Dommernes bok 9:17
for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og berget dere fra midjanittene.
for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og berget dere fra midjanittene.
(for min far kjempet for dere, risikerte livet sitt og fridde dere ut av Midjans hånd;
for min far kjempet for dere, satte livet på spill og berget dere fra Midjans hånd,
— han som kjempet for dere, satte livet sitt på spill og berget dere fra Midjans hånd —
min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og reddet dere fra Midians hånd,
for min far kjempet for dere og satte sitt liv på spill og reddet dere fra Midians hånd,
(For min far kjempet for dere, og risikerte sitt liv, og fridde dere ut av hendene på midianerne.)
da min far kjempet for deres skyld og risikerte sitt eget liv for å befri dere fra midianittenes hånd;
(for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midian),
For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og frelste dere fra Midians hender;
(for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midian),
for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv for å redde dere fra midjanittene,
'because my father fought for you, risked his life, and delivered you from the hand of Midian—'
for min far kjempet for dere og risikerte sitt liv for å redde dere fra Midian —
— da min Fader har ført Krig for eders Skyld, og haver sat sig i Livsfare og friet eder af de Midianiters Haand;
(For my father fought for you, and adventured his life far, and delivered you out of the hand of Midian:
For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og reddet dere fra midjanittenes hånd;
(For my father fought for you, risked his life, and delivered you out of the hand of Midian,
(For my father fought for you, and adventured his life far, and delivered you out of the hand of Midian:
(for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midians hånd:
for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra midjanittenes hånd.
(for min far kjempet for dere og risikerte sitt liv og reddet dere fra midianittenes hånd).
(For min far kjempet for dere og satte livet på spill og frigjorde dere fra midianittenes hånd;
(for my father fought for you, and adventured his life, {H5048} and delivered you out of the hand of Midian:
(For my father fought for you, and adventured his life far, and delivered you out of the hand of Midian:
Which (euen my father) foughte for youre sakes, and ioperde his lyfe, to delyuer out of the Madianites hade,
(For my father fought for you, and aduentured his life, and deliuered you out of the handes of Midian.
(For euen my father fought for you, and aduentured his life, and ridde you out of the hande of Madian.
(For my father fought for you, and adventured his life far, and delivered you out of the hand of Midian:
(for my father fought for you, and adventured his life, and delivered you out of the hand of Midian:
because my father hath fought for you, and doth cast away his life from `him', and deliver you from the hand of Midian;
(for my father fought for you, and adventured his life, and delivered you out of the hand of Midian:
(for my father fought for you, and adventured his life, and delivered you out of the hand of Midian:
(For my father made war for you, and put his life in danger, and made you free from the hands of Midian;
(for my father fought for you, and risked his life, and delivered you out of the hand of Midian:
my father fought for you; he risked his life and delivered you from Midian’s power.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Men i dag har dere reist dere mot min fars hus, myrdet hans sytti sønner på én stein og har gjort Abimelek, sønnen til sin trellkvinne, til konge over Sikems menn fordi han er deres bror.
19Så hvis dere har handlet i sannhet og ærlighet mot Jerubba'al og hans hus denne dagen, gle dere da i Abimelek, og la også han glede seg i dere!
16Nå, hvis dere har handlet i sannhet og ærlighet ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har gjort godt mot Jerubba'al og hans hus, og hvis dere har gjort mot ham som hans handlinger fortjente,
1Abimelek, sønn av Jerubba'al, dro til Sikem, til sin mors brødre, og talte til dem og til hele slekten på sin mors side.
2«Si til alle lederne i Sikem: Hva tjener dere best, at sytti menn, alle Jerubba'als sønner, hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Husk at jeg er deres kjøtt og blod.»
3Hans mors brødre talte for ham i ørene på lederne i Sikem om disse ordene, og de fikk hjertet vendt mot Abimelek, for de sa: «Han er vår bror.»
4De ga ham sytti sølvstykker fra templet til Ba'al-Berith, og med dem leide Abimelek menn uten prinsipper og dristige, og de fulgte ham.
5Han dro til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubba'als sønner, sytti menn, på én stein, men Jotam, Jerubba'als yngste sønn, ble igjen for han hadde gjemt seg.
56Så gjengjeldte Gud Abimeleks ondskap, som han hadde gjort mot sin far ved å drepe sine sytti brødre.
2Jefta svarte dem: "Jeg og folket mitt var i en alvorlig konflikt med ammonittene, og jeg ropte om hjelp til dere, men dere frelste meg ikke fra deres hånd."
3Da jeg så at dere ikke ville redde meg, satte jeg livet mitt i fare og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da nå til meg for å kjempe mot meg?"
4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Gileads menn beseiret Efraim, fordi de hadde sagt: "Dere Gileaditt-flyktninger, midt i Efraim, midt i Manasse!"
19Han sa: "De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, hadde dere latt dem leve, så skulle jeg nå ikke ha drept dere."
20Så sa han til Jetel, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men den unge mannen dro ikke sverdet, for han var redd, fordi han fortsatt var ung.
21Da sa Sebah og Salmunna: "Reis deg selv og hugg oss ned, for som mannen er, så er hans styrke." Så reiste Gideon seg og drepte Sebah og Salmunna, og tok ornamentene som var på deres kamelers hals.
22Israels menn sa til Gideon: "Regjér over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd."
13Gideon svarte: «Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: ‘Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midianittenes hånd.»
14Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i denne din styrke, og frels Israel fra Midianittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»
15Han svarte: «Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min slekt er den yngste i Manasse, og jeg er den minste i min fars hus.»
16Herren sa til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå Midianittene som om de var én mann.»
39Gaal dro ut foran lederne i Sikem og kjempet mot Abimelek.
40Abimelek jaget ham, og han flyktet for ham, og mange falt døde helt til byportens inngang.
9Den natten sa Herren til ham: "Stå opp og gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd."
12Sverg nå til meg ved Herren at dere vil vise godhet mot min fars hus, slik som jeg har vist godhet mot dere, og gi meg en sikker bekreftelse på dette.
13Og spar livet til faren min, moren min, brødrene mine, søstrene mine, og alle som hører til hos dem, og redd oss fra døden.
24Dette skjedde for at volden mot Jerubba'als sytti sønner skulle bli hevnet, så deres blod kunne komme over Abimelek, deres bror, som hadde drept dem, og over lederne i Sikem som hadde hjulpet ham med å drepe hans brødre.
11Herren sendte Jerubba'al, Bedan, Jefta og Samuel og frelste dere fra deres fienders hånd rundt omkring, så dere kunne bo trygt.
1Mennene fra Efraim sa til ham: "Hva er dette du har gjort mot oss ved ikke å kalle oss når du dro for å kjempe mot Midjan?" Og de gikk hardt i rette med ham.
2Men han svarte dem: "Hva har jeg gjort i forhold til dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn Abiesers vinhøst?
3Gud har gitt over Midjans fyrster, Oreb og Seeb, i deres hender. Hva har jeg kunnet gjøre i forhold til dere?" Da roet deres vrede seg mot ham når han sa dette.
1Tidlig neste morgen slo Jerubba'al, som er Gideon, leir sammen med alt folket som var med ham ved kilden Harod. Midjanittenes leir lå nordover fra dem ved høyden More i dalen.
2Herren sa til Gideon: "Det er for mange folk med deg til at jeg vil gi midjanittene i deres hånd. Ellers kan Israel bli hovmodig mot meg og si: 'Det var vår egen styrke som frelste oss.'"
36Gideon sa til Gud: «Hvis du virkelig vil frelse Israel gjennom min hånd, slik som du har sagt,
14Hans venn svarte: "Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, Israels mann. Gud har gitt midjanittene og hele leiren i hans hånd."
15Da Gideon hørte drømmen bli forklart, bøyde han seg og tilba. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: "Stå opp, for Herren har gitt midjanittenes leir i deres hånd!"
6Dere vet at jeg har tjent deres far med all min kraft.
32Reis deg derfor om natten, du og folket som er med deg, og legg deg i bakhold på marken.
2«Utfør hevn over midjanittene for israelittenes skyld. Etterpå skal du samles til ditt folk.»
33Alle Midianittene, Amalekittene og folkene fra østlandet samlet seg og krysset over og slo leir i Jisre'el-dalen.
28Gaal, sønn av Ebed, sa: 'Hvem er Abimelek, og hvem er vi Sikems folk, at vi skulle tjene ham? Er han ikke Jerubba'als sønn, og Zabul hans offiser? Tjen heller dem som var Hamors menn, Sikems far. Hvorfor skulle vi tjene ham?
29Hvis bare dette folket var i min hånd, så ville jeg fjerne Abimelek.' Og han sa til Abimelek: 'Legg hæren din og kom ut!'
27Gideon tok ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars hus og mennene i byen, våget han ikke å gjøre det om dagen, men gjorde det om natten.
9Gud tok flokken fra deres far og ga den til meg.
26Da kom Gaal, sønn av Ebed, med sine brødre til Sikem, og lederne i Sikem satte sin lit til ham.
32Så gikk Jefta i kamp mot ammonittene, og Herren lot dem falle i hans hender.
4Den andre het Elieser, for han sa: «Min fars Gud har vært min hjelp, og han har reddet meg fra faraos sverd.»