Mika 4:9
Hvorfor roper du nå høyt, hvorfor er det et kongeløst råd innenfor deg? Fødselssmerter har grepet deg som en kvinne i fødsel.
Hvorfor roper du nå høyt, hvorfor er det et kongeløst råd innenfor deg? Fødselssmerter har grepet deg som en kvinne i fødsel.
Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
Nå, hvorfor skriker du høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått tapt, siden veer har grepet deg som en fødende kvinne?
Nå, hvorfor skriker du av nød? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått tapt, siden smerten griper deg som en kvinne i barnsnød?
Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge? Har du mistet dine rådgivere, slik at du føler smerte som en kvinne i fødsel?
Hvorfor roper du nå høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått bort? For smerten har grepet deg som en fødende kvinne.
Hvorfor roper du så høyt? Er det ingen konge i deg? Har ditt råd sviktet? For fødselsrier har grepet deg som en kvinne i fødsel.
Hvorfor skriker du høyt nå? Er det ingen konge hos deg? Har din rådgiver gått bort, siden smerte har grepet deg som en kvinne i fødsel?
Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
Hvorfor roper du så høylytt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått tapt? For smerter har besatt deg, som en kvinne i fødestadiet.
Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
Hvorfor skriker du nå så høyt? Er det ingen konge hos deg, eller er din rådgiver gått bort, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
Why do you now cry aloud? Is there no king among you? Has your counselor perished, that pain seizes you like a woman in labor?
Hvorfor roper du så høyt nå? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort, siden smerten har grepet deg som en kvinne i fødselsveer?
Nu, hvorfor raaber du saare? er der ingen Konge udi dig? er din Raadgiver omkommen, fordi Smerte haver betaget dig, som hendes, der føder?
Now why dost thou cry out aloud? is there no king in thee? is thy counseller perished? for pangs have taken thee as a woman in travail.
Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge, eller har din rådgiver forsvunnet, siden smertene har grepet deg som en fødende kvinne?
Now why do you cry out aloud? Is there no king in you? Has your counselor perished? For pangs have taken you like a woman in labor.
Now why dost thou cry out aloud? is there no king in thee? is thy counsellor perished? for pangs have taken thee as a woman in travail.
Hvorfor roper du høyt nå? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått bort, siden du har så sterke smerter som en kvinne i fødselsve?
Hvorfor roper du nå? Er det ingen konge hos deg? Har din rådgiver gått til grunne, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
Hvorfor roper du nå høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet, siden smerter griper deg som en fødende kvinne?
Hvorfor roper du så høyt nå? Har du ingen konge, har din rådgiver gått til grunne, så smertene tar deg som en fødende kvinne?
Now why dost thou cry out aloud? Is there no king in thee, is thy counsellor perished, that pangs have taken hold of thee as of a woman in travail?
Now why dost thou cry out aloud? is there no king in thee? is thy counsellor perished? for pangs have taken thee as a woman in travail.
Why the art thou now so heuy? is there no kynge in the? are thy councelers awaye that thou art so payned, as a woman in hir trauayle?
Nowe why doest thou crie out with lamentation? is there no King in thee? is thy counseller perished? for sorowe hath taken thee, as a woman in trauaile.
Why then doest thou crye and lament? is there no king in thee? are thy counsellers perished, that thou art so payned as a woman in her trauaile?
Now why dost thou cry out aloud? [is there] no king in thee? is thy counsellor perished? for pangs have taken thee as a woman in travail.
Now why do you cry out aloud? Is there no king in you? Has your counselor perished, That pains have taken hold of you as of a woman in travail?
Now, why dost thou shout aloud? A king -- is there none in thee? Hath thy counsellor perished, That taken hold of thee hath pain as a travailing woman?
Now why dost thou cry out aloud? Is there no king in thee, is thy counsellor perished, that pangs have taken hold of thee as of a woman in travail?
Now why dost thou cry out aloud? Is there no king in thee, is thy counsellor perished, that pangs have taken hold of thee as of a woman in travail?
Now why are you crying so loudly? is there no king in you? has destruction come on your wise helper? so that pains have taken you like the pains of a woman in childbirth:
Now why do you cry out aloud? Is there no king in you? Has your counselor perished, that pains have taken hold of you as of a woman in travail?
Jerusalem, why are you now shouting so loudly? Has your king disappeared? Has your wise leader been destroyed? Is this why pain grips you as if you were a woman in labor?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Vri deg i smerte og skrik, datter Sion, som en kvinne i fødsel, for nå må du dra ut av byen og bo på marken. Du skal dra til Babel, der skal du bli reddet, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hender.
11Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg, de sier: La henne bli vanæret, la vårt øye fryde seg over Sion.
31For jeg har hørt en stemme som fra en kvinne i fødsel, smerte som hos en førsteføderske, datteren Sions stemme som sukker. Hun strekker hendene ut. 'Ve meg, for min sjel svinner bort på grunn av drapsmenn.'
23Du som bor på Libanon, som bygger reir blant sedrene; hvordan skal du stønne når smertene kommer over deg, som fødselsveer?
21Hva vil du si når han setter ansvarlige over deg, dem du selv lærte opp til å være dine ledere? Vil ikke smerter gripe deg som en kvinnes veer?
17Som en gravid kvinne nær fødselens tid, som er i smerte og roper i sine veer, slik var vi foran ditt ansikt, Herre.
18Vi har vært med barn, vi har hatt smerter; vi fødte vind; vi kunne ikke bringe frelse til jorden, og verdens innbyggere falt ikke.
5For så sier Herren: Vi har hørt et skremmende rop, frykt og ingen fred.
6Spør og se om en mann kan føde! Hvorfor ser jeg alle menn med hendene på hoftene som en kvinne i fødsel, og hvorfor er alle ansikter bleke?
18Det er ingen som leder henne blant alle sønnene hun har født, ingen som holder henne i hånden blant alle sønnene hun har oppdratt.
19Disse to ting har rammet deg - hvem skal sørge med deg? Ødeleggelse og ruin, hunger og sverd, hvem vil trøste deg?
16For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye strømmer over av vann, fordi trøsteren er fjern fra meg, den som kan gi meg liv igjen. Mine barn er forlatt fordi fienden vant.
17Sion strekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt at Jakob skal være omringet av sine fiender. Jerusalem er blitt en avsky blant dem.
24Vi har hørt ryktet om dem; våre hender blir svake. Angst har grepet oss, lidelsen som hos en fødende kvinne.
3Derfor er mine hofter fylt av smerte, sammentrekningene har grepet meg som en fødselshjelpen kvinne, jeg vrir meg i smerte ved å høre, jeg er forferdet ved å se.
19Folket mitts rop høres fra et fjernt land: 'Er ikke Herren i Sion? Er ikke kongen hennes hos henne?' Hvorfor har de provosert meg med sine graverte bilder, med fremmede tomheter?
15Hvorfor roper du over din skade, din smerte er uhelbredelig? På grunn av dine mange misgjerninger og dine tallrike synder har jeg gjort dette mot deg.
8Og du, vakttårn for hjorden, åsen til datteren Sion, til deg skal det første herredømmet komme, rikets herredømme til Jerusalems datter.
12De roper til sine mødre: «Hvor er korn og vin?» Mens de besvimer som døde i byens gater, når de utånder sin sjel i sine mødres armer.
13Hva skal jeg sverge over deg, hva skal jeg sammenligne deg med, datter Jerusalem? Hva skal jeg likne deg med, så jeg kan trøste deg, Sions jomfru? For din skade er stor som havet; hvem kan helbrede deg?
1Hvordan sitter byen så øde, som en gang var full av folk! Hun er blitt som en enke, hun som var stor blant folkene, hun som var dronning blant provinsene, er blitt tvunget til å betale skatt.
2Hun gråter bittert om natten, tårene renner nedover kinnene. Ingen er der til å trøste henne blant alle hennes elskere. Alle hennes venner har sviktet henne, blitt hennes fiender.
3Juda er gått i eksil på grunn av nød og hardt arbeid. Hun bor blant folkene, finner ingen hvile. Forfølgerne har innhentet henne i trengslens tid.
4Veiene til Sion sørger, for ingen kommer til høytidene lenger. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, jomfruene er i sorg, og hun selv er i bitter sorg.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folk.
19Hør derfor, kvinner, Herrens ord! Og la deres ører ta imot hans munns ord. Lær deres døtre å sørge, og hver kvinne sin nabo en klagesang.
20For døden har steget inn gjennom våre vinduer og inn i våre borger for å utrydde barna ute og de unge fra gate.
14Lenge har jeg vært stille, taus og holdt meg tilbake. Nå skal jeg rope som en fødende kvinne, jeg skal gispe og stønne samtidig.
26Og hennes porter skal sørge og klage, og hun vil sitte forlatt på bakken.
43Babylons konge har hørt rapporten om dem, og hans hender er meget svake, en angst har grepet ham, smerte som hos en fødende kvinne.
7Før hun følte veer, fødte hun; før smertene kom over henne, fikk hun en sønn.
8Hvem har hørt noe slikt? Hvem har sett noe lignende? Kan et land fødes på én gang, eller kan en nasjon bli født på en gang? For straks Sion fikk veer, fødte hun sine barn.
9Skulle jeg åpne morslivet uten å la fødselen fullbyrdes? sier Herren. Eller skulle jeg som bringer fødselen, la den bli holdt tilbake? sier din Gud.
12Er det ingen som bryr seg, alle dere som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min, som ble påført meg, som Herrens vrede brakte på meg på hans vredes dag.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel blitt trett av Sion? Hvorfor har du slått oss så vi ikke får noen helbredelse? Vi håper på fred, men intet godt kommer; og på legedommens tid, men se, da er det redsel!
13Fødselssmerter kommer over ham; han er en sønn uten forstand, for når tiden var inne, stod han ikke i åpningen til fødsel.
1Juble, du ufruktbare som ikke har født; bryt ut i jubel og rop av glede, du som ikke har vært i fødselsveer! For de ensommes barn er flere enn de som har mann, sier Herren.
5Sitt i stillhet og trå inn i mørket, datter av Kaldea. For du skal ikke lenger kalles dronningen over kongerikene.
9Hennes skitt sitter i faldene hennes; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hun falt fjellvidt, og ingen trøster henne. 'Se, Herre, min nød, for fienden triumferer!'
5Hvem vil vise medynk med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende om og spørre deg om fred?
1Gå ned og sett deg i støvet, du jomfru datter av Babylon. Sett deg på bakken uten trone, datter av Kaldea. For du skal ikke lenger kalles myk og delikat.
7Og se, engelen som talte med meg, gikk frem, og en annen engel gikk ut for å møte ham.
20Se, Herre, og betrakt til hvem du har gjort slik. Skal kvinner spise sin frukt, sine duggvåte spedbarn? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?
19For folket skal bo i Zion, i Jerusalem. Du skal gråte ingen tåre mer. Når han hører til ditt rop, vil han være nådig mot deg, han vil bønnhøre din rop.
21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og alene, landsforvist og bortdrevet. Hvem har oppdratt disse for meg? Jeg var alene igjen, hvor var de?
4Hvorfor skryter du av dalene, din flyktige datter, du som stoler på skatter, sier: Hvem kan komme mot meg?
5Men nå har det kommet over deg, og du blir utmattet; det rammer deg, og du blir skremt.
10Plundre sølv, plundre gull! Det finnes ingen ende på skatten, det er rikdom fra alle dyrebare skatter.