Nehemja 9:21

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

I førti år forsørget du dem i ørkenen: de manglet ikke noe, klærne deres ble ikke utslitt og føttene deres hovnet ikke opp.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 2:7 : 7 For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid. Han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen i førti år. Herren din Gud har vært med deg, du har ikke manglet noe.
  • 5 Mos 8:4 : 4 Klærne dine ble ikke slitt ut på deg, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.
  • 5 Mos 29:5 : 5 Dere spiste ikke brød, og dere drakk ikke vin eller sterk drikk, slik at dere skulle vite at jeg er Herren deres Gud.
  • Sal 34:10 : 10 Frykt Herren, dere hans hellige, for de som frykter ham, mangler ingenting.
  • Amos 5:25 : 25 Bar dere frem for meg ofre og matoffer i ørkenen i førti år, Israels hus?
  • 5 Mos 8:2 : 2 Og du skal huske hele den veien som Herren din Gud har latt deg vandre disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.
  • 2 Mos 16:35 : 35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.
  • 4 Mos 14:33-34 : 33 Deres barn skal være hyrder i ørkenen i førti år, og bære straffen for deres utroskap, inntil deres kropper er borte i ørkenen. 34 I samsvar med antall dager dere speidet landet, førti dager, en dag for hvert år, skal dere bære deres synder førti år, og dere skal vite hva det er å motstå meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    2Og du skal huske hele den veien som Herren din Gud har latt deg vandre disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hva som er i ditt hjerte, om du vil holde hans bud eller ikke.

    3Han ydmyket deg og lot deg hungre og ga deg manna å spise, som verken du eller dine fedre kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.

    4Klærne dine ble ikke slitt ut på deg, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.

  • 86%

    5Dere spiste ikke brød, og dere drakk ikke vin eller sterk drikk, slik at dere skulle vite at jeg er Herren deres Gud.

    6Dere kom til dette stedet, og Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Basan, kom ut mot oss for å kjempe, men vi slo dem.

  • 80%

    19forlot du dem ikke i ørkenen, i din store barmhjertighet. Skystøtten vegret seg ikke fra å lede dem om dagen, og ildstøtten om natten for å opplyse dem på veien de skulle vandre.

    20Du ga dem din gode ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til munnene deres, og du ga dem vann for deres tørst.

  • 7For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid. Han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen i førti år. Herren din Gud har vært med deg, du har ikke manglet noe.

  • 15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann strømme ut av klippen for deres tørst, og du befalte dem å gå inn og ta landet i eie, det landet du med oppløft hånd hadde lovet å gi dem.

  • 31Og i ørkenen, der du så hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, gjennom hele veien dere gikk, inntil dere kom til dette sted.

  • 6For Israel hadde vandret i ørkenen i førti år, til hele den generasjonen av krigsdyktige menn som hadde forlatt Egypt, var gått til grunne fordi de ikke hadde adlydt Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se det landet han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de nådde grensen til Kanaans land.

  • 73%

    15Han som førte deg gjennom den store og fryktinngytende ørkenen med giftige slanger, skorpioner, og med tørke hvor det ikke var vann, som lot vann strømme frem for deg fra den harde klippen.

    16Han som ga deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg, for sluttelig å gjøre deg godt.

  • 25Bar dere frem for meg ofre og matoffer i ørkenen i førti år, Israels hus?

  • 73%

    22Du ga dem riker og folk og delte dem ut til grenser. De tok til eie landet til Sihon og landet til kongen av Heshbon, og landet til Og, kongen av Basan.

    23Du gjorde deres barn mange som himmelens stjerner og førte dem inn i landet du hadde sagt til deres fedre de skulle gå inn i og ta i eie.

  • 5De hadde fillete og lappete sandaler på føttene, og de hadde utslitte klær på seg. All maten de tok med som proviant var tørr og smuldret.

  • 5Hva han gjorde for dere i ørkenen inntil dere kom til dette stedet.

  • 10Jeg førte dere opp fra Egypt og ledet dere i ørkenen i førti år for å gi dere amorittenes land som arv.

  • 72%

    11Du kløvde havet foran dem, så de gikk tørrskodd gjennom sjøen, men kastet deres forfølgere i dypet som en stein i det mektige vannet.

    12Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse for dem på veien de skulle gå.

  • 72%

    33Deres barn skal være hyrder i ørkenen i førti år, og bære straffen for deres utroskap, inntil deres kropper er borte i ørkenen.

    34I samsvar med antall dager dere speidet landet, førti dager, en dag for hvert år, skal dere bære deres synder førti år, og dere skal vite hva det er å motstå meg.

  • 40Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!

  • 14Førti år var vi på vei fra Kadesj-Barnea til vi krysset bekkedalen Sered, inntil hele den krigskyndige generasjonen blant leiren var gått bort, som Herren hadde sverget om.

  • 30Du holdt ut i mange år med dem og advarte dem ved din ånd gjennom dine profeter, men de lyttet ikke. Derfor overga du dem i hendene på folk fra landene.

  • 21De ble ikke tørste da han førte dem gjennom ørkenene. Han lot vann strømme ut for dem fra klippen, han kløvde klippen, og vannet flommet ut.

  • 6De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og groper, et land med tørke og dødens skygge, hvor ingen mann dro fram og ingen bodde?'

  • 13Herrens vrede flammet mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, ble borte.

  • 10I førti år var jeg harm på den slekten, og jeg sa: De er et folk med et villfarende hjerte, de kjenner ikke mine veier.

  • 9Da jeg steg opp på fjellet for å ta imot steintavlene, pakttavlene som Herren hadde inngått med dere, ble jeg værende på fjellet i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.

  • 7De ropte til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne og lot havet komme over dem som dekket dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere i ørkenen i lang tid.

  • 33Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

  • 13Disse vinsuttene var nye da vi fylte dem, men nå er de sprukne. Våre klær og sandaler er utslitt på grunn av den lange reisen.»

  • 11‘Ingen av de menn som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det landet jeg med ed lovet Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har holdt seg trofaste mot meg,

  • 17De nektet å høre og husket ikke dine underverk som du hadde gjort blant dem, men ble trassige og utnevnte en leder for å vende tilbake til deres slaveri i sin oppsetsighet. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og likevel forlot du dem ikke.

  • 14De ble begjærlige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.

  • 10"Nå har Herren holdt meg i live, som han sa, i disse førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Og nå, se, jeg er i dag åttifem år gammel."

  • 17Men jeg hadde medlidenhet med dem, og jeg ødela dem ikke. Jeg gjorde ikke fullstendig ende på dem i ørkenen.

  • 5Jeg har kjent deg i ørkenen, i det tørre land.

  • 22Enten det var to dager, en måned eller lengre tid, så lenge skyen hvilte over tabernaklet, ble israelittene værende, og når skyen løftet seg, brøt de opp.

  • 19Når skyen ble over tabernaklet mange dager, holdt israelittene Herrens befaling og brøt ikke opp.

  • 46Så ble dere i Kadesj mange dager, nettopp den tid dere ble der.

  • 19Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell, som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.