Klagesangene 2:21
Unge og gamle ligger på jorden i gatene. Mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept på din vredes dag, nedslaktet ikke spart.
Unge og gamle ligger på jorden i gatene. Mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept på din vredes dag, nedslaktet ikke spart.
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du har slått dem på din vredes dag, du har drept uten medynk.
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn er falt for sverd. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
Ung og gammel ligger på jorden, de små gatene. Mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet; du har drept dem i din vredes dag, du har slaktet uten nåde. Sela.
Ung og gammel ligger på bakken ute; mine jomfruer og unge menn er falt ved sverdet. Du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet og ikke spart.
De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har drept dem på din vredens dag; du har drept, og ikke vist barmhjertighet.
Ung og gammel lå på jorden i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du drepte på din vredes dag, du slaktet, du sparte ikke.
De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har slaktet dem på din vredes dag; du har drept, og ikke hatt medlidenhet.
Unge og gamle ligger spredd på gatene; mine jomfruer og unge menn har falt for sverdet. Du tok deres liv på din vredes dag, du drepte uten å vise barmhjertighet.
De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har slaktet dem på din vredes dag; du har drept, og ikke hatt medlidenhet.
Ung og gammel ligger på gaten, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har slaktet dem på din vredes dag, og du har ikke spart.
Young and old lie together in the dust of the streets; my young women and young men have fallen by the sword. You have slain them in the day of your anger; you have slaughtered them without pity.
Både ungdom og gammel ligger på jorden i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet uten nåde. Sela.
Der laae paa Jorden i Gaderne Ung og Gammel; mine Jomfruer og mine unge Karle ere faldne ved Sværdet; du ihjelslog paa din Vredes Dag, du slagtede, du sparede ikke.
The young and the old lie on the ground in the streets: my virgins and my young men are fallen by the sword; thou hast sin them in the day of thine anger; thou hast killed, and not pitied.
Både unge og gamle ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverd. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet uten nåde.
The young and the old lie on the ground in the streets: my virgins and my young men have fallen by the sword; You have slain them in the day of Your anger; You have killed, and not pitied.
The young and the old lie on the ground in the streets: my virgins and my young men are fallen by the sword; thou hast slain them in the day of thine anger; thou hast killed, and not pitied.
Unge og gamle ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet og ikke vist noen nåde.
Unge som gamle ligger på jorden i utplassene, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet, du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet — du har ikke spart.
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet: Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet, og ikke vist nåde.
De unge mennene og de gamle ligger utstrakt på jorden i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er blitt drept med sverdet: du har sendt død over dem på din vredes dag, forårsaket død uten medynk.
Yonge & olde lye behinde the stretes vpon the grounde, my maydens & yonge men are slayne with the swearde: whom thou in the daye of thy wrothfull indignacion hast put to death: Yee euen thou hast put them to death, & not spared them.
The yong and the olde lie on the ground in the streetes: my virgins and my yong men are fallen by the sworde: thou hast slaine them in the day of thy wrath: thou hast killed and not spared.
Young and olde lye thorowe the streetes vpon the grounde, my maydens and young men are slayne with the sworde, whom thou in the day of thy wrathfull indignation hast put to death, yea euen thou hast put them to death, and not spared them.
The young and the old lie on the ground in the streets: my virgins and my young men are fallen by the sword; thou hast slain [them] in the day of thine anger; thou hast killed, [and] not pitied.
The youth and the old man lie on the ground in the streets; My virgins and my young men are fallen by the sword: You have killed them in the day of your anger; you have slaughtered, [and] not pitied.
Lain on the earth `in' out-places have young and old, My virgins and my young men have fallen by the sword, Thou hast slain in a day of Thine anger, Thou hast slaughtered -- Thou hast not pitied.
The youth and the old man lie on the ground in the streets; My virgins and my young men are fallen by the sword: Thou hast slain them in the day of thine anger; thou hast slaughtered, `and' not pitied.
The youth and the old man lie on the ground in the streets; My virgins and my young men are fallen by the sword: Thou hast slain them in the day of thine anger; Thou hast slaughtered, [and] not pitied.
The young men and the old are stretched on the earth in the streets; my virgins and my young men have been put to the sword: you have sent death on them in the day of your wrath, causing death without pity.
The youth and the old man lie on the ground in the streets; My virgins and my young men are fallen by the sword: You have killed them in the day of your anger; you have slaughtered, [and] not pitied.
ש(Sin/Shin) The young boys and old men lie dead on the ground in the streets. My young women and my young men have fallen by the sword. You killed them when you were angry; you slaughtered them without mercy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Du kalte som på en høytidsdag mine fryktede alle veier rundt. Ingen har på Herrens vredes dag riddet eller sluppet unna. De jeg har båret og oppdratt min fiende har fortært.
20Se, Herre, og betrakt til hvem du har gjort slik. Skal kvinner spise sin frukt, sine duggvåte spedbarn? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?
30Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle hennes krigere skal bli stille på den dagen, sier Herren.
21Derfor, overgi deres barn til sulten og la dem falle for sverdet. Må deres koner bli enker og barnløse, og deres menn føle sverdet i døden. Må deres unge menn bli slått ned med sverdet i krigen.
10De eldste av datteren Sion sitter på jorden i stillhet. De har kastet støv på sine hoder og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har senket sine hoder til jorden.
11Mine øyne er utmattet av tårer, mine innvoller er i opprør. Min lever er utøst på jorden for mitt folks barns ødeleggelse, når barn og spedbarn besvimer på byens torg.
12De roper til sine mødre: «Hvor er korn og vin?» Mens de besvimer som døde i byens gater, når de utånder sin sjel i sine mødres armer.
21Tal, så sier Herren: Likene av folkene skal falle som gjødsel på markens overflate, som ensters dissekket korn etter høsteren, uten noen som samler.
25Utenfor skal sverdet drepe, og inne skal det skape frykt; både unge skal gå til grunne, både unge menn og jomfruer, spedbarn og gråhårede menn.
22Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem; deres unge menn skal dø ved sverdet, deres sønner og døtre skal dø av sult.
18Herren er rettferdig, for jeg har trosset hans bud. Hør, alle folkeslag, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
2Du er fylt av skrik, en by av oppstyr, en by av glede. Dine falne er ikke drept med sverd, og de døde er ikke falt i krig.
6Dere har økt antallet av drepte i denne byen og fylt dens gater med døde.
9Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres hyggelige hjem. Fra deres små barn tar dere min pryd bort for alltid.
3Mot buen skal buen spennes, og mot den som kler seg i brynje. Spar ikke på de unge mennene, utrydd hele hæren deres.
4De drepte skal falle i kaldeernes land, og de sårede skal ligge på gatene der.
16Og de mennesker som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater som følger av sult og sverd, uten noen til å begrave dem, dem, deres koner, deres sønner og deres døtre. Jeg vil utøse over dem deres egen ondskap.
17Si dette ordet til dem: Dine øyne skal strømme med tårer dag og natt uten opphør, for jomfruen, mitt folk, er knust med et alvorlig sår, et svært smertelig slag.
19Disse to ting har rammet deg - hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og ruin, hunger og sverd, hvem vil trøste deg?
20Dine sønner har besvimt, de ligger på gatehjørnene som en antilope i nettet, fulle av Herrens vrede, din Guds trussel.
5Og til de andre sa han i mine ører: 'Gå etter ham gjennom byen og slå ned. La ikke deres øyne spare, og vis ingen nåde.'
6'Drep og tilintetgjør gamle, unge, jomfruer, små barn og kvinner, men kom ikke nær noen som har merket. Begynn ved mitt hellige sted.' Så begynte de med de eldste mennene som var foran huset.
7Deretter sa han til dem: 'Gjør huset urent, fyll forgårdene med døde kropper. Gå ut!' Så gikk de ut og slo folk i byen.
17Så sendte han kaldéernes konge mot dem, som drepte deres unge menn med sverd i deres hellige hus, og han viste ingen nåde mot ung mann eller ung kvinne, gammel mann eller gråhåret. Alt ga han i hans hånd.
15Herren forkastet alle mine mektige menn i midten. Han kalte på en festdag for å knuse mine unge menn; Herren har trampet i vinpressen for jomfruen, datter Juda.
2Herren har oppslukt og ikke spart noen boliger i Jakob. Han har rasert i sin vrede datteren Judas festninger, og brakt dem til jorden. Han har vanhelliget rike og fyrster.
6Derfor brant min vrede ut mot byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de ble lagt i ruiner, slik de er den dag i dag.
7Nå sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stor skade mot dere selv ved å utrydde menn og kvinner, barn og spedbarn fra Juda, uten å la noen rest være igjen?
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine krigere i krigen.
9Se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
21Gjør klar et slakteri for hans barn på grunn av deres fedres synd, så de ikke reiser seg igjen og tar landet i eie og fyller verden med byer.
8Sørg, som en ung kvinne i sørgedrakt for sin ungdoms ektemann.
17De unge mennene i Avven og Pi-Beset skal falle for sverdet, og selv skal de gå i fangenskap.
21Du slaktet mine sønner og ga dem bort til dem ved å la dem gå gjennom ilden.
22I dine avskyeligheter og din utukt glemte du ikke de dagene da du var ung, da du var naken og bar og lå der blødende i ditt blod.
24Hvis du låner penger til mitt folk, til den fattige blant dere, skal du ikke være som en pengeutlåner overfor ham, du skal ikke ta renter av ham.
8Derfor, ta på dere sekkestrie, sørg og jamre. For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
21Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vanhelliger mitt helligdoms, din styrkes stolthet, din øyens lyst, din sjels lengsel. Dine sønner og døtre som du har forlatt skal falle for sverdet.
5De kom for å kjempe mot kaldéerne og fylle dem med de dødes kropper, som jeg slo ned i min vrede og i min harme, og for hvem jeg skjulte mitt ansikt på grunn av deres ondskap.
20Bland de drepte med sverd skal de falle. Sverd er gitt; før henne og alle hennes folkemengder bort.
12Er det ingen som bryr seg, alle dere som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min, som ble påført meg, som Herrens vrede brakte på meg på hans vredes dag.
19Men du er kastet bort fra din grav som en foraktet grein, dekket av falne i krigsrustning, kastet ned til steinene i graven, som et overkjørt lik.
14Stå ikke ved veikrysset for å slå ned de som har unnsluppet, og overgi ikke hans overlevende på trengselens dag.
8Deres enker har blitt mange foran meg, mer enn havets sand. Jeg har brakt en ødelegger mot dem ved middagstid, mot moren til de unge menn. På en plutselig måte kastet jeg en by over dem med skrekk.
11Men jeg er full av Herrens vrede, jeg er trett av å holde det inne. «Hell det ut over barna på gater og på de unge mennene i fellesskap, for både mannen og kvinnen, den gamle og den full av dager, skal bli fanget.
33På den dagen skal de slagne av Herren ligge fra jordens ende til jordens ende. De skal ikke sørges over, ikke samles eller begraves. De skal bli som møkk på overflaten av jorden.
14Jeg vil knuse dem, den ene mot den andre, både fedre og sønner, sier Herren. Jeg vil ikke vise medfølelse eller ha nåde, jeg vil ikke spare fra å ødelegge dem.
17Herren har gjort som han hadde planlagt, han har fullført sitt ord som han hadde befalt i gamle dager. Han har rasert og viser ingen nåde. Han har latt fienden glede seg over deg, han har løftet din motstanders horn.
26Datter av mitt folk, kle deg i sekk og rull deg i aske. Gjør sorg som for en enebarn, bitre klager, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.