Nehemja 6:19

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Og de fortalte meg om hans gode gjerninger, og mine ord bar de videre til ham. Tobia sendte også brev for å skremme meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Neh 6:9 : 9 For de forsøkte alle å skremme oss og tenkte: «De vil miste motet i arbeidet, og det vil ikke bli fullført.» Men nå, styrk mine hender!
  • Neh 6:13 : 13 For de hadde betalt ham for å skremme meg, så jeg skulle gjøre som han sa, og synde, og slik gi dem noe å snakke ondt om meg for å vanære meg.
  • Ordsp 28:4 : 4 De som forlater loven, priser de onde, men de som holder loven, strider mot dem.
  • Jes 37:10-14 : 10 «Si til Hiskia, kongen av Juda, slik: Ikke la din Gud, som du stoler på, narre deg ved å si: 'Jerusalem skal ikke bli gitt i Assyriakongens hånd.' 11 Du har vel hørt hva Assyriakonger har gjort med alle landene ved å ødelegge dem. Skal du da slippe unna? 12 Mente Gudene til de folkeslagene som mine fedre ødela, å redde dem: Gosan, Karan, Resef og Edens barn som var i Telassar? 13 Hvor er kongen av Hamat, kongen av Arpad og kongen av byen Sefarvaim, av Hena og Iva? 14 Hiskia tok imot brevet fra sendebudene, leste det og gikk opp i Herrens hus. Der bredte Hiskia det ut foran Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    16Da alle våre fiender hørte om dette, og alle folkeslagene rundt oss så det, følte de seg svært ydmyket, for de innså at denne gjerningen hadde blitt gjort ved vår Guds hjelp.

    17I de dagene sendte også de fremtredende mennene i Juda mange brev til Tobia, og fra Tobia kom brev til dem.

    18For mange i Juda hadde sverget troskap til ham, siden han var svigersønn til Sekanja, sønn av Ara, og hans sønn Johanan hadde giftet seg med datteren til Meshullam, sønn av Berekja.

  • Neh 6:1-14
    14 vers
    82%

    1Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og de andre fiendene våre at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen åpning igjen i den — men på den tiden hadde jeg ennå ikke satt opp dørene i portene —

    2sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i Kefirim i Ono-dalen.» De planla nemlig å skade meg.

    3Men jeg sendte budbærere til dem og svarte: «Jeg er opptatt med et stort arbeid, så jeg kan ikke komme ned. Hvorfor skal arbeidet stanse mens jeg kommer ned til dere?»

    4Fire ganger sendte de det samme budet til meg, og jeg svarte dem på samme måte hver gang.

    5Da sendte Sanballat for femte gang sin tjener med et åpent brev i hånden.

    6Brevet sa: «Det ryktes blant folkene, og Gesjem sier det også, at du og jødene planlegger å gjøre opprør. Derfor er det du bygger muren, og du vil bli deres konge ifølge disse ryktene.

    7Du har også satt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem og si: 'Det er en konge i Juda!' Nå vil denne nyheten nå kongen. Kom derfor, så vi kan rådslå sammen.»

    8Men jeg sendte bud tilbake til ham og sa: «Det har ikke skjedd noe slikt som du sier, du finner på alt dette i ditt eget hjerte.»

    9For de forsøkte alle å skremme oss og tenkte: «De vil miste motet i arbeidet, og det vil ikke bli fullført.» Men nå, styrk mine hender!

    10Jeg gikk inn i Semajas hus, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var innesperret, og han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og lukke tempeldørene, for de kommer for å drepe deg. Ja, om natten kommer de for å ta livet ditt.»

    11Men jeg svarte: «Skulle en mann som meg flykte? Og hvem som meg kunne gå inn i templet og overleve? Jeg vil ikke gå.»

    12Jeg skjønte at Gud ikke hadde sendt ham, men at han hadde talt profetord mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde bestukket ham.

    13For de hadde betalt ham for å skremme meg, så jeg skulle gjøre som han sa, og synde, og slik gi dem noe å snakke ondt om meg for å vanære meg.

    14Tenk tilbake, min Gud, på Tobia og Sanballat i henhold til deres gjerninger, og også på profetinnen Noadja og resten av profetene som prøvde å skremme meg.

  • 72%

    9Da kom jeg til guvernørene i provinsen vest for elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde sendt med meg offiserer av hæren og hestemenn.

    10Da Sanballat fra Horon og Tobia, den ammonittiske tjeneren, hørte om det, ble de svært bekymret over at det hadde kommet noen for å søke israelittenes velferd.

  • 71%

    7Da kom jeg til Jerusalem og fikk vite om det onde Eljasjib hadde gjort for Tobia ved å gi ham et rom i forgårdene til Guds hus.

    8Jeg ble svært opprørt og kastet ut alle Tobias eiendeler fra rommet.

  • 4Ei tid før dette hadde presten Eljasjib blitt satt til å være ansvarlig for rommet i Guds hus. Han var i nær slekt med Tobia.

  • 70%

    18Jeg fortalte dem om min Guds hånd som hvilte gunstig over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for verket.

    19Men da Sanballat fra Horon, Tobia, den ammonittiske tjeneren, og Gesem, araber, hørte om det, lo de av oss og foraktet oss. De sa: Hva er dette dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?

  • 69%

    9Herrens ord kom til meg, og det lød slik:

    10Ta imot gaver fra de bortførte, altså fra Heldai, Tobia og Jedaia—du skal komme på den dagen, og du skal gå til Josias sønn, Sefanja, som er kommet fra Babylon.

  • 10For jeg har hørt mange snakke ondt om meg, om frykt fra alle kanter: «Anklag ham! Vi skal anklage ham!» Alle som er i fred med meg, venter på at jeg skal falle. «Kanskje han vil la seg forføre, så vi kan overvinne ham og ta vår hevn over ham.»

  • Neh 4:3-4
    2 vers
    68%

    3Men vi ba til vår Gud, og vi satte vakter både dag og natt for å forsvare oss mot dem.

    4Juda sa: 'Kraften hos bærerne svikter, og det er så mye grus. Vi klarer ikke å bygge muren.'

  • 16Da de hørte alle disse ordene, ble de redde og sa til hverandre: Vi må fortelle kongen alle disse ordene.

  • 2Jeg satte min bror Hanani og Hananja, kommandanten for festningen, over Jerusalem, for han var en pålitelig mann og fryktet Gud mer enn mange andre.

  • 9Jeg fortsatte: 'Det dere gjør er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå skammen fra våre fienders folkeslag?'

  • Neh 4:7-8
    2 vers
    67%

    7deretter stilte jeg folket opp etter slekter, i lavere områder bak muren, på åpne steder, med sverdene, spydene og buene deres.

    8Jeg så dette, sto opp og sa til de adelige, lederne og resten av folket: 'Vær ikke redde for dem. Husk Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, sønner, døtre, koner og hjem.'

  • 28En av sønnene til Jojada, sønn av Eljasjib, den store presten, hadde blitt svigersønn til Sanballat fra Horon. Jeg drev ham bort fra meg.

  • 2Kongen sa til meg: Hvorfor ser ansiktet ditt trist ut når du ikke er syk? Dette er ikke noe annet enn hjertesorg. Da ble jeg meget redd.

  • 5Min pakt med ham var liv og fred, og jeg ga dem til ham for å få ærefrykt, og han fryktet meg; han stod i ærefrykt for mitt navn.

  • 14Der hvor dere hører lyden av trompeten, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.

  • 12Hver av bygningsmennene hadde sitt sverd spent fast ved hoftene sine mens de arbeidet, og trompetblåseren sto ved siden av meg.

  • 13Jeg er glemt som en død, ute av sinn; jeg er som et ødelagt kar.

  • 6Dette er kopien av brevet som Tattenai, stattholderen over den andre siden av elven, og Sjehtar-Boznai og deres følgesvenner, afarsakittene fra den andre siden av elven sendte til kong Darius.

  • Neh 1:2-4
    3 vers
    65%

    2Da kom Hanani, en av mine brødre, sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene, de som var sluppet unna fangenskapet, og om Jerusalem.

    3De sa til meg: «De som er tilbake etter fangenskapet, er i stor nød og vanære der i byen. Jerusalems murer er revet ned, og portene er brent med ild.»

    4Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til Himmelens Gud.

  • 15slik har jeg i disse dager vendt tilbake for å gjøre godt mot Jerusalem og Juda. Frykt ikke.

  • 8Vær ikke redd for dem, for jeg er med deg for å frelse deg, sier Herren.

  • 16Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått og hva jeg gjorde, for jeg hadde enda ikke fortalt dette til jødene, prestene, de edle, embetsmennene eller de andre som utførte arbeidet.

  • 6Nå skal dere, Tattenai, guvernøren i området vest for Eufrat, Setar-Bozenai og deres embetsbrødre, fjerne dere fra det stedet.

  • 6Jeg ble meget sint da jeg hørte deres klager og disse ordene.