Nehemja 11:2
Og folket velsignet alle mennene som frivillig tilbød seg å bo i Jerusalem.
Og folket velsignet alle mennene som frivillig tilbød seg å bo i Jerusalem.
Folket velsignet alle mennene som av fri vilje hadde meldt seg til å bo i Jerusalem.
Folket velsignet alle mennene som frivillig påtok seg å bo i Jerusalem.
Folket velsignet alle mennene som frivillig tilbød seg til å bo i Jerusalem.
Folket velsignet alle de mennene som villig bosatte seg i Jerusalem.
Folket velsignet alle mennene som villig tilbød seg å bosette seg i Jerusalem.
Og folket velsignet alle mennene som frivillig meldte seg til å bo i Jerusalem.
Folket velsignet alle de menn som frivillig ønsket å bo i Jerusalem.
Og folket velsignet alle mennene som frivillig tilbød seg å bo i Jerusalem.
Og folket velsignet alle menn som frivillig tilbød seg å bo i Jerusalem.
Og folket velsignet alle mennene som frivillig tilbød seg å bo i Jerusalem.
Folket velsignet alle mennene som frivillig valgte å bo i Jerusalem.
The people praised all those who willingly volunteered to live in Jerusalem.
Folket velsignet alle mennene som frivillig tilbød seg å bo i Jerusalem.
Og Folket velsignede alle de Mænd, som vare villige til at boe i Jerusalem.
And the people blessed all the men, that willingly offered themselves to dwell at Jerusalem.
Folket velsignet alle de menn som frivillig tilbød seg å bo i Jerusalem.
And the people blessed all the men who willingly offered themselves to live at Jerusalem.
And the people blessed all the men, that willingly offered themselves to dwell at Jerusalem.
Folket velsignet alle de menn som villig tilbød seg å bo i Jerusalem.
Folket velsignet alle mennene som frivillig tilbød seg å bo i Jerusalem.
Folket velsignet alle mennene som villig tilbød seg selv til å bo i Jerusalem.
Og folket velsignet alle menn som frivillig tilbød seg å bo i Jerusalem.
And the people blessed all the men that willingly offered themselves to dwell in Jerusalem.
And ye people thanked all the men that were willinge to dwell at Ierusalem.
And the people thanked all the men that were willing to dwell in Ierusalem.
And the people thanked all the men that were willing to dwel at Hierusale.
And the people blessed all the men, that willingly offered themselves to dwell at Jerusalem.
The people blessed all the men who willingly offered themselves to dwell in Jerusalem.
and the people give a blessing to all the men who are offering themselves willingly to dwell in Jerusalem.
And the people blessed all the men that willingly offered themselves to dwell in Jerusalem.
And the people blessed all the men that willingly offered themselves to dwell in Jerusalem.
And the people gave a blessing to all the men who were freely offering to take up their places in Jerusalem.
The people blessed all the men who willingly offered themselves to dwell in Jerusalem.
The people gave their blessing on all the men who volunteered to settle in Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nå bodde lederne av folket i Jerusalem, og resten av folket kastet lodd for å bringe én av ti til å bo i Jerusalem, den hellige byen, mens de ni andre ble værende i andre byer.
3Dette er lederne av provinsen som bodde i Jerusalem. I byene i Juda bodde hver mann på sitt eiendomsområde: Israel, prestene, levittene, tempeltjenerne og etterkommerne av Salomos tjenere.
3Hvem blant dere tilhører hans folk? Måtte hans Gud være med ham, og la ham dra opp til Jerusalem i Juda og bygge Herrens hus, Israels Gud. Han er Gud, og hans hus er i Jerusalem.
4Og enhver som er blitt igjen på alle steder hvor han bor som fremmed, skal bli bistått av folket der med sølv og gull, med eiendeler og med husdyr, i tillegg til frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.
5Da reiste familieoverhodene seg i Juda og Benjamin, prestene og levittene, alle hvis ånd Gud hadde vekket til å dra opp for å bygge Herrens hus som er i Jerusalem.
6Og alle som var rundt dem støttet dem med redskaper av sølv, med gull, med eiendeler og med husdyr og med dyrebare gaver, i tillegg til alt som ble gitt frivillig.
68Noen av lederne av familiene ga gaver til Guds hus for å gjenreise det på sitt sted.
6Da gav lederne for fedrenes hus, Israels stammehøvdinger, øverstemennene for tusen og for hundre, og lederne for kongens arbeid seg frivillig.
70Prestene, levittene, noen av folket, sangerne, dørvokterne og tempeltjenerne slo seg ned i sine byer, og hele Israel i sine byer.
2De første som slo seg ned igjen i sine eiendommer og byer var israelittene, prestene, levittene og tempeltjenerne.
3I Jerusalem bodde det folk fra Juda, Benjamin, Efraim og Manasse.
15Og ta med det sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt til Israels Gud, som bor i Jerusalem.
16Og alt sølv og gull som du finner i provinsen Babel, sammen med frivillige gaver fra folket og prestene, er til Guds hus i Jerusalem.
1Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i sine byer, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
9Folket gledet seg over å gi frivillig, fordi de med et helt hjerte gav til Herren. Også David, kongen, var fylt av stor glede.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt dette i kongens hjerte for å ære Herrens hus som er i Jerusalem!
4Byen var vidstrakt og stor, men det var få mennesker i den og husene var ikke bygd opp.
4Han befalte folket som bodde i Jerusalem å gi prestene og levittene de delene som tilkom dem, så de kunne ivareta Herrens lov.
20Resten av israelittene, prestene og levittene, bodde i alle Judas byer, hver på sin arv.
16Etter dem kom fra alle Israels stammer de som ga sitt hjerte til å søke Herren, Israels Gud, til Jerusalem for å ofre til Herren, deres fedres Gud.
9Mitt hjerte er med Israels ledere, de frivillige blant folket. Lov Herren!
25Hele Juda-forsamlingen gledet seg, prestene, levittene, og hele forsamlingen som var kommet fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land og som bodde i Juda.
43Den dagen ofret de store offer og gledet seg, for Gud hadde gitt dem stor glede. Også kvinnene og barna gledet seg, og Jerusalems glede kunne høres langt borte.
44Den dagen ble menn innsatt som hadde tilsyn med forrådskammerne, for å ta imot offergavene, førstegrøden og tiendene til lovens foreskrevne avgiver, fra markene i byene, til prester og levitter. Juda gledet seg over tjenestene til prestene og levittene som sto der.
21Velsignet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem! Halleluja!
40Så ble de to takkeprosesjonene stående ved Guds hus, og jeg og halvparten av magistratene med meg.
27Ved innvielsen av Jerusalems mur kalte de levittene fra alle deres bosteder for å bringe dem til Jerusalem for å holde innvielse med glede og lovprisning, med sang, cymbaler, harper og lyrer.
1Dette er de folkene fra provinsen som vendte tilbake fra eksil, de som kong Nebukadnesar av Babylon hadde ført bort til Babylon, og de dro tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin egen by.
2De kom med Serubabel, Jesjua, Nehemja, Seraja, Re'elaja, Mordekai, Bilsjan, Mispar, Bigvai, Rehum og Baana. Dette er antallet av Israels folk:
11Der skal folk bo, og det skal aldri mer være bannlyst, og Jerusalem skal bo trygt.
25For David sa: «Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk hvile, og han vil bo i Jerusalem for alltid.»
6Dette er folkene fra provinsen som dro opp fra fangenskapet, som kong Nebukadnesar av Babylon hadde bortført, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by.
7De som kom med Serubabel, Jeshua, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum og Baana. Antallet av Israels folk var følgende:
4David dro så med hele Israel til Jerusalem, som er Jebus. Der var jebusittene, innbyggerne i landet.
27Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket, og deres stemme ble hørt, og bønnen deres nådde opp til hans hellige bolig i himmelen.
11Men noen menn fra Aser, Manasse og Sebulon ydmyket seg og kom til Jerusalem.
12Også i Juda var Guds hånd virksom for å gi dem ett hjerte til å følge kongens og ledernes påbud etter Herrens ord.
2De dro rundt i Juda og samlet levittene fra alle byene i Juda og lederne for Israels familier. Så kom de til Jerusalem.
9Da samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem på den tyvende dagen i den niende måneden. De satt på den åpne plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av regnværet.
7Det ble utropt i Juda og Jerusalem at alle landflyktningene skulle samles i Jerusalem.
18For du har ingen glede av offer; ellers ville jeg gi det. Du har ingen glede av brennoffer.
25Jeg veide opp for dem sølvet, gullet og de hellige redskapene, som var Guds huste, frambåret av kongen, hans rådgivere, hans ledere, og all Israel som var til stede.
13Prester og levitter fra hele Israel kom til ham, fra alle deres grenser.
6Be om fred for Jerusalem, måtte de som elsker deg ha det godt.
24Juda skal bo der, og alle byene sammen, jordbrukere og de som reiser med hjorder.
28Dette er overhodene for sine familier i slektene deres, de var høvdinger som bodde i Jerusalem.