Klagesangene 3:5
Han har bygd opp mot meg, omkranset meg med bitterhet og møye.
Han har bygd opp mot meg, omkranset meg med bitterhet og møye.
Han har bygget imot meg og omringet meg med bitterhet og møye.
Han bygde en voll mot meg og omringet meg med galle og møye.
Han har bygd murer rundt meg og omringet meg med gift og møye.
Han har reist en mur av smerte rundt meg og viklet meg inn i angst.
Han har bygget imot meg og omringet meg med bitterhet og slit.
Han har bygd en mur rundt meg og omringet meg med bitterhet og nød.
Han bygde opp mot meg og omringet meg med bitterhet og elendighet.
Han har bygget opp mot meg, og omringet meg med bitterhet og slit.
Han har reist seg mot meg og omringet meg med bitterhet og lidelse.
Han har bygget opp mot meg, og omringet meg med bitterhet og slit.
Han har omringet meg med bitterhet og slit.
He has besieged me and surrounded me with bitterness and hardship.
Han har bygget rundt meg og omringet meg med bitterhet og sorg.
Han byggede imod mig, og omringede mig med Galde og Møie.
He hath builded against me, and compassed me with gall and travail.
Han har bygd mot meg og omringet meg med bitterhet og slit.
He has built against me and surrounded me with bitterness and hardship.
He hath builded against me, and compassed me with gall and travail.
Han har bygd mot meg og omgitt meg med bitterhet og slit.
Han har bygd opp mot meg, og omkranset meg med fattigdom og slit.
Han har bygd mot meg og omgitt meg med bitterhet og trengsel.
Han har reist en mur mot meg, sperret meg inne med bitter sorg.
He hath builded against me, and compassed me with gall and travail.
He hath builded against me, and compassed me with gall and travail.
He hath buylded rounde aboute me, & closed me in with gall and trauayle.
He hath builded against me, and compassed me with gall, and labour.
He hath buylded rounde about me, and closed me in with gall and trauaile.
He hath builded against me, and compassed [me] with gall and travail.
He has built against me, and compassed me with gall and travail.
He hath built up against me, And setteth round poverty and weariness.
He hath builded against me, and compassed me with gall and travail.
He hath builded against me, and compassed me with gall and travail.
He has put up a wall against me, shutting me in with bitter sorrow.
He has built against me, and surrounded me with gall and travail.
He has besieged and surrounded me with bitter hardship.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han har ført meg bort og latt meg gå i mørke, uten lys.
3Ja, mot meg vender han sin hånd, alltid om igjen, hele dagen.
4Han har slitt bort mitt kjød og min hud, han har knust mine ben.
6I mørket har han satt meg, som de døde for lenge siden.
7Han har stengt meg inne og latt meg ikke komme ut, han har gjort mine lenker tunge.
9Han har sperret mine veier med hugget stein, mine stier har han forvirret.
10Som en bjørn som lurer, som en løve i skjult bakhold, er han mot meg.
11Mine veier har han avvist og revet sund, han har latt meg stå alene.
12Han spente sin bue og satte meg som et mål for sin pil.
13Han sendte piler inn i mine nyrer fra sitt kogger.
12Jeg var i fred, men han har sønderrevet meg; han grep meg i nakken og knuste meg, han satte meg opp som et mål for seg.
13Hans bueskyttere omringer meg, han gjennomborer mine nyrer uten skånsel, han utgyter min galle på jorden.
14Han bryter meg ned, bristegap etter bristegap; han stormer mot meg som en kriger.
15Han har mettet meg med bitterhet, fylt meg med malurt.
16Han har knust mine tenner med grus, han har dekket meg med aske.
17Du har fjernet fred fra min sjel, jeg har glemt hva godt er.
11Hans vrede brenner mot meg, og han behandler meg som sine fiender.
12Hans soldater kommer sammen og trekker opp sin vei mot meg; de legger leir rundt teltet mitt.
13Han har fjernet mine brødre fra meg, og mine nærmeste kjenner meg ikke lenger.
13Fra det høye sendte han ild dypt i knoklene mine; han satte en snare for føttene mine, vendte meg tilbake, lot meg ligge forlatt, syk hele dagen.
14Han bandt et åk av mine synder; de vevet seg sammen og kom over nakken min. Han brøt min styrke; Herren overga meg i hendene på dem jeg ikke kan stå imot.
8Han har sperret veien min så jeg ikke kan gå videre, og lagt mørke på stiene mine.
9Han har tatt fra meg min ære og fjernet kronen fra hodet mitt.
3Fienden har forfulgt meg, han har knust mitt liv ned til jorden. Han har latt meg bo i mørket som de som har vært døde for evig.
4Min ånd er nedslått i meg, mitt hjerte er forferdet i mitt indre.
7Men nå har Gud utmattet meg; han har gjort hele min krets øde.
8Han har gjort meg rynkete og står som et vitne mot meg, og min elendighet reiser seg og vitner mot meg for mitt ansikt.
9I sin vrede river han i stykker meg og hater meg; han skjærer tenner mot meg, min motstander stirrer stygt på meg.
10De har gapet mot meg med munnen, med hån slår de meg på kinnet; de samler seg mot meg.
53De kastet meg i groper og dekket meg med stein.
10"Se, han finner fordommer mot meg; han regner meg som sin fiende."
11"Han setter mine føtter i blokken, han vokter alle mine veier."
18Han lar meg ikke få puste, men fyller meg med bitterhet.
6Han har satt meg til et eksempel blant folkeslagene, jeg er blitt en spott for folk.
3Med hatfulle ord omringer de meg, uten grunn kjemper de mot meg.
19Husk min lidelse og min hjemløshet, malurt og besværet.
16Min styrke er tørket bort som et potteskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du legger meg ned i dødsstøv.
3Hør meg og svar meg. Min uro får meg til å klage og sørge.
4Av fiendens røst, på grunn av de ondes undertrykkelse. De kaster elendighet over meg og forfølger meg i vrede.
10Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød; mitt øye, min sjel og mitt indre er svekket av sorg.
15Men når jeg snublet, gledet de seg og samlet seg; mot meg samlet de seg i skulthet, jeg visste det ikke; de rev og slet uten stans.
3På ryggen min har plogmenn pløyd og gjort sine furer lange.
6vit da at Gud har vanskjøttet meg og omringet meg med sitt nett.
21De har hørt mine sukk, ingen trøster meg. Alle mine fiender har hørt min motgang, de er glade fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen som du annonserte, og de ble som jeg.
16Og nå er sjelen min utøst over meg, mine elendighets dager holder meg fast.
17Din vrede har gått over meg, dine redsler har utslettet meg.
11For han har brutt opp min streng, forløst min ydmykhet, og de kaster bort sitt tøy mot meg.
13De har gjort det som er rett mot meg uklart, og til min ruin bidrar de, dog er det ingen som hjelper dem.
18Med stor styrke endrer min klede seg, det omgir meg som halsen på kappen min.
5Dødens bånd omsluttet meg, elver av ondskap skremte meg.