mot dem.
4De slo leir mot dem og ødela avlingene til så langt som Gaza. De etterlot ingenting i Israel å leve av, verken sau, okse eller esel.
42Det kom en mann fra Baal-Salisa, som brakte Guds mann brød av førstegrøden, tjue byggbrød og ny korn fra sekken sin. Elisja sa: 'Gi det til folket så de kan spise.'
13Gideon svarte: «Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: ‘Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midianittenes hånd.»
14Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i denne din styrke, og frels Israel fra Midianittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»
11Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta også med et stykke brød til meg!»
17Han sa til dem: "Se på meg og gjør som jeg gjør. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre som jeg gjør."