Men straks de hadde ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt, og du overlot dem i deres fienders hånd, som hersket over dem. Da vendte de tilbake og ropte til deg, og du hørte dem fra himmelen, og mange ganger frelste du dem etter din store barmhjertighet.
Men da de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt. Da lot du dem være i fiendenes hånd, så disse fikk herredømme over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger fridde du dem ut etter din barmhjertighet.
Men så snart de fikk ro, vendte de tilbake og gjorde det onde igjen for ditt ansikt. Da overlot du dem i fienders hånd, og de hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem mange ganger etter din store barmhjertighet.
Men så snart de fikk ro, falt de igjen og gjorde det som var ondt for ditt ansikt. Da overlot du dem i hendene på deres fiender, som hersket over dem. Så vendte de tilbake og ropte til deg. Fra himmelen hørte du og frelste dem mange ganger etter din store barmhjertighet.
Men da de fikk hvile, gjorde de igjen ondt for deg. Du overlot dem til deres fienders hånd, og fiendene underkuet dem. Men da de vendte om igjen og ropte til deg, hørte du det fra himmelen, og mange ganger reddet du dem ved din barmhjertighet.
Men etter å ha fått fred, gjorde de igjen ondt foran deg. Derfor overlot du dem i fiendenes hender, så de fikk herredømme over dem. Likevel, når de vendte tilbake og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet.
Men etter at de hadde fått hvile, gjorde de igjen ondt mot deg; derfor lot du dem være i hendene til sine fiender, slik at de fikk makt over dem. Men når de kom tilbake, og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger frelste du dem i henhold til dine barmhjertigheter.
Når de så fikk ro, vendte de tilbake til å gjøre ondt for ditt ansikt, så du forlot dem i fiendens hånd, og de hersket over dem. Men når de omvendte seg og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem mange ganger etter din barmhjertighet.
Men etter at de fikk ro, gjorde de igjen ondt foran deg, derfor overga du dem i fiendenes hånd, slik at de hersket over dem, men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet.
Men etter at de hadde hvilt, handlet de atter ondt for din åsyn, og du overga dem til fiendene slik at de fikk herredømme over dem; likevel, da de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og du frelste dem mange ganger etter din miskunn.
Men etter at de fikk ro, gjorde de igjen ondt foran deg, derfor overga du dem i fiendenes hånd, slik at de hersket over dem, men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet.
Men så snart de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt. Derfor overga du dem i deres fienders hånd, som hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem gang på gang etter din store barmhjertighet.
But as soon as they had rest, they returned to doing evil in Your sight. So You abandoned them to their enemies, who ruled over them. Yet when they again cried out to You, You heard from heaven and rescued them many times in Your abundant mercy.
Men når de fikk ro, gjorde de igjen ondt for ditt åsyn, og du overlot dem i fiendens hender, så de hersket over dem. Men da de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen. Mange ganger frelste du dem etter din barmhjertighet.
Men der de havde Rolighed, vendte de tilbage til at gjøre Ondt for dit Ansigt; saa forlod du dem i deres Fjenders Haand, at de regjerede over dem; og naar de omvendte sig og raabte til dig, da hørte du af Himmelen og reddede dem efter dine Barmhjertigheder mange Tider.
But after they had rest, they did evil again before thee: therefore leftest thou them in the hand of their emies, so that they had the dominion over them: yet when they returd, and cried unto thee, thou heardest them from heaven; and many times didst thou deliver them according to thy mercies;
Men så snart de hadde hvile, vendte de tilbake til å gjøre ondt foran deg. Da overlot du dem i fienders hender, så de hersket over dem; men når de vendte tilbake og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger fridde du dem i din miskunn.
But after they had rest, they did evil again before You; therefore You abandoned them in the hand of their enemies, so that they had dominion over them. Yet when they returned and cried out to You, You heard from heaven, and many times delivered them according to Your mercies.
But after they had rest, they did evil again before thee: therefore leftest thou them in the hand of their enemies, so that they had the dominion over them: yet when they returned, and cried unto thee, thou heardest them from heaven; and many times didst thou deliver them according to thy mercies;
Men når de fikk hvile, gjorde de igjen ondt foran deg, og du overlot dem i deres fienders hånd, slik at de fikk makt over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger befridde du dem etter din barmhjertighet.
Når de så hadde fred, falt de tilbake til å gjøre det onde mot Deg igjen. Du lot dem i fiendenes hånd, og de hersket over dem. Men da de vendte tilbake og ropte til Deg, hørte Du fra himmelen og reddet dem mange ganger, i Din barmhjertighet,
Men da de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt foran deg. Derfor overlot du dem i fiendenes hender, så de hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen og befridde dem mange ganger etter din barmhjertighet.
Men når de hadde ro, gjorde de igjen ondt for dine øyne: derfor overlot du dem til fiendene, som hersket over dem: men når de vendte tilbake og ba til deg, hørte du dem fra himmelen; igjen og igjen, i din barmhjertighet, ga du dem frelse.
But after they had rest, they did evil again before thee; therefore leftest thou them in the hand of their enemies, so that they had the dominion over them: yet when they returned, and cried unto thee, thou heardest from heaven; and many times didst thou deliver them according to thy mercies,
But after they had rest, they did evil again before thee: therefore leftest thou them in the hand of their enemies, so that they had the dominion over them: yet when they returned, and cried unto thee, thou heardest them from heaven; and many times didst thou deliver them according to thy mercies;
But whan they came to rest, they turned back agayne to do euell before the: therfore leftest thou them in the hande of their enemies, so yt they had ye dominion ouer them. So they couerted, and cryed vnto the, and thou herdest them from heauen, and many a tyme hast thou delyuered them acordinge to yi greate mercy,
But when they had rest, they returned to doe euill before thee: therefore leftest thou them in the hande of their enemies, so that they had the dominion ouer them, yet when they conuerted and cryed vnto thee, thou heardest them from heauen, and deliueredst them according to thy great mercies many times,
But when they came to rest, they turned backe againe to do euill before thee: therefore leftest thou them in the hande of their enemies, so that they had the dominion ouer them: And when they conuerted, & cryed vnto thee, thou heardest them from heauen, and many times hast thou deliuered them according to thy great mercie,
But after they had rest, they did evil again before thee: therefore leftest thou them in the hand of their enemies, so that they had the dominion over them: yet when they returned, and cried unto thee, thou heardest [them] from heaven; and many times didst thou deliver them according to thy mercies;
But after they had rest, they did evil again before you; therefore left you them in the hand of their enemies, so that they had the dominion over them: yet when they returned, and cried to you, you heard from heaven; and many times did you deliver them according to your mercies,
`And when they have rest, they turn back to do evil before Thee, and Thou dost leave them in the hand of their enemies, and they rule over them; and they turn back, and call Thee, and Thou from the heavens dost hear, and dost deliver them, according to Thy mercies, many times,
But after they had rest, they did evil again before thee; therefore leftest thou them in the hand of their enemies, so that they had the dominion over them: yet when they returned, and cried unto thee, thou heardest from heaven; and many times didst thou deliver them according to thy mercies,
But after they had rest, they did evil again before thee; therefore leftest thou them in the hand of their enemies, so that they had the dominion over them: yet when they returned, and cried unto thee, thou heardest from heaven; and many times didst thou deliver them according to thy mercies,
But when they had rest, they did evil again before you: so you gave them into the hands of their haters, who had rule over them: but when they came back and made their prayer to you, you gave ear to them from heaven; again and again, in your mercy, you gave them salvation;
But after they had rest, they did evil again before you; therefore left you them in the hand of their enemies, so that they had the dominion over them; yet when they returned, and cried to you, you heard from heaven; and many times you delivered them according to your mercies,
“Then, when they were at rest again, they went back to doing evil before you. Then you abandoned them to their enemies, and they gained dominion over them. When they again cried out to you, in your compassion you heard from heaven and rescued them time and again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men de handlet trassig og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som advarte dem for å bringe dem tilbake til deg, og de begikk store fornærmelser.
27Da ga du dem i deres fienders hånd, og de plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
29Du advarte dem for å vende dem til din lov, men de opphøyde seg, adlød ikke dine bud og syndet mot dine lover, som om et menneske holder dem, vil han leve ved dem. De vendte den gjenstridige skulder til og var sta, og de hørte ikke.
30Du holdt ut i mange år med dem og advarte dem ved din ånd gjennom dine profeter, men de lyttet ikke. Derfor overga du dem i hendene på folk fra landene.
31Men i din store barmhjertighet utslettet du dem ikke og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
32Nå, vår Gud, den store Gud, mektig og fryktinngytende, som holder pakten og nåden, la ikke alt dette onde som har rammet oss virke lite for deg, det som har rammet våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk fra assyrerkongenes dager til denne dag.
16Men de og våre fedre handlet overmodig, var trassige og lyttet ikke til dine bud.
17De nektet å høre og husket ikke dine underverk som du hadde gjort blant dem, men ble trassige og utnevnte en leder for å vende tilbake til deres slaveri i sin oppsetsighet. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlighet, og likevel forlot du dem ikke.
18Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,' og begikk store hån,
19forlot du dem ikke i ørkenen, i din store barmhjertighet. Skystøtten vegret seg ikke fra å lede dem om dagen, og ildstøtten om natten for å opplyse dem på veien de skulle vandre.
20Du ga dem din gode ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til munnene deres, og du ga dem vann for deres tørst.
35De tjente deg ikke i sitt kongedømme og i de gode goder som du ga dem, eller i det store og fruktbare land du stilte frem for dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger:
13Etter alt det som har skjedd med oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, du, vår Gud, har sparsomt straffet oss for våre synder og har gitt oss en rest som er sluppet unna som dette.
14Skulle vi igjen bryte dine bud og knytte bånd med disse avskyeligheters folk? Vil du ikke da bli så sint på oss at du utrydder oss fullstendig, uten noen rest eller overlevende?
18Når Herren reiste dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hånd så lenge dommeren levde, for Herren lot seg bevege av deres sukk under dem som plaget og trykket dem.
19Men når dommeren døde, vendte de tilbake og oppførte seg enda verre enn sine fedre ved å følge andre guder, tjene dem og bøye seg for dem. De ga ikke opp sine onde gjerninger eller sin stivnakkete ferd.
42Deres fiender undertrykte dem, og de ble kuet under deres hånd.
43Mange ganger fridde han dem ut, men de gjorde oppstandelse mot hans råd og sank ned i sin synd.
44Likevel så han deres nød og hørte deres klagerop.
45Han husket sin pakt med dem, og han angret etter sin store barmhjertighet.
38Men han var barmhjertig, sonet skyld og ødela dem ikke. Han holdt ofte tilbake sin vrede og vekket ikke opp hele sitt sinne.
9‘For når dere vender tilbake til Herren, vil deres brødre og barn finne barmhjertighet hos dem som har ført dem i fangenskap, så de kan komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig., og han vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere hvis dere vender tilbake til ham.’
14Derfor var Herren våken over katastrofen og brakte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjorde, men vi har ikke hørt hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og fikk et navn, slik som det er i dag – vi har syndet, vi har gjort ondt!
49da hør i himmelen, din boligplass, deres bønn og begjæring, og ta deg av deres sak.
50Tilgi ditt folk det de har syndet mot deg og alle overtredelsene de har gjort mot deg. Gi dem medfølelse fra dem som har holdt dem fanget, så de er barmhjertige mot dem.
34Israels barn husket ikke Herren sin Gud, som hadde frelst dem fra alle fiender rundt dem.
39da hør fra himmelen, fra ditt boplass, deres bønn og deres påkallelse, og utfør rett over dem, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
47men så vender de om i sitt hjerte i det landet de er bortført til, og bønnfaller deg i landet til fangevokterne sine, og sier: "Vi har syndet, vi har gjort ille, vi har handlet urettferdig",
25da hør du fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd, og før dem tilbake til det land du gav dem og deres fedre.
9Men de glemte Herren sin Gud, og han overgav dem i Sisera, Hasors hærførers hånd, og i filisternes hånd og i Moabs konges hånd, og de kjempet mot dem.
10Så ropte de til Herren og sa: "Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og dyrket Baalene og Astartebildene. Men nå, frels oss fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg!"
11Herren sendte Jerubba'al, Bedan, Jefta og Samuel og frelste dere fra deres fienders hånd rundt omkring, så dere kunne bo trygt.
23Du gjorde deres barn mange som himmelens stjerner og førte dem inn i landet du hadde sagt til deres fedre de skulle gå inn i og ta i eie.
24Så kom barna inn og tok landet i eie. Du underla dem landets innbyggere, kanaaneerne, og overga dem i deres hender, sammen med deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem etter sitt ønske.
8HERRE vår Gud, du svarte dem; du var en Gud som tilga dem, og du straffet deres misgjerninger.
34da hør i himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og før dem tilbake til det landet du gav deres fedre.
16Så lot Herren dommere stå fram, som frelste dem fra deres plyndreres hånd.
9Herren vår Gud er barmhjertig og tilgir, selv om vi har gjort opprør mot ham.
12Sidonittene, Amalek og Maon undertrykte dere også, og dere ropte til meg, og jeg reddet dere fra deres hånd.
13Likevel har dere forlatt meg og dyrket andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger redde dere.
23De kom inn og tok det i eie, men de adlød ikke din røst og fulgte ikke din lov. De gjorde ikke alt du hadde befalt dem å gjøre, og derfor gjorde du alt dette onde mot dem.
40Men de ville ikke høre, og de fortsatte å følge sine tidligere skikker.
14Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han overgav dem i vold til ransmenn som plyndret dem. Han solgte dem i håndene til deres fiender rundt omkring, så de ikke kunne stå seg mot sine fiender lenger.
37Og dets rike avkastning tilhører kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De hersker over våre kropper og våre husdyr som de vil, og vi er i stor nød.
9Og de skal svare: Fordi de forlot Herren deres Gud, som førte deres fedre ut av landet Egypt, og de slo seg sammen med andre guder og tilbad dem og tjente dem. Derfor har Herren ført all denne ulykken over dem.
9Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.
28Ellers vil folkene derfra som du førte oss ut, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
37og de tar det til hjertene i det landet hvor de holdes fanget og kommer til deg og ber om nåde i det land de er tatt til fange og sier: Vi har syndet, vi har gjort urett, vi har vært ugudelige.'
11Så hør på meg nå, og sett de fangene fri som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens vrede er over dere.