Nehemja 2:12
Om natten reiste jeg meg, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem, og jeg hadde ingen andre dyr med meg enn det jeg selv red på.
Om natten reiste jeg meg, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem, og jeg hadde ingen andre dyr med meg enn det jeg selv red på.
Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg fortalte ikke noen hva min Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Det var ikke noe annet dyr med meg enn dyret jeg red på.
Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke sagt til noe menneske hva min Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Det var ikke med meg noe dyr, annet enn det dyret jeg red på.
Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde gitt meg i hjertet å gjøre for Jerusalem. Jeg hadde ikke med meg noe annet ridedyr enn det jeg red på.
Deretter sto jeg opp om natten sammen med noen få menn, uten å fortelle noen hva Gud hadde legget på hjertet mitt å gjøre for Jerusalem. Jeg hadde ikke med meg andre dyr enn det jeg red på.
Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt på hjertet mitt å gjøre for Jerusalem. Det var ingen dyr med meg, bortsett fra det jeg red på.
Og jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg; jeg sa ikke til noen hva Gud hadde lagt på hjertet mitt å gjøre i Jerusalem; jeg hadde heller ikke noe dyr med meg, bortsett fra dyret jeg red på.
sto jeg opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt på mitt hjerte å gjøre for Jerusalem. Det var ingen dyr med meg, bortsett fra det jeg red på.
Jeg sto opp om natten, sammen med noen få menn, uten å fortelle noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem. Det var heller ikke noe dyr med meg bortsett fra det jeg red på.
Om natten sto jeg opp sammen med noen få menn, uten å fortelle noen om hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre i Jerusalem. Det var heller ikke med noe annet dyr enn det jeg red på.
Jeg sto opp om natten, sammen med noen få menn, uten å fortelle noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem. Det var heller ikke noe dyr med meg bortsett fra det jeg red på.
Derefter sto jeg opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt til noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem. Det var ingen dyr med meg, unntatt det dyret jeg red på.
Then I arose at night, along with a few men. I had not told anyone what my God had placed on my heart to do for Jerusalem. There were no animals with me except the one I was riding on.
Så sto jeg opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem, og det var ingen dyr med meg, bortsett fra det dyret jeg red på.
da gjorde jeg mig rede om Natten, jeg og faa Mænd med mig, og jeg gav ikke tilkjende for (noget) Menneske, hvad min Gud havde givet i mit Hjerte at gjøre ved Jerusalem; og der var intet Dyr med mig, uden det Dyr, som jeg red paa.
And I arose in the night, I and some few men with me; ither told I any man what my God had put in my heart to do at Jerusalem: ither was there any beast with me, save the beast that I rode upon.
Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg. Jeg fortalte ingen hva min Gud hadde lagt på hjertet mitt å gjøre i Jerusalem. Det var ingen andre dyr med meg enn det dyret jeg red på.
Then I arose in the night, I and a few men with me; I told no one what my God had put in my heart to do at Jerusalem; nor was there any animal with me, except the one I rode upon.
And I arose in the night, I and some few men with me; neither told I any man what my God had put in my heart to do at Jerusalem: neither was there any beast with me, save the beast that I rode upon.
Jeg sto opp om natten, jeg og noen få menn med meg; jeg fortalte ingen mann hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem; det var heller ingen dyr med meg, bortsett fra det dyret jeg red på.
Jeg sto opp om natten, sammen med noen få menn, uten å si til noen hva Gud hadde lagt meg på hjertet å gjøre for Jerusalem. Jeg hadde ingen andre dyr med meg enn det dyret jeg red på.
Da reiste jeg meg om natten, jeg og noen få menn med meg; og jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt på mitt hjerte å gjøre for Jerusalem; og det var ingen dyr med meg, bortsett fra det dyret jeg red på.
Om natten reiste jeg meg, tok med meg en liten gruppe menn; jeg sa ingenting til noen om hva Gud hadde lagt på mitt hjerte å gjøre for Jerusalem: og jeg hadde ingen dyr med meg, bortsett fra det jeg satt på.
I gat me vp in ye night season, & a fewe men with me: for I tolde no man what God had geue me in my hert to do at Ierusalem: & there was not one beest wt me, saue it yt I rode vpon.
And I rose in the night, I, and a fewe men with me: for I told no man, what God had put in mine heart to do at Ierusalem, & there was not a beast with me, saue the beast whereon I rode.
And I gat me vp in the night season, and a fewe men with me, neither tolde I any man what God had geuen me in my heart to do at Hierusalem: and there was not one beast with me, saue it that I rode vpon.
And I arose in the night, I and some few men with me; neither told I [any] man what my God had put in my heart to do at Jerusalem: neither [was there any] beast with me, save the beast that I rode upon.
I arose in the night, I and some few men with me; neither told I any man what my God put into my heart to do for Jerusalem; neither was there any animal with me, except the animal that I rode on.
and I rise by night, I and a few men with me, and have not declared to a man what my God is giving unto my heart to do for Jerusalem, and there is no beast with me except the beast on which I am riding.
And I arose in the night, I and some few men with me; neither told I any man what my God put into my heart to do for Jerusalem; neither was there any beast with me, save the beast that I rode upon.
And I arose in the night, I and some few men with me; neither told I any man what my God put into my heart to do for Jerusalem; neither was there any beast with me, save the beast that I rode upon.
And in the night I got up, taking with me a small band of men; I said nothing to any man of what God had put into my heart to do for Jerusalem: and I had no beast with me but the one on which I was seated.
I arose in the night, I and some few men with me; neither told I any man what my God put into my heart to do for Jerusalem; neither was there any animal with me, except the animal that I rode on.
I got up during the night, along with a few men who were with me. But I did not tell anyone what my God was putting on my heart to do for Jerusalem. There were no animals with me, except for the one I was riding.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Jeg dro ut om natten gjennom Dalporten til Dragens kilde og til Møkkporten. Jeg inspiserte Jerusalems murer, som var brutt ned, og portene som var brent opp av ild.
14Deretter dro jeg videre til Kildeporten og Kongens dam, men det var ikke plass for dyret jeg red på til å passere.
15Jeg fortsatte opp langs dalen om natten, inspiserte muren, snudde og kom tilbake gjennom Dalporten, og så returnerte jeg.
16Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått og hva jeg gjorde, for jeg hadde enda ikke fortalt dette til jødene, prestene, de edle, embetsmennene eller de andre som utførte arbeidet.
17Så sa jeg til dem: Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent av ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skamme.
18Jeg fortalte dem om min Guds hånd som hvilte gunstig over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for verket.
19Men da Sanballat fra Horon, Tobia, den ammonittiske tjeneren, og Gesem, araber, hørte om det, lo de av oss og foraktet oss. De sa: Hva er dette dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
20Jeg svarte dem og sa: Himmelens Gud vil gi oss fremgang. Vi, hans tjenere, vil begynne å bygge. Men dere har ingen del, rett eller minner i Jerusalem.
6Kongen, mens dronningen satt ved hans side, spurte meg: Hvor lenge vil reisen din ta, og når vil du vende tilbake? Da det gledet kongen å sende meg, oppga jeg en tid for ham.
7Jeg sa også til kongen: Hvis kongen synes godt om det, la meg få brev til guvernørene i provinsen vest for elven så de vil la meg reise gjennom til jeg kommer til Juda.
8Og også et brev til Asaf, kongens skogvokter, om at han skal gi meg tømmer til å bygge portene til tempelborgen, byens mur og huset jeg skal bo i. Kongen ga meg dette etter min Guds gode hånd over meg.
9Da kom jeg til guvernørene i provinsen vest for elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde sendt med meg offiserer av hæren og hestemenn.
10Da Sanballat fra Horon og Tobia, den ammonittiske tjeneren, hørte om det, ble de svært bekymret over at det hadde kommet noen for å søke israelittenes velferd.
11Så kom jeg til Jerusalem og var der i tre dager.
10Jeg gikk inn i Semajas hus, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret, og han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og lukke tempeldørene, for de kommer for å drepe deg. Ja, om natten kommer de for å ta livet ditt.»
11Men jeg svarte: «Skulle en mann som meg flykte? Og hvem som meg kunne gå inn i templet og overleve? Jeg vil ikke gå.»
7Jeg gjorde som jeg ble befalt. Jeg tok ut eiendelene mine i dagslys som en som går i eksil, og om kvelden brøt jeg gjennom muren med hendene mine; jeg tok dem ut i mørket og bar dem på skulderen for øynene på dem.
8Om morgenen kom Herrens ord til meg og sa:
2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de som var sluppet unna fangenskapet, og om Jerusalem.
3De sa til meg: «De som er tilbake etter fangenskapet, er i stor nød og vanære der i byen. Jerusalems murer er revet ned, og portene er brent med ild.»
4Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til Himmelens Gud.
22For jeg skammet meg over å be kongen om hær og hester for å beskytte oss mot fienden på veien, siden vi hadde sagt til kongen: "Vår Guds hånd er over alle dem som søker Ham til det gode, men Hans styrke og sinne er mot alle dem som forlater Ham."
16Jeg har også jobbet på denne muren og kjøpt ikke opp noen mark. Alle mine tjenere var samlet der for arbeidet.
1Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og de andre fiendene våre at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen åpning igjen i den — men på den tiden hadde jeg ennå ikke satt opp dørene i portene —
2sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i Kefirim i Ono-dalen.» De planla nemlig å skade meg.
14Der hvor dere hører lyden av trompeten, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
15Vi fortsatte å arbeide. Halvparten holdt spyd fra morgen til stjernenes frembrudd.
10Men mannen ville ikke overnatte; han reiste seg og dro av sted, og kom til Jebus, det som er Jerusalem, med et par salede esler og sin medhustru.
31Så brøt vi opp fra elven Ahava den tolvte dagen i den første måneden for å dra til Jerusalem; vår Guds hånd var over oss, og Han reddet oss fra fiendens hånd og uteliggere på veien.
19Da kveldsmørket falt på portene i Jerusalem før sabbaten, gav jeg beskjed om at dørene skulle stenges. Jeg beordret at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte noen av mine tjenere ved portene, slik at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen.
6Mens alt dette skjedde, var jeg ikke i Jerusalem. I det trettiandre året av Artaxerxes, kongen av Babylon, hadde jeg vendt tilbake til kongen. Etter en tid spurte jeg om å få dra av sted igjen fra kongen.
7Da kom jeg til Jerusalem og fikk vite om det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et rom i forgårdene til Guds hus.
2Kongen sa til meg: Hvorfor ser ansiktet ditt trist ut når du ikke er syk? Dette er ikke noe annet enn hjertesorg. Da ble jeg meget redd.
9Da fienderne våre hørte at vi hadde fått vite om komplottet, og at Gud hadde gjort rådslagningen deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sin oppgave.
4Alle som skalv for Israels Guds ord, samlet seg hos meg på grunn av denne troløsheten til de som hadde blitt ført i fangenskap, mens jeg satt full av sorg til kveldsofferets tid.
5Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min ydmykelse, rev mine klær og min kappe, og jeg falt på knærne og bredte hendene ut mot Herren min Gud.
28Han har også vist meg nåde foran kongen og alle hans rådgivere og mektige fyrster. Derfor ble jeg styrket, fordi Herren min Guds hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å reise med meg.
8Jeg så om natten, og se, en mann som red på en rød hest stod blant myrtebuskene i dalen, og bak ham var det røde, brune, og hvite hester.
2Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for festningen, over Jerusalem, for han var en pålitelig mann og fryktet Gud mer enn mange andre.
3Og jeg sa til dem: 'Portene i Jerusalem skal ikke åpnes før solen blir varm. Og mens de fortsatt står der, skal de lukke portene og sette på slåene. Utnevn vakter fra innbyggerne i Jerusalem, hver på sin vakt og hver foran sitt hus.'
5Da reiste familieoverhodene seg i Juda og Benjamin, prestene og levittene, alle hvis ånd Gud hadde vekket til å dra opp for å bygge Herrens hus som er i Jerusalem.
21Men jeg advarte dem og sa: ''Hvorfor overnatter dere mot muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere!'' Etter det kom de ikke mer på sabbaten.
40Så ble de to takkeprosesjonene stående ved Guds hus, og jeg og halvparten av magistratene med meg.
11De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet med én hånd og holdt våpen i den andre.
38Den andre takkeprosesjonen gikk til venstre, og jeg fulgte etter den med halvparten av folket over muren, forbi Stekeovnstårnet til den brede muren.
7deretter stilte jeg folket opp etter slekter, i lavere områder bak muren, på åpne steder, med sverdene, spydene og buene deres.
5Stå opp, og la oss gå opp om natten og ødelegge hennes palasser!»