4 Mosebok 11:13

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Hvor skal jeg få kjøtt til å gi hele dette folket? De gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi får spise!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    14Jeg klarer ikke å bære hele dette folket alene, for det er for tungt for meg.

    15Hvis du gjør så mot meg, vær så snill å ta mitt liv, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min elendighet.

  • 83%

    17Jeg vil komme ned og tale med deg der, og jeg vil ta av den Ånd som er over deg, og legge den på dem; så skal de bære folkets byrde sammen med deg, så du ikke trenger å bære den alene.

    18Til folket skal du si: Hellige dere til i morgen, og dere skal spise kjøtt. For dere har klaget i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For vi hadde det godt i Egypt. Herren vil gi dere kjøtt, og dere skal spise.

  • 82%

    20men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres, og blir en vederstyggelighet for dere, fordi dere vraket Herren som er midt iblant dere, og gråt foran ham og sa: Hvorfor dro vi ut fra Egypt?

    21Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er folket jeg er blant, og likevel har du sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise i en måned.

    22Skal saue- og storfeflokker slaktes for dem, så det blir nok for dem? Eller skal alle havets fisker samles for dem, så det blir nok for dem?

    23Herren sa til Moses: Er Herrens arm for kort? Nå skal du få se om mitt ord går i oppfyllelse for deg eller ikke.

  • 4Den sammensatte flokken blant dem begynte å begjære, og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?

  • 79%

    11Moses sa til Herren: Hvorfor plager du din tjener, og hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt hele dette folkets byrde på meg?

    12Har jeg båret frem hele dette folket, eller fostret dem, som en pleiefar bærer et spedbarn, til det landet du sverget å gi til deres fedre?

  • 76%

    11Og Herren sa til Moses:

    12"Jeg har hørt Israels barns knurring. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere være mette med brød. Da skal dere forstå at jeg er Herren deres Gud."

  • 20Når han slo klippen, kom vannet ut og bekkene flommet; kan han også gi oss brød eller forberede kjøtt til sitt folk?

  • 73%

    3Israels barn sa til dem: "Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egypts land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult."

    4Da sa Herren til Moses: "Se, jeg vil la brød regne ned fra himmelen til dere, og folket skal gå ut og samle hver dag det de trenger for dagen, så jeg kan sette dem på prøve, om de vil følge min lov eller ikke."

  • 33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var fortært, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en stor plage.

  • 8Moses la til: "Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til dere blir mette om morgenen, for Herren har hørt knurringen deres som dere kommer med mot ham - for hva er vi? Knurringen deres er ikke mot oss, men mot Herren."

  • 72%

    3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget til Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?»

    4Da ropte Moses til Herren og sa: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det går snart så langt at de steiner meg.»

  • 5Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi avskyr denne usle maten.

  • 6Men nå er vi tørre, vi ser ikke annet enn manna.

  • 9Da sa jeg: ‘Jeg vil ikke lenger være deres hyrde. La de dø som skal dø, og de som skal gå til grunne, la dem gå til grunne. De som blir igjen, la dem fortære hverandres kjøtt.’

  • 71%

    15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren gir dere å spise.

    16Dette er det Herren har befalt: Samle av det hver mann etter det han trenger til mat, en omer per person etter antallet av deres husholdning. Hver mann skal ta for dem som er i hans telt."

  • 31om ikke mennene i mitt telt har sagt: 'Hvem har ikke blitt mett av hans kjøtt?'

  • 11Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og mitt kjøtt jeg har slaktet til mine saueklippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor kommer fra?"

  • 29honning, smør, småfe og ost av kyr. De bragte det til David og folket med ham som mat, for de tenkte: Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.

  • 27Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager de har rettet mot meg.

  • 4Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt buskap skal dø her?

  • 9På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke bære dere alene.

  • 11De sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du tok oss hit i ørkenen for å dø? Hva er dette du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?'

  • 11Herren sa til Moses: "Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegnene jeg har gjort blant dem?"

  • 40De bad, og han sendte vaktler og mettet dem med himmelbrød.

  • 12Hvordan kan jeg bære vanskene, tyngden og stridene deres alene?

  • 20Når Herren din Gud utvider ditt landområde som han har lovet deg, og du sier, 'Jeg vil spise kjøtt', for du lengter etter å spise kjøtt, da kan du spise kjøtt etter hva din sjel begjærer.

  • 32Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: En full omer skal bevares for deres etterkommere, for at de kan se det brødet som jeg gav dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt landet."

  • 15Du ga dem brød fra himmelen for deres sult og lot vann strømme ut av klippen for deres tørst, og du befalte dem å gå inn og ta landet i eie, det landet du med oppløft hånd hadde lovet å gi dem.

  • 43Hans tjener sa: 'Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre menn?' Men Elisja sa: 'Gi det til folket, for slik sier Herren: De skal spise og få til overs.'

  • 18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat til seg selv.

  • 3Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø ved sverdet? Våre kvinner og barn vil bli tatt til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?