Nehemja 13:21
Men jeg advarte dem og sa: ''Hvorfor overnatter dere mot muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere!'' Etter det kom de ikke mer på sabbaten.
Men jeg advarte dem og sa: ''Hvorfor overnatter dere mot muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere!'' Etter det kom de ikke mer på sabbaten.
Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere ved muren? Gjør dere dette igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
Jeg advarte dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør dette igjen, legger jeg hånd på dere! Fra den gangen kom de ikke mer på sabbaten.
Jeg advarte dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Gjør dere dette igjen, skal jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
Da advarte jeg dem og sa: «Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg ta grep mot dere.» Fra den tiden kom de ikke på sabbatsdagen.
Da irettesatte jeg dem og sa til dem: Hvorfor slår dere leir rundt muren? Dersom dere gjør dette igjen, vil jeg legge hendene på dere. Fra den tid kom de ikke mer på sabbaten.
Så vitnet jeg mot dem og sa, Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør dette igjen, vil jeg gripe fatt i dere. Fra da av kom de ikke mer på sabbaten.
Jeg advarte dem og sa: Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør dette igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra da av kom de ikke på sabbaten.
Da advarte jeg dem og sa: Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, skal jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
Da protesterte jeg mot dem og sa: «Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg gripe dere.» Fra den tid av kom de ikke lenger på sabbaten.
Da advarte jeg dem og sa: Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, skal jeg legge hånd på dere. Fra den tiden kom de ikke mer på sabbaten.
Jeg irettesatte dem og sa til dem: "Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere." Fra den tid kom de ikke lenger på sabbaten.
But I warned them and said, "Why are you spending the night by the wall? If you do this again, I will lay hands on you." From that time on, they did not come on the Sabbath.
Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør dette en gang til, vil jeg gå til angrep på dere. Fra da av kom de ikke på sabbaten.
Da vidnede jeg for dem og sagde: Hvorfor bleve I om Natten tvært over for Muren? gjøre I det anden Gang, da skal jeg lægge Haand paa eder; fra den samme Tid kom de ikke om Sabbaten.
Then I testified against them, and said unto them, Why lodge ye about the wall? if ye do so again, I will lay hands on you. From that time forth came they no more on the sabbath.
Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor setter dere opp leir ved muren? Om dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra da av kom de ikke mer på sabbaten.
Then I warned them, and said to them, Why do you spend the night around the wall? If you do so again, I will lay hands on you. From that time on they came no more on the Sabbath.
Then I testified against them, and said unto them, Why lodge ye about the wall? if ye do so again, I will lay hands on you. From that time forth came they no more on the sabbath.
Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere. Fra den tid kom de ikke mer på sabbaten.
Jeg advarte dem og sa: "Hvorfor overnatter dere utenfor muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere." Fra da av kom de ikke mer på sabbaten.
Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere rundt muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hender på dere. Fra den tid kom de ikke mer på sabbaten.
Da vitnet jeg mot dem og sa: Hvorfor sover dere ved muren? Hvis dere gjør dette igjen, vil jeg la dere bli tatt til fange. Fra da av kom de ikke igjen på sabbaten.
Then reproued I them sore, & sayde vnto them: Why tary ye all night aboute the wall? Yf ye do it once agayne, I wil laye handes vpon you. From that tyme forth came they nomore on the Sabbath.
And I protested among them, and said vnto them, Why tary ye all night about the wall? If ye do it once againe, I will lay hands vpon you. from that time came they no more on the Sabbath.
Then reproued I them sore, and sayde vnto them: Why tary ye all night about the wall? If ye do it once againe, I will lay handes vpon you: From that time foorth came they no more on the Sabbath.
Then I testified against them, and said unto them, Why lodge ye about the wall? if ye do [so] again, I will lay hands on you. From that time forth came they no [more] on the sabbath.
Then I testified against them, and said to them, Why lodge you about the wall? if you do so again, I will lay hands on you. From that time forth came they no more on the Sabbath.
and I testify against them, and say unto them, `Wherefore are ye lodging over-against the wall? if ye repeat `it', a hand I put forth upon you;' from that time they have not come in on the sabbath.
Then I testified against them, and said unto them, Why lodge ye about the wall? if ye do so again, I will lay hands on you. From that time forth came they no more on the sabbath.
Then I testified against them, and said unto them, Why lodge ye about the wall? if ye do so again, I will lay hands on you. From that time forth came they no more on the sabbath.
Then I gave witness against them and said, Why are you waiting all night by the wall? if you do so again I will have you taken prisoners. From that time they did not come again on the Sabbath.
Then I testified against them, and said to them, "Why do you stay around the wall? If you do so again, I will lay hands on you." From that time on, they didn't come on the Sabbath.
But I warned them and said,“Why do you spend the night by the wall? If you repeat this, I will forcibly remove you!” From that time on they did not show up on the Sabbath.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15På den tiden så jeg i Juda noen som tråkket vinpresser på sabbaten og brakte inn kornbånd, fraktet det på esler, samt vin, druer, fikener, og alle slags bører, som de bar inn i Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem på salgens dag.
16Også menn fra Tyrus som bodde der, brakte inn fisk og alt slags varer, og solgte på sabbaten til judaittene i Jerusalem.
17Jeg irettesatte de edle fra Juda og sa til dem: ''Hva er denne ondskapen dere gjør ved å vanhellige sabbatsdagen?''
18Var det ikke slik deres fedre gjorde, som førte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og dere legger til mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!
19Da kveldsmørket falt på portene i Jerusalem før sabbaten, gav jeg beskjed om at dørene skulle stenges. Jeg beordret at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, slik at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
20Kjøpmennene og selgerne av alle slags varer overnattet utenfor Jerusalem en eller to ganger.
22Jeg sa også til levittene at de skulle rense seg og komme for å vokte portene og hellige sabbatsdagen. Husk meg også for dette, min Gud, og ha medynk med meg i din store godhet.
11Jeg irettesatte derfor prestene og spurte: ''Hvorfor er Guds hus blitt forlatt?'' Jeg samlet levittene og satte dem på deres plasser.
15Jeg fortsatte opp langs dalen om natten, inspiserte muren, snudde og kom tilbake gjennom Dalporten, og så returnerte jeg.
16Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått og hva jeg gjorde, for jeg hadde enda ikke fortalt dette til jødene, prestene, de edle, embetsmennene eller de andre som utførte arbeidet.
17Så sa jeg til dem: Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent av ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skamme.
18Jeg fortalte dem om min Guds hånd som hvilte gunstig over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for verket.
24Men hvis dere nøye lytter til meg, sier Herren, og ikke bringer en byrde inn gjennom denne byens porter på sabbatsdagen, men helliggjør sabbatsdagen og ikke gjør noe arbeid på den,
3Og jeg sa til dem: 'Portene i Jerusalem skal ikke åpnes før solen blir varm. Og mens de fortsatt står der, skal de lukke portene og sette på slåene. Utnevn vakter fra innbyggerne i Jerusalem, hver på sin vakt og hver foran sitt hus.'
21Så sier Herren: Vokt deres liv, bær ingen byrde på sabbatsdagen og før den ikke inn gjennom Jerusalems porter.
22Ta ikke byrder ut av deres hus på sabbatsdagen, gjør ingen arbeid, men helliggjør sabbatsdagen, som jeg befalte deres fedre.
7Da kom jeg til Jerusalem og fikk vite om det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et rom i forgårdene til Guds hus.
16Jeg har også jobbet på denne muren og kjøpt ikke opp noen mark. Alle mine tjenere var samlet der for arbeidet.
10Jeg gikk inn i Semajas hus, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret, og han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og lukke tempeldørene, for de kommer for å drepe deg. Ja, om natten kommer de for å ta livet ditt.»
11Men jeg svarte: «Skulle en mann som meg flykte? Og hvem som meg kunne gå inn i templet og overleve? Jeg vil ikke gå.»
27Men hvis dere ikke adlyder meg ved å helliggjøre sabbatsdagen og bære byrder gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg sette en ild i portene; den skal fortære Jerusalems palasser og ikke bli slukket.
11De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet med én hånd og holdt våpen i den andre.
12Hver av bygningsmennene hadde sitt sverd spent fast ved hoftene sine mens de arbeidet, og trompetblåseren sto ved siden av meg.
13Jeg sa til de adelige, lederne og resten av folket: 'Arbeidet er stort og bredt, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.'
11Så kom jeg til Jerusalem og var der i tre dager.
29Husk dem, min Gud, for de har vannæret presteskapet og pakten for prestene og levittene.
30Jeg renset dem fra alt fremmed og ordnet til ordninger for prestene og levittene, hver på sin oppgave.
3De sa til meg: «De som er tilbake etter fangenskapet, er i stor nød og vanære der i byen. Jerusalems murer er revet ned, og portene er brent med ild.»
9Deretter befalte jeg å rense rommene, og jeg satte tilbake karene i Guds hus, samt offergavene og røkelsen.
9Vi spurte da de eldste og sa til dem: 'Hvem har gitt dere ordre om å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
7Jeg gransket meg selv og irettesatte de ledende mennene og embetsmennene. Jeg sa til dem: 'Dere krever renter av hverandre.' Så innkalte jeg en stor forsamling mot dem.
8Jeg sa: 'Vi har, så godt vi kunne, løst våre jødiske brødre som ble solgt til fremmede folk. Nå vil dere selge deres brødre, så de må bli solgt tilbake til oss!' De var tause og hadde ingen svar.
9Jeg fortsatte: 'Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå skammen fra våre fienders folkeslag?'
31Vi lovet å ikke gi våre døtre til folket i landet og ikke ta deres døtre til våre sønner.
1Da muren var bygget og portene satt på plass, ble portvokterne, sangerne og levittene utnevnt.
9Da fienderne våre hørte at vi hadde fått vite om komplottet, og at Gud hadde gjort rådslagningen deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sin oppgave.
1Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og de andre fiendene våre at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen åpning igjen i den — men på den tiden hadde jeg ennå ikke satt opp dørene i portene —
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen over den regionen, og Sjehtar-Boznai og deres følgesvenner til dem og sa til dem: 'Hvem har gitt dere ordre om å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
7deretter stilte jeg folket opp etter slekter, i lavere områder bak muren, på åpne steder, med sverdene, spydene og buene deres.
1Da folket fra Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at muren i Jerusalem ble gjenoppbygget og at åpningene begynte å bli tettet igjen, ble de svært sinte.
2De sammensverget seg alle for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
15Vi fortsatte å arbeide. Halvparten holdt spyd fra morgen til stjernenes frembrudd.
15Så vil jeg fullføre min vrede mot veggen og dem som har strøket den med kalk, og jeg vil si til dere: Veggen finnes ikke mer, de som dekket den finnes ikke mer.
25Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av mennene og rykket av dem håret, og jeg lot dem sverge ved Gud at de ikke skulle gi deres døtre til de fremmede sønnene eller ta deres døtre til sønnene sine eller seg selv.
17Verken jeg, mine brødre, tjenerne mine eller vaktene som fulgte meg, la noensinne av oss klærne; hver mann hadde sitt våpen med seg, selv når han hentet vann.
13Jeg dro ut om natten gjennom Dalporten til Dragens kilde og til Møkkporten. Jeg inspiserte Jerusalems murer, som var brutt ned, og portene som var brent opp av ild.
13La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget opp og murene blir fullført, vil de hverken betale skatt, tributt, eller toll, og kongenes inntekter vil lide.
12De svarte: 'Vi vil gi det tilbake, og vi vil ikke kreve noe mer av dem. Vi vil gjøre som du sier.' Da kalte jeg prestene og fikk folk til å sverge på å gjøre dette løftet.