4 Mosebok 11:5
Vi minnes fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.
Vi minnes fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.
Vi husker fisken vi spiste fritt i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.
Vi minnes fisken vi spiste i Egypt for ingenting, agurkene, melonene, purren, løken og hvitløken.
Vi husker fisken vi spiste i Egypt for ingenting, agurkene og melonene, purren, løken og hvitløken.
Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, sammen med agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.
Vi husker fisken vi åt gratis i Egypt, agurkene, melonene, purren, løkene og hvitløken.
Vi husker fisken vi spiste i Egypt, uten å måtte betale; agurkene, melonene, purre, løkene og hvitløken.
Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, løkene, purreløkene og hvitløken.
Vi minnes fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.
Vi husker fisken som vi spiste i Egypt, da den var rikelig; agurker, meloner, purre, løk og hvitløk.
Vi minnes fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.
'Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken!'
We remember the fish we ate freely in Egypt, along with the cucumbers, melons, leeks, onions, and garlic.
Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.
Vi komme ihu den Fisk, som vi aade for Intet i Ægypten, Græskarrene og Melonerne og Løgene og Rødløgene og Hvidløgene.
We remember the fish, which we did eat in Egypt freely; the cucumbers, and the melons, and the leeks, and the onions, and the garlick:
Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purrene, løkene og hvitløken.
We remember the fish, which we ate in Egypt freely; the cucumbers, the melons, the leeks, the onions, and the garlic:
We remember the fish, which we did eat in Egypt freely; the cucumbers, and the melons, and the leeks, and the onions, and the garlick:
Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.
Vi husker fisken som vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken.
Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purren, løkene og hvitløken.
Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, og frukten og grønnsakene i alle slag, som var smakfulle:
we remembre the fysh which we shulde eate in Egipte for noughte and of the Cucumbers and melouns lekes onyouns and garleke.
We remembre the fish, the we ate in Egipte for naught, & Cucumbers, Melouns, lekes, onyons, & garleke:
We remember the fish which we did eat in Egypt for nought, the cucumbers, & the pepons, and the leekes, and the onions, and the garleke.
We remember the fishe which we did eate in Egypt for naught, & the cucumbers, & melons, leekes, onions & garleck.
We remember the fish, which we did eat in Egypt freely; the cucumbers, and the melons, and the leeks, and the onions, and the garlick:
We remember the fish, which we ate in Egypt for nothing; the cucumbers, and the melons, and the leeks, and the onions, and the garlic:
We have remembered the fish which we do eat in Egypt for nought, the cucumbers, and the melons, and the leeks, and the onions, and the garlick;
We remember the fish, which we did eat in Egypt for nought; the cucumbers, and the melons, and the leeks, and the onions, and the garlic:
We remember the fish, which we did eat in Egypt for nought; the cucumbers, and the melons, and the leeks, and the onions, and the garlic:
Sweet is the memory of the fish we had in Egypt for nothing, and the fruit and green plants of every sort, sharp and pleasing to the taste:
We remember the fish, which we ate in Egypt for nothing; the cucumbers, and the melons, and the leeks, and the onions, and the garlic;
We remember the fish we used to eat freely in Egypt, the cucumbers, the melons, the leeks, the onions, and the garlic.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men nå er vi tørre, vi ser ikke annet enn manna.
7Mannaen var som korianderfrø, og den så ut som harpiks.
8Folket gikk omkring og samlet den, malte den på håndkverner eller knuste den i mortere. De kokte den i gryter og laget kaker av den, og smaken var som bakverk med olje.
9Når dugg falt over leiren om natten, falt også mannaen over den.
4Den sammensatte flokken blant dem begynte å begjære, og Israels barn gråt igjen og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?
3Israels barn sa til dem: "Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egypts land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult."
5Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi avskyr denne usle maten.
20men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres, og blir en vederstyggelighet for dere, fordi dere vraket Herren som er midt iblant dere, og gråt foran ham og sa: Hvorfor dro vi ut fra Egypt?
21Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er folket jeg er blant, og likevel har du sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise i en måned.
22Skal saue- og storfeflokker slaktes for dem, så det blir nok for dem? Eller skal alle havets fisker samles for dem, så det blir nok for dem?
18Til folket skal du si: Hellige dere til i morgen, og dere skal spise kjøtt. For dere har klaget i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? For vi hadde det godt i Egypt. Herren vil gi dere kjøtt, og dere skal spise.
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt buskap skal dø her?
5Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt til dette onde stedet? Det er ingen korn, fiken, druer eller granatepler her, og ikke noe vann å drikke.»
11De sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du tok oss hit i ørkenen for å dø? Hva er dette du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?'
12Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
8Moses la til: "Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til dere blir mette om morgenen, for Herren har hørt knurringen deres som dere kommer med mot ham - for hva er vi? Knurringen deres er ikke mot oss, men mot Herren."
13Hvor skal jeg få kjøtt til å gi hele dette folket? De gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi får spise!
31Israels hus kalte det manna; det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som honningkake.
32Moses sa: "Dette er hva Herren har befalt: En full omer skal bevares for deres etterkommere, for at de kan se det brødet som jeg gav dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt landet."
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
13Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, siden du også vil herske over oss?
14Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arveland med marker og vinmarker. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke opp!'
15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren gir dere å spise.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det hver mann etter det han trenger til mat, en omer per person etter antallet av deres husholdning. Hver mann skal ta for dem som er i hans telt."
25De tok med seg noen av fruktene fra landet ned til oss, og kom tilbake med en rapport og sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget til Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?»
29honning, smør, småfe og ost av kyr. De bragte det til David og folket med ham som mat, for de tenkte: Folket er sultne, trette og tørste i ørkenen.
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: 'Ta med dere proviant til reisen og dra for å møte dem. Si til dem: Vi er deres tjenere, inngå en pakt med oss.'
12Se maten vår. Da vi pakket den hjemme, den dagen vi dro for å komme til dere, var den fersk, men nå er den tørr og muggen.
2Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: "Hadde vi bare dødd i Egyptens land, eller i denne ørkenen."
3Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø ved sverdet? Våre kvinner og barn vil bli tatt til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
39En av dem gikk ut i marken for å samle urter, og han fant en vill vinplante og plukket full kappen sin med ville agurker, og han gikk tilbake og skar dem opp i gryten, men de visste ikke hva det var.
11Dagen etter påsken spiste de av landets avgrøde, usyrede brød og ristet korn, på akkurat den dagen.
12Mannaen opphørte dagen etter, da de begynte å spise av landets avgrøde, og israelittene fikk ikke mer manna. Det året åt de av kanaaneernes grøde.
27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittene, så de kan ødelegge oss.
24Folket knurret mot Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»
6Vi rakte våre hender til Egypt og Assyria for å få brød å spise.
27De fortalte: Vi kom til landet du sendte oss til. Det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten fra det.
12"Jeg har hørt Israels barns knurring. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere være mette med brød. Da skal dere forstå at jeg er Herren deres Gud."
21Og de sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme! Dere har gjort lukten av oss motbydelig for farao og hans tjenere, så de vil drepe oss med sverdet.'
2Noen sa: Vårt antall av sønner og døtre er stort, og vi trenger å få korn for å spise og overleve.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var fortært, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en stor plage.
33Egypterne presset på folket for å få dem ut av landet i all hast, for de sa: «Ellers dør vi alle.»
4De plukker maltetkraft på buskene, og rødder av gyvel er deres mat.
16Dere så deres avskyelige avguder og skulpturer av tre, stein, sølv og gull som var hos dem.