Nehemja 9:2
Israels ætt skilte seg fra alle fremmede og stilte seg frem for å bekjenne sine synder og fedrenes misgjerninger.
Israels ætt skilte seg fra alle fremmede og stilte seg frem for å bekjenne sine synder og fedrenes misgjerninger.
Israels ætt skilte seg fra alle fremmede, de sto og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
Israels ætt skilte seg fra alle fremmede. De sto og bekjente sine synder og sine fedres skyld.
Israels ætt skilte seg fra alle utlendinger. De sto fram og bekjente sine synder og fedrenes skyld.
Israels etterkommere skilte seg fra alle utlendingene og stod fram og bekjente sine synder og sine fedres misgjerninger.
Og Israels ætt skilte seg fra alle fremmede, og de sto og bekjente sine synder og sine fedres misgjerninger.
Og Israels barn skildte seg fra fremmede, og de sto og bekjente sine synder og sine forfedres misgjerninger.
Israels slekt skilte seg fra alle som ikke tilhørte Israel, og de sto og bekjente sine egne og fedrenes synder.
Israels ætt skilte seg fra alle fremmede, og de sto fram og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
Og Israels ætt skilte seg fra alle utlendinger og stod der og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
Israels ætt skilte seg fra alle fremmede, og de sto fram og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
Israels etterkommere skilte seg ut fra alle fremmede folk, og de stod frem og bekjente sine synder og sine fedres skyld.
The descendants of Israel separated themselves from all foreigners, stood, and confessed their sins and the iniquities of their ancestors.
Israels ætt skilte seg fra alle fremmede og stod fram for å bekjenne sine synder og fedrenes misgjerninger.
Og Israels Sæd adskilte sig fra alle Fremmedes Børn, og de stode og bekjendte dens Synder og deres Fædres Misgjerninger.
And the seed of Israel separated themselves from all strangers, and stood and confessed their sins, and the iniquities of their fathers.
Og Israels etterkommere skilte seg fra alle fremmede og stod og bekjente sine synder og fedres misgjerninger.
The descendants of Israel separated themselves from all foreigners and stood and confessed their sins and the iniquities of their ancestors.
And the seed of Israel separated themselves from all strangers, and stood and confessed their sins, and the iniquities of their fathers.
Isrels etterkommere skilte seg fra alle fremmede og sto og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
Israels etterkommere skilte seg fra fremmede folk, og de stod fram og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
Og Israels ætt skilte seg fra alle fremmede og sto og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger.
Israels ætt skiltet seg fra folket fra andre nasjoner og bekjente sine synder og fedrenes ugjerninger.
And the seed of Israel separated themselves from all foreigners, and stood and confessed their sins, and the iniquities of their fathers.
And the seed of Israel separated themselves from all strangers, and stood and confessed their sins, and the iniquities of their fathers.
and separated the sede of Israel from all the straunge children, and stode and knowleged their synnes, and the wyckednesses of their fathers,
(And they that were of the seede of Israel were separated from all the strangers) and they stoode and confessed their sinnes and the iniquities of their fathers.
And they that were of the seede of Israel, were separated from all the straunge children, and stoode & knowledged their sinnes, & the wickednes of their fathers:
And the seed of Israel separated themselves from all strangers, and stood and confessed their sins, and the iniquities of their fathers.
The seed of Israel separated themselves from all foreigners, and stood and confessed their sins, and the iniquities of their fathers.
and the seed of Israel are separated from all sons of a stranger, and stand and confess concerning their sins, and the iniquities of their fathers,
And the seed of Israel separated themselves from all foreigners, and stood and confessed their sins, and the iniquities of their fathers.
And the seed of Israel separated themselves from all foreigners, and stood and confessed their sins, and the iniquities of their fathers.
And the seed of Israel made themselves separate from all the men of other nations, publicly requesting forgiveness for their sins and the wrongdoing of their fathers.
The seed of Israel separated themselves from all foreigners, and stood and confessed their sins, and the iniquities of their fathers.
Those truly of Israelite descent separated from all the foreigners, standing and confessing their sins and the iniquities of their ancestors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg til faste, kledd i sekkestrie, og de hadde jord på hodene.
3De reiste seg opp på sine plasser og leste fra Herrens, sin Guds, lovbok en fjerdedel av dagen, og en fjerdedel bekjente de sine synder og tilba Herren, sin Gud.
4På levittenes trapp sto Jeshua, Bani, Kadmiel, Shebanja, Bunni, Sherebja, Bani, og Kenani, og de ropte med høy røst til Herren, sin Gud.
9Da samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem på den tyvende dagen i den niende måneden. De satt på den åpne plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av regnværet.
10Så reiste Esra, presten, seg og sa til dem: "Dere har vært troløse og har tatt fremmede kvinner til ekte, og ved dette har dere økt Israels skyld.
11Nå må dere bekjenne dette for Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje. Skil dere fra folket i landet og fra de fremmede kvinnene.
1Da disse tingene var over, kom fyrstene til meg og sa: "Folket Israel, prestene og levittene har ikke holdt seg adskilt fra folkene i landene som følger de avskyelige skikkene til kanaanittene, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
2For de har tatt noen av deres døtre som koner for seg selv og sine sønner, og dermed har det hellige avkommet blandet seg med folkene i landene. Og først og fremst har fyrstene og lederne vært innblandet i denne troløsheten."
3Jeg vendte derfor ansiktet mot Herren Gud for å søke ham i bønn og begjæring, med faste og i sekk og aske.
4Jeg ba til Herren min Gud og bekjente: Å, Herre, du store og forferdelige Gud, som holder pakten og trofast viser miskunn mot dem som elsker deg og følger dine bud,
5vi har syndet og gjort urett. Vi har handlet ondt og gjort opprør, vi har vendt oss bort fra dine bud og lover.
40Men hvis de bekjenner deres synder og deres fedres synder i den utroskap de ble utro mot meg, og også i det at de vandret gjenstridige mot meg,
1Mens Esra bad og bekjente sine synder, gråt og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg rundt ham en stor forsamling av israelitter, menn, kvinner og barn, for folket gråt bittert.
2Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, av Elams etterkommere, til orde og sa til Esra: "Vi har vært troløse mot vår Gud og har tatt fremmede kvinner fra folkenes land til ekte. Men nå er det fortsatt håp for Israel.
7Herre, du er rettferdig, mens vi i dag står med skam i ansiktet, vi menneskene fra Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene du har drevet dem bort til på grunn av den utroskapen de har vist mot deg.
8Herre, vi står i dag med skam i ansiktet, våre konger, fyrster og fedre, fordi vi har syndet mot deg.
1Hele Israel ble registrert i slektstavler, og de er oppført i boken om Israels og Judas konger. De ble ført i eksil til Babylon på grunn av deres troløshet.
2De første som slo seg ned igjen i sine eiendommer og byer var israelittene, prestene, levittene og tempeltjenerne.
6Jeg sa: "Min Gud, jeg er for skamfull og flau til å løfte mitt ansikt opp mot deg, min Gud, for våre synder har vokst over vårt hode og vår skyld er stor helt opp til himlene.
7Fra våre fedres dager har vi levd i stor synd til denne dag, og på grunn av våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester gitt over i hendene på kongene i landene, til sverd, fangenskap, plyndring og til offentlig skam, slik det er i dag.
3Så snart de hørte dette fra loven, skilte de alle innflyttere fra Israel.
20Mens jeg ennå talte og ba, bekjente min synd og mitt folks Israels synd, og la frem min bønn for Herrens, min Guds, hellige fjell,
6La ditt øre være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå dag og natt ber for dine tjenere, Israels barn. Jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Jeg og min fars hus har syndet.
7Vi har handlet svært ille mot deg, og vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene du ga din tjener Moses.
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og fikk et navn, slik som det er i dag – vi har syndet, vi har gjort ondt!
20Vi erkjenner, Herre, vår ugudelighet, våre fedres synd, for vi har syndet mot deg.
21De returnerte israelittene som hadde renset seg fra urenheten til folkene i landet, deltok for å søke Herren Israels Gud.
6For våre fedre har vært troløse og har gjort det som er ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt Ham og vendt sine ansikter bort fra Herrens bolig og har vent dem bort.
13Etter alt det som har skjedd med oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, du, vår Gud, har sparsomt straffet oss for våre synder og har gitt oss en rest som er sluppet unna som dette.
14Skulle vi igjen bryte dine bud og knytte bånd med disse avskyeligheters folk? Vil du ikke da bli så sint på oss at du utrydder oss fullstendig, uten noen rest eller overlevende?
15Herren Gud, Israels Gud, du er rettferdig, for vi har blitt spart som en rest som i dag. Se, vi er foran deg i vår skyld, for ingen kan stå foran deg på grunn av dette."
28Malluk, Harim, Ba'ana.
29Og resten av folket, prestene, levittene, portvokterne, sangerne, tempeltjenerne, og alle som har skilt seg fra folkene i landene for å følge Guds lov, deres koner, sønner og døtre, alle som hadde kunnskap og forstand,
33Om ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, men de vender om til deg og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,
34da hør i himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til det landet du gav deres fedre.
1Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i sine byer, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
13Som det står skrevet i Moses’ lov, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bønnfalt Herren vår Gud, så vi kunne vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
11Hele Israel har overtrådt din lov, har vendt seg bort for ikke å høre din røst. Derfor har det blitt utøst over oss, den forbannelse og ed som er skrevet i Guds tjener Mose lov, fordi vi har syndet mot ham.
25La oss legge oss i vår skam, og la vår vanære dekke oss, for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom helt til denne dag. Vi har ikke hørt på røsten til Herren vår Gud.
13Bare erkjenn din skyld, for du har gjort opprør mot Herren din Gud og spredt dine veier for fremmede under hvert grønt tre, men min røst hørte dere ikke på, sier Herren.
16Så gjorde de landflyktige som ble sagt, og Esra presten valgte ut menn som var overhodene for fedrenes hus, og hver av dem med navn, og de satte seg på den første dagen i den tiende måneden for å undersøke saken.
13Men folket er mange, og det er regnværstid, så vi kan ikke bli stående ute. Denne saken kan ikke avsluttes på en dag eller to, for vi har syndet stort i denne saken.
47men så vender de om i sitt hjerte i det landet de er bortført til, og bønnfaller deg i landet til fangevokterne sine, og sier: "Vi har syndet, vi har gjort ille, vi har handlet urettferdig",
24Når ditt folk Israel blir slått av fiender fordi de synder mot deg, og de vender om til deg og bekjenner ditt navn, og ber og påkaller deg i dette hus,
25da hør du fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd, og før dem tilbake til det land du gav dem og deres fedre.
30Jeg renset dem fra alt fremmed og ordnet til ordninger for prestene og levittene, hver på sin oppgave.
4Alle som skalv for Israels Guds ord, samlet seg hos meg på grunn av denne troløsheten til de som hadde blitt ført i fangenskap, mens jeg satt full av sorg til kveldsofferets tid.
11Israel har syndet! De har overtrådt min pakt som jeg befalte dem. De har tatt av det bannlyste, stjålet og løyet og lagt det blant sine egne ting.
21En lyd høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, fordi de gjorde sin vei krokete og glemte Herren sin Gud.
26Som en tyv får skam når han blir grepet, slik blir Israels hus skamfullt; de, deres konger, fyrster, prester og profeter.