4 Mosebok 10:31
Moses sa: Ikke forlat oss nå, vi trenger deg som kunnskap om å slå leir i ørkenen, og du vil være som øyne for oss.
Moses sa: Ikke forlat oss nå, vi trenger deg som kunnskap om å slå leir i ørkenen, og du vil være som øyne for oss.
Men han sa: Forlat oss ikke, jeg ber deg. Du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som våre øyne.
Men han sa: Vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi slår leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
Da sa han: Nei, vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
Da sa Moses: Ikke forlat oss, for du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.
Da sa han: «Forlat oss ikke, jeg ber deg, for du kjenner hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»
Og han sa: Forlat oss ikke, jeg ber deg; for siden du vet hvordan vi skal leire her i ørkenen, kan du være våre øyne.
Moses sa: «Vær så snill, ikke forlat oss, siden du kjenner til hvordan vi skal slå leir i ørkenen. Du skal være våre øyne.
Moses sa: Bli ikke borte fra oss, jeg ber deg, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
Da sa Moses: «Forlat oss ikke, jeg ber deg; for du vet hvordan vi skal legge opp leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.»
Moses sa: Bli ikke borte fra oss, jeg ber deg, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
Da sa Moses: Ikke forlat oss, vær så snill, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
Moses said, "Please do not leave us, because you know where we should camp in the wilderness, and you will be our eyes.
Da sa Moses: "Ikke forlat oss, for du vet hvor vi kan slå leir i ørkenen, og du skal være våre øyne."
Og han sagde: Kjære, forlad os ikke; thi efterdi du veed, hvorledes vi skulle leire os i Ørken, saa skal du (fremdeles) være vore Øine.
And he said, Leave us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest how we are to encamp in the wilderness, and thou mayest be to us instead of eyes.
Moses sa: Forlat oss ikke, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
And he said, Do not leave us, I pray you; for you know how we are to encamp in the wilderness, and you may be to us instead of eyes.
And he said, Leave us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest how we are to encamp in the wilderness, and thou mayest be to us instead of eyes.
Da sa han: Ikke dra fra oss, vær så snill; for du vet hvordan vi skal leire oss i ørkenen, og du skal være våre øyne.
Moses sa: 'Jeg ber deg, forlat oss ikke, for du kjenner våre leirer i ørkenen, og du har vært våre øyne;
Da sa han: Forlat oss ikke, jeg ber deg, siden du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som øyne for oss.
Og han sa: Ikke la oss være; for du vil være våre øyne, som leder oss til de rette stedene i ørkenen for å sette opp teltene våre.
And he said, Leave us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest how we are to encamp in the wilderness, and thou shalt be to us instead of eyes.
And he said, Leave us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest how we are to encamp in the wilderness, and thou mayest be to us instead of eyes.
And Moses sayde oh nay leaue us not for thou knowest where is best for us to pitche in the wildernesse: and thou shalt be oure eyes
He sayde: Oh nay, leaue vs not: for thou knowest where is best for vs to pytche in the wyldernesse, and thou shalt be oure eye.
Then he sayd, I pray thee, leaue vs not: for thou knowest our camping places in the wildernesse: therefore thou mayest be our guide.
He said: Oh nay, leaue vs not, for thou knowest our mansions in the wyldernesse, and thou mayest be to vs in steade of eyes.
And he said, Leave us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest how we are to encamp in the wilderness, and thou mayest be to us instead of eyes.
He said, Don't leave us, please; because you know how we are to encamp in the wilderness, and you shall be to us instead of eyes.
And he saith, `I pray thee, forsake us not, because thou hast known our encamping in the wilderness, and thou hast been to us for eyes;
And he said, Leave us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest how we are to encamp in the wilderness, and thou shalt be to us instead of eyes.
And he said, Leave us not, I pray thee; forasmuch as thou knowest how we are to encamp in the wilderness, and thou shalt be to us instead of eyes.
And he said, Do not go from us; for you will be eyes for us, guiding us to the right places in the waste land to put up our tents.
He said, "Don't leave us, please; because you know how we are to encamp in the wilderness, and you can be our eyes.
Moses said,“Do not leave us, because you know places for us to camp in the wilderness, and you could be our guide.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Og hvis du går med oss, skal alt det gode Herren gjør mot oss også deles med deg.
29Moses sa til Hobab, sønn av Reu’el, midjanitten, Moses' svigerfar: Vi reiser til det stedet som Herren har sagt han vil gi oss. Bli med oss, så skal vi gjøre godt mot deg, for Herren har lovet godt til Israel.
30Men han svarte: Jeg vil ikke dra med, men jeg vil heller dra til mitt eget land og til min slekt.
13Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så ber jeg deg: La meg få kjenne dine veier, så jeg kan forstå deg og finne nåde for dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk.
14Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
15Da sa Moses til ham: Dersom ikke ditt nærvær går med oss, så la oss ikke dra herfra.
16Hvordan skal vi vite at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, om ikke ved at du går med oss, så vi skilles ut, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jordens overflate?
12Esau sa: 'La oss dra av sted og gå videre, og jeg vil gå foran deg.'
17La oss snakke, vi vil passere gjennom ditt land. Vi vil ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi vil ikke drikke vann fra brønner. Vi vil gå Kongens vei, ikke snu oss til høyre eller venstre før vi har passert din grense.»
57Må Herren vår Gud være med oss, slik han var med våre fedre. La ham ikke forlate oss eller overlate oss.
15Se, jeg er med deg og vil beskytte deg hvor du enn går, og føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg."
10Han sa til dem: «Måtte Herren være med dere, så mange som jeg lar dere gå med barna deres! Ikke så, se at ulykken er rett foran dere.
17Gideon sa til Ham: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er deg som snakker med meg.»
18«Vent her, til jeg kommer tilbake til deg og bringer min gave ut og legger den framfor deg.» Han svarte: «Jeg skal vente til du kommer tilbake.»
26Våre flokker må også gå med oss, ikke en klov skal bli igjen. Vi må bruke noen av dem til å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi må ofre til Herren før vi kommer dit.»
33Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
3Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.'
14'La herren min gå foran sin tjener, mens jeg kommer forsiktig etter, i det tempo som barna og flokken kan tåle, til jeg kommer til herren min i Seir.'
15Esau sa: 'La meg da sette noen av folket mitt igjen hos deg.' Men Jakob svarte: 'Hva skal det være godt for? La meg bare finne nåde for herren min.'
9Er ikke hele landet foran deg? Skill deg fra meg: Hvis du går til venstre, tar jeg til høyre, og hvis du går til høyre, tar jeg til venstre."
8Herren er den som går foran deg. Han vil være med deg; han vil ikke svikte deg eller forlate deg. Frykt ikke og bli ikke motløs.
14Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arveland med marker og vinmarker. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke opp!'
3Måtte Herren din Gud vise oss veien vi skal gå og hva vi skal gjøre.»
15Hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la hele folket bli i ørkenen, og dere vil bringe ulykke over hele dette folket."
10Han fant ham i et øde land, i en ødslende, hylende ørken. Han beskyttet og voktet ham, han bevoktet ham som sin øyesten.
16Dere så deres avskyelige avguder og skulpturer av tre, stein, sølv og gull som var hos dem.
31Og i ørkenen, der du så hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, gjennom hele veien dere gikk, inntil dere kom til dette sted.
27Han sa: 'Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og trofasthet mot min herre. For Herren har ledet meg på veien til min herres slekt.'
9Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, må Herren gå med oss. Selv om folket er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og synd, og gjør oss til din eiendom.'
28De svarte: «Vi så tydelig at Herren var med deg. Så vi sa: La det mellom oss være en ed, si mellom oss og deg, så vi kan inngå en pakt med deg.
29At du ikke skal gjøre oss noe ondt, slik vi ikke har rørt deg og slik vi behandlet deg godt og lot deg fare i fred. Nå er du Herrens velsignede.»
19Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell, som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
20'Du kom bare nylig, og skal jeg la deg vandre i dag med oss i vår usikre ferd? Vend tilbake og ta dine brødre med deg, og måtte Herren vise deg kjærlighet og troskap.'
28Ellers vil folkene derfra som du førte oss ut, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
22Vi svarte deg: 'Gutten kan ikke forlate sin far, for hvis han forlater sin far, vil faren dø.'
12Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
5Da sa de til ham: 'Vær så snill å spørre Gud for oss, slik at vi kan vite om vår vei som vi tar vil lykkes.'
5Ingen skal kunne motstå deg alle dine livsdager. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg vil ikke forlate deg eller svikte deg.
9Hvorfor skulle du være som en forvirret mann, som en kriger som ikke kan frelse? Du er midt iblant oss, Herre, og ditt navn er over oss; forlat oss ikke.
3Men en av dem sa: 'Vær så snill, følg med dine tjenere.' Elisja svarte: 'Jeg skal bli med.'
3Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø ved sverdet? Våre kvinner og barn vil bli tatt til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
9Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så blir vi stående og ikke gå opp til dem.
19forlot du dem ikke i ørkenen, i din store barmhjertighet. Skystøtten vegret seg ikke fra å lede dem om dagen, og ildstøtten om natten for å opplyse dem på veien de skulle vandre.
5Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet gis til dine tjenere som eiendom. La oss ikke dra over Jordan."
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende folk foran oss for å utforske landet og bringe tilbake ord om veien vi skal dra opp og byene vi skal komme til.
17For Herren vår Gud, han førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra trellehuset, og gjorde store tegn for våre øyne. Han bevarte oss langs hele veien vi vandret og blant alle folkeslagene vi passerte.
27Og Herren gjorde som Moses sa. Han tok bort fluene fra farao, fra tjenerne hans og fra folket hans. Det ble ikke en eneste flue tilbake.
27«La meg dra gjennom landet ditt. Jeg vil gå bare på veien, jeg skal ikke bøye av til høyre eller venstre.