Malaki 3:14
Dere har sagt: 'Det er forgjeves å tjene Gud. Hva gagner det at vi holder hans forskrifter, og at vi går sorgfulle for Herren, Allhærs Gud?'.
Dere har sagt: 'Det er forgjeves å tjene Gud. Hva gagner det at vi holder hans forskrifter, og at vi går sorgfulle for Herren, Allhærs Gud?'.
Dere sier: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva vinning har vi av å holde hans forskrift og at vi har gått i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
Dere sier: «Det er nytteløst å tjene Gud. Hva vinning har vi av å holde hans påbud og gå i sørgedrakt for Herren, Allhærs Gud?»
Dere sier: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva har vi igjen for at vi har holdt hans forskrifter og gått i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
Dere har sagt: Det er meningsløst å tjene Gud. Hva har vi å vinne ved å holde hans bud og gå i sorgdrakt foran Herren, hærskarenes Gud?
Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud, hva nytte har vi av å holde hans forskrifter eller å gå med sorg for Herren, hærskarenes Gud?
Dere har sagt: Det er meningsløst å tjene Gud; hva har vi å vinne ved å holde hans bud og gå sorgfullt foran HERREN over hærer?
Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva vinning har vi av å holde hans påbud og gå i sørgeklær for Herren, hærskarenes Gud?
Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud: og hva nytte er det at vi har holdt hans forskrifter, og har vandret sorgfullt foran Herren over hærskarene?
Dere har sagt at det er forgjeves å tjene Gud; hva får vi da ut av å holde hans bud og vandre sørgmodig foran HERRENS hærskarer?
Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud: og hva nytte er det at vi har holdt hans forskrifter, og har vandret sorgfullt foran Herren over hærskarene?
Dere sier: «Å tjene Gud er forgjeves. Hva har vi igjen for å oppfylle hans krav og for å gå sorgfulle for Herrens, hærskarenes Guds åsyn?»
You have said, 'Serving God is futile. What profit is there in keeping his requirements or walking mournfully before the Lord of Hosts?
Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva har vi fått ut av å holde hans forskrifter eller å gå i sorgklær for hans ansikt, hærskarenes Gud?
I sagde: (Det er) forfængeligt at tjene Gud, og hvad Vinding (er derved), at vi tage vare paa hans Varetægt, og at vi gaae i Sørgeklæder for den Herre Zebaoths Ansigt?
Ye have said, It is vain to serve God: and what profit is it that we have kept his ordinance, and that we have walked mournfully before the LORD of hosts?
Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud; hva nytte har vi av å holde hans forskrifter og å vandre med sorg for Herrens, hærskarenes Guds, åsyn?
You have said, 'It is vain to serve God: and what profit is it that we have kept his ordinance, and that we have walked mournfully before the LORD of hosts?'.
Ye have said, It is vain to serve God: and what profit is it that we have kept his ordinance, and that we have walked mournfully before the LORD of hosts?
Dere har sagt: 'Det er forgjeves å tjene Gud'; og 'Hva har vi fått ut av å holde hans bud og av å vandre sørgmodig for Herren, hærskarenes Gud?
Dere har sagt: 'Det er nytteløst å tjene Gud! Hva får vi igjen for å holde hans bud og gå ydmykt for Gud, hærskarenes Herre?'
Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva nytte har vi av å holde hans befalinger og vandre med sorg for Herren over hærskarene?
Dere har sagt: Det er til ingen nytte å tjene Gud. Hva har vi fått ut av å holde hans bud og gå i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
Ye haue sayed: It is but lost laboure, to serue God: What profit haue we for kepynge his commaundementes, and for walkinge humbly before the LORDE off hoostes?
Ye haue saide, It is in vaine to serue God: and what profite is it that we haue kept his commandement, and that we walked humbly before the Lord of hostes?
Ye haue saide: it is but vayne to serue God, and what profite is it that we haue kept his commaundement, & that we haue walked humbly before the face of the Lorde of hoastes?
Ye have said, It [is] vain to serve God: and what profit [is it] that we have kept his ordinance, and that we have walked mournfully before the LORD of hosts?
You have said, 'It is vain to serve God;' and 'What profit is it that we have kept his charge, and that we have walked mournfully before Yahweh of Hosts?
Ye have said, `A vain thing to serve God! And what gain when we kept His charge? And when we have gone in black, Because of Jehovah of Hosts?
Ye have said, It is vain to serve God; and what profit is it that we have kept his charge, and that we have walked mournfully before Jehovah of hosts?
Ye have said, It is vain to serve God; and what profit is it that we have kept his charge, and that we have walked mournfully before Jehovah of hosts?
You have said, It is no use worshipping God: what profit have we had from keeping his orders, and going in clothing of sorrow before the Lord of armies?
You have said, 'It is vain to serve God;' and 'What profit is it that we have followed his instructions, and that we have walked mournfully before Yahweh of Armies?
You have said,‘It is useless to serve God. How have we been helped by keeping his requirements and going about like mourners before the LORD of Heaven’s Armies?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Dere har talt sterke ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: 'Hva har vi snakket mot deg?'.
17Dere har tynget Herren med deres ord. Dere sier: «Hvordan har vi tynget ham?» Ved å si: «Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem har han behag», eller: «Hvor er dommens Gud?»
12Men dere vanhelliger det når dere sier: 'Herrens bord er besmittet, og offerets mat er foraktelig.'
13Dere sier også: 'Hvor trykkende det er!' Og dere blåser det bort, sier Herren over hærskarene. Dere bringer til offertjenesten det som er røvet, det halte og det syke. Skal jeg akseptere det fra deres hånd? sier Herren.
14Forbannet være den bedragerske, som har en hann i sin flokk, men lover og ofrer et skadet dyr til Herren. For jeg er en stor konge, sier Herren over hærskarene, og mitt navn er forferdelig blant nasjonene.
15Hva er Den Allmektige slik at vi skulle tjene ham? Og hva ville vi tjene på å henvende oss til ham?
9For han har sagt: En mann har ingen nytte av å behage Gud.
13Se, er det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folk strever for ilden, og folk sliter seg ut for ingenting?
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Om jeg er far, hvor er da min ære? Og om jeg er herre, hvor er da min frykt, sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere spør: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
7Ved å bære fram uren mat på mitt alter. Og dere spør: 'Hvordan har vi vanhelliget deg?' Ved å si: 'Herrens bord er foraktelig.'
8Når dere bærer fram et blindt dyr som offer, er det ikke ondt? Når dere bærer fram et halt eller sykt dyr, er det ikke ondt? Gi det til din guvernør! Vil han bli fornøyd med det, eller vil han ta imot deg med velvilje? sier Herren over hærskarene.
9Nå, vær så snill og be til Gud at han må nåde dere! Slik har det vært fra deres hender. Vil han ta imot dere med velvilje? sier Herren over hærskarene.
10Hvem blant dere vil stenge dørene, for at dere ikke skal tenne ild på mitt alter forgjeves? Jeg har ingen glede i dere, sier Herren over hærskarene, og jeg vil ikke ta imot noe offer fra deres hender.
15Og nå ser vi de stolte som blir lykkelige; de som gjør urett, reiser seg, ja, de frister Gud og slipper unna.
12Når dere kommer for å vise dere for mitt ansikt, hvem har krevd dette av dere, å tråkke ned mine forgårder?
5Og nå sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
6Dere sår mye, men høster lite. Dere spiser, men blir ikke mette. Dere drikker, men får ikke nok. Dere kler dere, men ingen blir varm. Og den som tjener penger, gjør det for en lomme med hull.
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
3Hvorfor faster vi, men du ser ikke? Hvorfor setter vi oss selv i nød, men du legger ikke merke til det? På deres fastedag fortsetter dere nemlig med å søke deres lyster og undertrykke alle arbeidere.
13Og dette er det andre som dere gjør: dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og klaging, fordi han ikke lenger vender seg til deres offer eller tar imot det med velvilje fra deres hånd.
7Fra deres fedres dager har dere vendt dere bort fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så skal jeg vende meg til dere, sier Herren, Allhærs Gud. Men dere spør: 'Hvordan skal vi vende tilbake?'.
8Kan en menneske røve fra Gud? Likevel røver dere fra meg. Men dere sier: 'Hvordan har vi røvet fra deg?' I tienden og offergavene.
5Så sier Herren: 'Hva urett fant dine fedre i meg, siden de fjernet seg fra meg og fulgte tomme avguder og ble tomme selv?'
7Men dere har ikke hørt på meg, sier Herren, slik at dere gjør meg vred med deres egne henders verk til deres eget onde.
10Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren sagt alt dette store onde mot oss? Hva er vårt misgjerning, eller hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?
9Dere forventet mye, men se, det ble lite. Når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver av dere er opptatt med sitt eget hus.
18Var det ikke slik deres fedre gjorde, som førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og dere legger til mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!
14Derfor var Herren våken over katastrofen og brakte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjorde, men vi har ikke hørt hans røst.
8Hvordan kan dere si: 'Vi er vise, og Herrens lov er hos oss'? Men se, i så fall har de vise forfalsket det med løgnens penn.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel blitt trett av Sion? Hvorfor har du slått oss så vi ikke får noen helbredelse? Vi håper på fred, men intet godt kommer; og på legedommens tid, men se, da er det redsel!
17Men han sa: 'Dere er late, late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.'
12Se, dere har alle sett det selv; hvorfor taler dere tomme ord?
29Hvorfor vil dere strid med meg? Dere har alle gjort opprør mot meg, sier Herren.
17Jeg slo dere med frost og rust og hagl i alt deres henders arbeid, men dere vendte dere ikke til meg, sier Herren.
13Dere som gleder dere over intet og sier: 'Har vi ikke skaffet oss horn ved vår egen styrke?'.
8Men dere har veket av fra veien; dere har forårsaket at mange snubler i loven; dere har fordervet Levi-pakten, sier Herren, hærskarenes Gud.
9Derfor har jeg også gjort dere foraktede og ydmykede for hele folket, fordi dere ikke holder mine veier, men favoriserer personer i loven.
5Hva vil dere gjøre på høytidens dag og på Herrens festdag?
11Bytter et folk sine guder, selv om de ikke er guder? Men mitt folk har byttet ut sin ære mot det som ikke kan hjelpe.
21Vend dere ikke til tomme avguder som hverken kan gagne eller frelse dere, for de er tomhet.
3For du spør: Hva gagner det deg? Hva hjelper det meg å ikke synde?
9Hva nytte har den arbeidende av det han strever med?
19Når dere da spør: 'Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?' skal du svare dem: 'Slik som dere har forlatt meg og tjent fremmede guder i deres land, skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.'
8Men se, dere stoler på løgnens ord, som ikke kan gagne dere.
11Dets ledere dømmer for bestikkelser, dets prester underviser for betaling, og dets profeter spår for penger, men de støtter seg på Herren og sier: Er ikke Herren blant oss? Ingen ulykke skal ramme oss.
13Kle dere i sørgeklær og klag, prester, sørg, alterets tjenere, kom, bli værende natten over i sørgeklær, dere som tjener min Gud, for offer og drikkoffer er stanset i Guds hus.
16Er ikke maten borte foran øynene våre, og gleden og jubelen fra Guds hus?
40La oss undersøke våre veier og granske dem, og komme tilbake til Herren.
10Vi har ikke lystret Herrens, vår Guds, røst, så vi har ikke fulgt hans lover som han ga oss ved sine tjenere, profetene.
12De fornektet Herren og sa: 'Det er ikke han som gjør dette. Ondskap skal ikke komme over oss. Vi skal ikke se sverd og hungersnød.'