Klagesangene 2:20
Se, Herre, og betrakt til hvem du har gjort slik. Skal kvinner spise sin frukt, sine duggvåte spedbarn? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?
Se, Herre, og betrakt til hvem du har gjort slik. Skal kvinner spise sin frukt, sine duggvåte spedbarn? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?
Se, HERRE, og tenk på hvem du har gjort dette mot! Skal kvinner spise sin livsfrukt, sine spedbarn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
Se, Herre, og legg merke til: Hvem har du gjort dette mot? Skal kvinner spise sin frukt, sine små som de har pleiet? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
Se, Herre, og legg merke til hvem du har handlet slik mot! Skal kvinner spise sin egen frukt, de små de har fostret? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?
Se, Herre, og se til hvem du har handlet slik. Skal kvinner spise sin egen frukt, barna de har båret? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom? Sela.
Se, Herre, og tenk på hvem du har gjort slik mot. Skal kvinner spise sitt eget avkom, små barn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
Se, O HERRE, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal kvinnene spise sine barn, barna som er små? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
Herre, se og legg merke til hvem du handler slik med; skulle kvinner spise sin frukt, barna de bærer i armene? Skulle prest og profet drepes i Herrens helligdom?
Se, Herre, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal mødrene spise sine avkom, de beskyttede barna? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
Se, o Herre, og vurder dem du har berørt – skal kvinnene få nyte sin avling, og små barn leve? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
Se, Herre, og vurder hvem du har gjort dette mot. Skal mødrene spise sine avkom, de beskyttede barna? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
Herre, se og betrakt hvem du har behandlet slik. Skal kvinner spise sine fruktbare barn, de små de bar på sine armer? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
Look, LORD, and consider: Whom have you ever treated like this? Should women eat their own children, the little ones they have cherished? Should priest and prophet be killed in the sanctuary of the Lord?
Se, Herre, og betrakt hvem du har gjort dette mot! Skal kvinner spise sitt avkom, sine friske babyer? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom? Sela.
Herre! see og sku, hvem du haver saa handlet med; mon Qvinder skulde æde deres Frugt, de spæde Børn, (som man bærer) paa Hænderne? mon Præst og Prophet skulde ihjelslaaes i Herrens Helligdom?
Behold, O LORD, and consider to whom thou hast done this. Shall the women eat their fruit, and children of a span long? shall the priest and the prophet be sin in the sanctuary of the Lord?
Se, Herre, og betrakt til hvem du har gjort dette. Skal kvinner spise sitt eget avkom, barn de har båret i fanget? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
Behold, O Lord, and consider to whom You have done this. Shall the women eat their offspring, the children of a span long? shall the priest and the prophet be slain in the sanctuary of the Lord?
Behold, O LORD, and consider to whom thou hast done this. Shall the women eat their fruit, and children of a span long? shall the priest and the prophet be slain in the sanctuary of the Lord?
Se, Herre, og se hvem du har gjort dette mot! Skal kvinnene spise sin frukt, barna de bærer på armene? Skal presten og profeten bli drept i Herrens helligdom?
Se, o Jehovah, og se oppmerksomt, til hvem du har handlet slik, kan kvinner spise deres frukt, spedbarn en håndbredd store? Prest og profet er slått i hjel i Herrens helligdom.
Se, o Herre, og se til hvem du har gjort dette! Skal kvinnene spise sitt eget avkom, barna de har båret? Skal presten og profeten drepes i Herrens helligdom?
Se! Herre, se hvem du har gjort dette mot! Skal kvinnene ta som sin mat kroppens frukt, barna de holder i armene? skal presten og profeten bli drept på Herrens hellige sted?
Beholde (O LORDE) & considre, why hast thou gathered me vp so clene? Shal the women then eate their owne frute, euen children of a spanne longe? Shal the prestes and prophetes be slayne thus in the Sanctuary of the LORDE?
Beholde, O Lord, and consider to whome thou hast done thus: shall the women eate their fruite, and children of a spanne long? shall the Priest and the Prophet be slaine in the Sanctuarie of the Lord?
Beholde O Lorde, and consider to whom thou hast done thus: Shall the women then eate their owne fruite, euen chyldren of a spanne long? shall the priestes and prophetes be slayne in the sanctuarie of the Lorde?
Behold, O LORD, and consider to whom thou hast done this. Shall the women eat their fruit, [and] children of a span long? shall the priest and the prophet be slain in the sanctuary of the Lord?
Look, Yahweh, and see to whom you have done thus! Shall the women eat their fruit, the children that are dandled in the hands? Shall the priest and the prophet be killed in the sanctuary of the Lord?
See, O Jehovah, and look attentively, To whom Thou hast acted thus, Do women eat their fruit, infants of a handbreadth? Slain in the sanctuary of the Lord are priest and prophet?
See, O Jehovah, and behold to whom thou hast done thus! Shall the women eat their fruit, the children that are dandled in the hands? Shall the priest and the prophet be slain in the sanctuary of the Lord?
See, O Jehovah, and behold to whom thou hast done thus! Shall the women eat their fruit, the children that are dandled in the hands? Shall the priest and the prophet be slain in the sanctuary of the Lord?
Look! O Lord, see to whom you have done this! Are the women to take as their food the fruit of their bodies, the children who are folded in their arms? are the priest and the prophet to be put to death in the holy place of the Lord?
Look, Yahweh, and see to whom you have done thus! Shall the women eat their fruit, the children that are dandled in the hands? Shall the priest and the prophet be killed in the sanctuary of the Lord?
ר(Resh)Jerusalem Speaks: Look, O LORD! Consider! Whom have you ever afflicted like this? Should women eat their offspring, their healthy infants? Should priest and prophet be killed in the Lord’s sanctuary?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Unge og gamle ligger på jorden i gatene. Mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept på din vredes dag, nedslaktet ikke spart.
22Du kalte som på en høytidsdag mine fryktede alle veier rundt. Ingen har på Herrens vredes dag riddet eller sluppet unna. De jeg har båret og oppdratt min fiende har fortært.
10Medfølende kvinner har kokt sine egne barn; de ble deres mat i folkets ødeleggelse.
19Reis deg, rop i natten, ved begynnelsen av nattevaktene. Utøs ditt hjerte som vann framfor Herrens ansikt. Løft hendene mot ham for dine barns liv, som er besvimt av hunger på alle gatehjørner.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: Skån ditt folk, Herre, og gjør ikke din arv til spott og til en bespottelse blant folkene. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
21Derfor, overgi deres barn til sulten og la dem falle for sverdet. Må deres koner bli enker og barnløse, og deres menn føle sverdet i døden. Må deres unge menn bli slått ned med sverdet i krigen.
20Du tok dine sønner og døtre, som du hadde fått meg, og ofret dem til disse avgudene til å fortære. Var din utukt ikke nok?
21Du slaktet mine sønner og ga dem bort til dem ved å la dem gå gjennom ilden.
11Mine øyne er utmattet av tårer, mine innvoller er i opprør. Min lever er utøst på jorden for mitt folks barns ødeleggelse, når barn og spedbarn besvimer på byens torg.
12De roper til sine mødre: «Hvor er korn og vin?» Mens de besvimer som døde i byens gater, når de utånder sin sjel i sine mødres armer.
7Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor skade mot dere selv ved å utrydde menn og kvinner, barn og spedbarn fra Juda, uten å la noen rest være igjen?
20For døden har steget inn gjennom våre vinduer og inn i våre borger for å utrydde barna ute og de unge fra gate.
21Tal, så sier Herren: Likene av folkene skal falle som gjødsel på markens overflate, som ensters dissekket korn etter høsteren, uten noen som samler.
9Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres hyggelige hjem. Fra deres små barn tar dere min pryd bort for alltid.
22Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem; deres unge menn skal dø ved sverdet, deres sønner og døtre skal dø av sult.
3For slik sier Herren om barna og døtrene som blir født her, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som avler dem i dette landet:
19Disse to ting har rammet deg - hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og ruin, hunger og sverd, hvem vil trøste deg?
20Dine sønner har besvimt, de ligger på gatehjørnene som en antilope i nettet, fulle av Herrens vrede, din Guds trussel.
11Hele folket sukker mens de søker etter brød. De gir bort sine skatter for mat for å beholde livet. 'Se, Herre, og se hvor lite verdt jeg er blitt.'
12Er det ingen som bryr seg, alle dere som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min, som ble påført meg, som Herrens vrede brakte på meg på hans vredes dag.
16Og de mennesker som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater som følger av sult og sverd, uten noen til å begrave dem, dem, deres koner, deres sønner og deres døtre. Jeg vil utøse over dem deres egen ondskap.
17Si dette ordet til dem: Dine øyne skal strømme med tårer dag og natt uten opphør, for jomfruen, mitt folk, er knust med et alvorlig sår, et svært smertelig slag.
18Om jeg går ut på marken, ser jeg dem som er drept av sverd, om jeg kommer inn i byen, er der de som er uthungret av sulten. Ja, både profet og prest vandrer omkring i landet og vet ikke hva de skal gjøre.
56Selv den mest følsomme kvinnen blant dere, som aldri har satt sin fot på jorden, vil vise fiendtlige følelser overfor sin mann, sin sønn og datter.
57Mellom sine ben vil hun spise sin etterbyrd og sine nyfødte, i skjul for den mangel på alt hun vil lide under beleiringen og i nøden som dine fiender vil påføre deg i byene dine.
16Er ikke maten borte foran øynene våre, og gleden og jubelen fra Guds hus?
30Til ingen nytte slo jeg deres barn, de mottok ikke rettledning. Deres egne sverd har fortært deres profeter som en ødeleggende løve.
39For etter å ha drept sine barn til sine avguder, kom de til mitt helligdom samme dag for å vanhellige det. Slik oppførte de seg inni mitt hus.
21Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vanhelliger mitt helligdoms, din styrkes stolthet, din øyens lyst, din sjels lengsel. Dine sønner og døtre som du har forlatt skal falle for sverdet.
9Hun som fødte syv, er avmektig. Hennes liv svant hen. Solen gikk ned for henne mens det ennå var dag. Hun er skamfull og ydmyket. Deres rest vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
29Dere skal spise kjøttet av deres sønner og døtre.
9Se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
2Herren har oppslukt og ikke spart noen boliger i Jakob. Han har rasert i sin vrede datteren Judas festninger, og brakt dem til jorden. Han har vanhelliget rike og fyrster.
31For jeg har hørt en stemme som fra en kvinne i fødsel, smerte som hos en førsteføderske, datteren Sions stemme som sukker. Hun strekker hendene ut. 'Ve meg, for min sjel svinner bort på grunn av drapsmenn.'
20Men Herren, hærskarenes Gud, dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte. Jeg vil se hevn over dem, for til deg har jeg kunngjort min sak.
33Men en mann som jeg ikke kutter av fra alteret mitt, skal gråte ut sine øyne og fortvile sin sjel, men alt ditt hus vil dø i en manns blomst.
7Herren har forkastet sitt alter, forlatt sin helligdom. Han har overgitt murene til sine palasser i fiendens hånd; de har gitt rop i Herrens hus som på en høytidsdag.
4Hvor lenge skal landet sørge, og gresset på alle markene bli vissent? På grunn av innbyggernes ondskap dør dyrene og fuglene, for de sier: 'Han kan ikke se vår fremtid.'
2Hør, dere himler, og lytt, du jord, for Herren har talt: Jeg har oppdratt og hevet barn, men de har gjort opprør mot meg.
17Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og på gatene i Jerusalem?
17De skal fortære ditt korn og ditt brød, dine sønner og dine døtre. De skal fortære dine sauer og ditt storfe, dine vinstokker og fikentrær. De skal ødelegge dine befestede byer som du stole på, med sverd.
13Kle dere i sørgeklær og klag, prester, sørg, alterets tjenere, kom, bli værende natten over i sørgeklær, dere som tjener min Gud, for offer og drikkoffer er stanset i Guds hus.
12Selv om de oppdrar sine barn, vil jeg frata dem barna, så det ikke skal være noen mann igjen. Ja, ve dem når jeg vender meg bort fra dem.
7De har foraktet far og mor hos deg. Mot innflyttere har de brukt vold, og i din midte har de undertrykt farløse og enker.
12Himmelene, vær forferdet over dette, skjelv stort, sier Herren.
18Med buer vil de knuse de unge menn, ingen medlidenhet for livmorfoster, ingen nåde for barna.
17La dem skynde seg og gi oss en klagesang, slik at våre øyne kan renne av tårer og våre øyelokk strømme av vann.
6Spør og se om en mann kan føde! Hvorfor ser jeg alle menn med hendene på hoftene som en kvinne i fødsel, og hvorfor er alle ansikter bleke?
10Men også hun ble ført bort i fangenskap; hennes små barn ble knust i gatene. For hennes fornemme ble det kastet lodd, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.
2For å vende fattige bort fra rettferdig dom, og for å frarøve de fattigste i mitt folk rettferdighet; enker gjør de til bytte, og de plyndrer farløse.