Nehemja 4:2
De sammensverget seg alle for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
De sammensverget seg alle for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
Han sa foran sine brødre og Samarias hær: Hva er det disse svake jødene driver med? Skal de befeste seg? Skal de ofre? Skal de bli ferdige på én dag? Skal de gjenreise steinene av haugene med ruiner og rusk, som er brent?
De slo alle seg sammen for å komme og føre krig mot Jerusalem og for å skape forvirring der.
De slo seg sammen for å komme og angripe Jerusalem og skape forvirring der.
De la planer sammen om å komme og skape forvirring mot Jerusalem.
Han talte til sine brødre og hæren i Samaria og sa: Hva gjør disse svake jødene? Vil de styrke seg selv? Vil de ofre? Vil de fullføre det på en dag? Kan de gjenopplive steinene fra bunkene med avfall som er brent?
Han talte til sine brødre og til hæren i Samaria og sa: Hva gjør disse svake jødene? Vil de styrke seg? Vil de ofre? Vil de virkelig fullføre arbeidet på en dag? Kan de vekke liv i steinene som ligger i hauger med søppel?
Han sa til sine brødre og de som var samlet i Samaria: Hva gjør disse maktesløse jødene? Skal vi la dem være? Skal de ofre? Vil de fullføre på en dag? Kan de gi liv til steinene fra grushaugene, disse som er brent?
Og han talte foran sine brødre og Samarias hær, og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de gjøre det ferdig på én dag? Skal de gjenopplive steinene fra haugene med søppel som er brent?
Han talte til sine brødre og Samarias hær og sa: Hva skal disse svake jødene? Skal de forsterke seg? Skal de ofre? Skal de fullføre alt på én dag? Skal de gjenreise mursteinen fra de brente restene av avfallet?
Og han talte foran sine brødre og Samarias hær, og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de gjøre det ferdig på én dag? Skal de gjenopplive steinene fra haugene med søppel som er brent?
Alle sammensverget seg for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
They all conspired together to come and fight against Jerusalem and cause confusion.
De slo seg alle sammen og sammensverget seg for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
Og han sagde for sine Brødre og den Hær i Samaria, ja han sagde: Hvad gjøre de afmægtige Jøder? skulde man lade dem være? skulde de offre? skulde de fuldende det paa denne Dag? skulde de gjøre Stenene levende af Støvets Hobe, da de ere opbrændte?
And he spake before his brethren and the army of Samaria, and said, What do these feeble Jews? will they fortify themselves? will they sacrifice? will they make an end in a day? will they revive the stos out of the heaps of the rubbish which are burd?
Han talte foran sine brødre og Samarias hær, og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de fullføre alt på en dag? Skal de få liv i steinene fra haugene med grus som er brent?
And he spoke before his brethren and the army of Samaria, and said, What are these feeble Jews doing? Will they fortify themselves? Will they sacrifice? Will they finish in a day? Will they revive the stones from the heaps of rubbish that are burned?
And he spake before his brethren and the army of Samaria, and said, What do these feeble Jews? will they fortify themselves? will they sacrifice? will they make an end in a day? will they revive the stones out of the heaps of the rubbish which are burned?
Han talte til sine brødre og Samarias hær: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg? Skal de ofre? Skal de bli ferdige på en dag? Kan de vekke liv i steinene fra ruinhaugene, disse som er brent?
og sa foran sine brødre og Samarias hær: Hva er det disse svake jødene gjør? Får de gjøre på egen hånd? Tilber de? Skal de fullføre det på én dag? Skal de gi nytt liv til steinene fra ruinene, enda de er brent?
Han talte til sine brødre og Samarias hær og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Vil de ofre? Vil de fullføre det på en dag? Kan de gjenopplive steinene fra de brente haugene med grus?
Foran landsmennene og Samarias hær sa han: Hva driver disse svake jødene med? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de gjøre jobben ferdig på en dag? Skal de få steinene som har blitt brent til å gjenoppstå fra støvet?
And he spake before his brethren and the army of Samaria, and said, What are these feeble Jews doing? will they fortify themselves? will they sacrifice? will they make an end in a day? will they revive the stones out of the heaps of rubbish, seeing they are burned?
& saide before his brethre & the mightie men of Samaria: What do the impotet Iewes? shall they be thus suffred? shall they offre? shal they perfourme it in one daie? shal they make ye stones whole againe, yt are brought to dust, & brent?
And sayde before his brethren and the armie of Samaria, thus he sayde, What doe these weake Iewes? wil they fortifie them selues? wil they sacrifice? will they finish it in a day? will they make the stones whole againe out of the heapes of dust, seeing they are burnt?
And sayde before his brethren and the souldiers of Samaria: what do these impotent Iewes? will the heathen suffer them? shall they offer? shal they perfourme it in one day? shal they make the stones whole againe that are brought to dust and brent?
And he spake before his brethren and the army of Samaria, and said, What do these feeble Jews? will they fortify themselves? will they sacrifice? will they make an end in a day? will they revive the stones out of the heaps of the rubbish which are burned?
He spoke before his brothers and the army of Samaria, and said, What are these feeble Jews doing? will they fortify themselves? will they sacrifice? will they make an end in a day? will they revive the stones out of the heaps of rubbish, seeing they are burned?
and saith before his brethren and the force of Samaria, yea, he saith, `What `are' the weak Jews doing? are they left to themselves? do they sacrifice? do they complete in a day? do they revive the stones out of the heaps of the rubbish? -- and they burnt!'
And he spake before his brethren and the army of Samaria, and said, What are these feeble Jews doing? will they fortify themselves? will they sacrifice? will they make an end in a day? will they revive the stones out of the heaps of rubbish, seeing they are burned?
And he spake before his brethren and the army of Samaria, and said, What are these feeble Jews doing? will they fortify themselves? will they sacrifice? will they make an end in a day? will they revive the stones out of the heaps of rubbish, seeing they are burned?
And in the hearing of his countrymen and the army of Samaria he said, What are these feeble Jews doing? will they make themselves strong? will they make offerings? will they get the work done in a day? will they make the stones which have been burned come again out of the dust?
He spoke before his brothers and the army of Samaria, and said, "What are these feeble Jews doing? Will they fortify themselves? Will they sacrifice? Will they finish in a day? Will they revive the stones out of the heaps of rubbish, since they are burned?"
and in the presence of his colleagues and the army of Samaria he said,“What are these feeble Jews doing? Will they be left to themselves? Will they again offer sacrifice? Will they finish this in a day? Can they bring these burnt stones to life again from piles of dust?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da folket fra Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at muren i Jerusalem ble gjenoppbygget og at åpningene begynte å bli tettet igjen, ble de svært sinte.
3Men vi ba til vår Gud, og vi satte vakter både dag og natt for å forsvare oss mot dem.
4Juda sa: 'Kraften hos bærerne svikter, og det er så mye grus. Vi klarer ikke å bygge muren.'
16Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått og hva jeg gjorde, for jeg hadde enda ikke fortalt dette til jødene, prestene, de edle, embetsmennene eller de andre som utførte arbeidet.
17Så sa jeg til dem: Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent av ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skamme.
18Jeg fortalte dem om min Guds hånd som hvilte gunstig over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for verket.
19Men da Sanballat fra Horon, Tobia, den ammonittiske tjeneren, og Gesem, araber, hørte om det, lo de av oss og foraktet oss. De sa: Hva er dette dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
20Jeg svarte dem og sa: Himmelens Gud vil gi oss fremgang. Vi, hans tjenere, vil begynne å bygge. Men dere har ingen del, rett eller minner i Jerusalem.
6Da jødene som bodde nær dem, kom og fortalte oss ti ganger fra alle steder hvor de skulle vende tilbake til oss, sa vi...
7deretter stilte jeg folket opp etter slekter, i lavere områder bak muren, på åpne steder, med sverdene, spydene og buene deres.
8Jeg så dette, sto opp og sa til de adelige, lederne og resten av folket: 'Vær ikke redde for dem. Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, koner og hjem.'
9Da fienderne våre hørte at vi hadde fått vite om komplottet, og at Gud hadde gjort rådslagningen deres til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sin oppgave.
10Fra den dagen arbeidet halvparten av tjenerne mine med byggingen, mens den andre halvparten holdt spyd, skjold, buer og brynjer. Lederne sto bak hele folket i Juda.
11De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet med én hånd og holdt våpen i den andre.
12Hver av bygningsmennene hadde sitt sverd spent fast ved hoftene sine mens de arbeidet, og trompetblåseren sto ved siden av meg.
13Jeg sa til de adelige, lederne og resten av folket: 'Arbeidet er stort og bredt, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.'
14Der hvor dere hører lyden av trompeten, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
15Vi fortsatte å arbeide. Halvparten holdt spyd fra morgen til stjernenes frembrudd.
12La det bli kjent for kongen at jødene som dro opp fra deg, har kommet til oss i Jerusalem. De bygger den gjenstridige og onde by, og ferdigstiller murene og setter fundamentene på plass.
13La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget opp og murene blir fullført, vil de hverken betale skatt, tributt, eller toll, og kongenes inntekter vil lide.
6Brevet sa: «Det ryktes blant folkene, og Gesjem sier det også, at du og jødene planlegger å gjøre opprør. Derfor er det du bygger muren, og du vil bli deres konge ifølge disse ryktene.
8Vi gjør kongen kjent med at vi dro til Juda-provinsen, til den store Guds hus, som blir bygget med store steiner, og tømmer blir lagt i veggene. Arbeidet drives energisk og går godt framover under deres hånd.
9Vi spurte da de eldste og sa til dem: 'Hvem har gitt dere ordre om å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de som var sluppet unna fangenskapet, og om Jerusalem.
3De sa til meg: «De som er tilbake etter fangenskapet, er i stor nød og vanære der i byen. Jerusalems murer er revet ned, og portene er brent med ild.»
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen over den regionen, og Sjehtar-Boznai og deres følgesvenner til dem og sa til dem: 'Hvem har gitt dere ordre om å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?'
4Da sa vi til dem dette: 'Hva heter mennene som bygger denne bygningen?'
1Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og de andre fiendene våre at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen åpning igjen i den — men på den tiden hadde jeg ennå ikke satt opp dørene i portene —
2sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i Kefirim i Ono-dalen.» De planla nemlig å skade meg.
4Da forsøkte folket i landet å svekke hendene til Judas folk og gjøre dem motløse, slik at de ikke fikk bygget.
1Da hørte motstanderne til Juda og Benjamin at de som var kommet tilbake fra fangenskap, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
2De kom til Serubabel og høvdingene for familiene og sa til dem: "La oss bygge sammen med dere, for vi tilber deres Gud, slik dere gjør, og vi har brakt ofre til ham siden Esarhaddons tid, kongen av Assyria, som brakte oss hit."
14Tenk tilbake, min Gud, på Tobia og Sanballat i henhold til deres gjerninger, og også på profetinnen Noadja og resten av profetene som prøvde å skremme meg.
15Muren sto ferdig på den tjuefemte dagen i måneden Elul, på femtito dager.
16Da alle våre fiender hørte om dette, og alle folkeslagene rundt oss så det, følte de seg svært ydmyket, for de innså at denne gjerningen hadde blitt gjort ved vår Guds hjelp.
17Verken jeg, mine brødre, tjenerne mine eller vaktene som fulgte meg, la noensinne av oss klærne; hver mann hadde sitt våpen med seg, selv når han hentet vann.
10Da Sanballat fra Horon og Tobia, den ammonittiske tjeneren, hørte om det, ble de svært bekymret over at det hadde kommet noen for å søke israelittenes velferd.
23Da kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum, Sjimsjai, skriveren, og deres lagkamerater, dro de straks til jødene i Jerusalem, og ved makt og ved styrke stanset de dem.
8Jeg sa: 'Vi har, så godt vi kunne, løst våre jødiske brødre som ble solgt til fremmede folk. Nå vil dere selge deres brødre, så de må bli solgt tilbake til oss!' De var tause og hadde ingen svar.
18De ropte med høy røst på jødisk til folket i Jerusalem, som var på muren, for å skremme dem og få dem til å panikere, slik at de kunne innta byen.
11Dette var svaret de gav oss: 'Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi bygger huset som ble bygget for mange år siden, som en stor konge i Israel bygget og fullførte.
15for at det skal bli gjort søk i krønikerboken til dine forfedre. Da vil du finne i denne krønikerboken at denne byen er en opprørsk by, som har voldt skade for konger og provinser, og de har satt i gang opprør i byen fra gammel tid. Derfor ble denne byen ødelagt.
16Vi kunngjør for kongen at hvis denne byen blir gjenoppbygget, og murene fullført, vil du ikke ha noe del i provinsen på den andre siden av elven."
4Tre lag av store steiner og et lag med ny tømmer ska fås fra palasset, og de skal gis fra kongens skattkammer.
7La arbeidet med dette Guds hus bli gjort, la guvernøren og de eldste av jødene bygge dette Guds hus på deres sted.
9For vi er slaver, men i vår fangenskap har ikke vår Gud forlatt oss. Han har vist oss nåde i øynene til kongene i Persia, så han har gitt oss en livlinje, gjenoppbygget Guds hus og satt dets ruiner i stand, og gitt oss et gjemmested i Juda og Jerusalem.
21Men jeg advarte dem og sa: ''Hvorfor overnatter dere mot muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere!'' Etter det kom de ikke mer på sabbaten.
3Hvem av dere er igjen som så dette huset i sin første herlighet? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting i deres øyne?