4 Mosebok 14:31
Men deres små barn, som dere sa ville bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har forkastet.
Men deres små barn, som dere sa ville bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har forkastet.
Men de små barna deres, som dere sa skulle bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.
«Men de småbarna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.»
Men de små barna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn; de skal få lære å kjenne landet som dere har foraktet.
Men barna deres, som dere sa ville bli bytte, dem skal jeg føre inn i landet, og de skal kjenne landet dere har foraktet.
Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har foraktet.»
Men barna deres, som dere sa skulle være bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet dere har foraktet.
Men deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
«Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få kjenne til det landet dere har foraktet.»
Men deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
Men de små barna som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere foraktet.
But your children, whom you said would be plunder, I will bring them in to know the land that you have rejected.
Men deres små barn, som dere sa skulle bli krigsbytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få kjenne landet som dere har foraktet.
Og eders smaae Børn, om hvilke I sagde, de skulle blive til Rov, ja dem vil jeg føre derind, at de skulle kjende det Land, som I have foragtet.
But your little ones, which ye said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which ye have despised.
Men de små barna deres, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
But your little ones, which you said would be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which you have despised.
But your little ones, which ye said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which ye have despised.
Men deres små barn, som dere sa ville bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet dere har foraktet.
Men barna deres, som dere sa ville bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere foraktet.
Men deres små barn, som dere sa skulle bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har forkastet.
Men deres små barn, som dere sa ville bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få se landet som dere har avvist.
And youre childern whiche ye sayed shuld be a praye the I will bringe in and they shall knowe the londe which ye haue refused
Youre children, of whom ye sayde: They shalbe a spoyle, them wyll I brynge in, so yt they shal knowe the lande, which ye haue refused.
But your children, (which ye said shoulde be a pray) them will I bring in, and they shall knowe the lande which ye haue refused:
But your chyldren whiche ye sayde shoulde be a pray, them I wyll bryng in, and they shall knowe the lande whiche ye haue refused.
But your little ones, which ye said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which ye have despised.
But your little ones, that you said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which you have rejected.
`As to your infants -- of whom ye have said, A spoil they are become -- I have even brought them in, and they have known the land which ye have kicked against;
But your little ones, that ye said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which ye have rejected.
But your little ones, that ye said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which ye have rejected.
And your little ones, whom you said would come into strange hands, I will take in, and they will see the land which you would not have.
But your little ones, that you said should be a prey, them will I bring in, and they shall know the land which you have rejected.
But I will bring in your little ones, whom you said would become victims of war, and they will enjoy the land that you have despised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred, og han sverget og sa:
35Ingen av dette onde slekt skal se det gode landet jeg sverget å gi til deres fedre.
36Unntatt Kaleb, Jefunnes sønn; han skal se det, og til ham og hans etterkommere vil jeg gi det landet han har tråkket på, fordi han fullt ut har fulgt Herren.
37Også mot meg var Herren vred på grunn av dere, og sa: Du skal ikke komme inn der heller.
38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme inn dit. Styrk ham, for han skal føre Israel til å arve landet.
39De små barna deres, som dere sa ville bli bytte, og deres sønner, som i dag ikke kjenner godt fra ondt, de skal komme der inn. Til dem vil jeg gi det, og de skal innta det.
40Men dere, vend om og dra ut i ørkenen, langs veien mot Rødehavet.
32Men deres egne døde kropper skal falle i denne ørkenen.
33Deres barn skal være hyrder i ørkenen i førti år, og bære straffen for deres utroskap, inntil deres kropper er borte i ørkenen.
34I samsvar med antall dager dere speidet landet, førti dager, en dag for hvert år, skal dere bære deres synder førti år, og dere skal vite hva det er å motstå meg.
35Jeg, Herren, har talt; jeg vil gjøre dette med hele denne onde menigheten, de som har gjort opprør mot meg: I denne ørkenen skal de fullføres, der skal de dø.
36De menn som Moses sendte for å speide landet, og som, da de vendte tilbake, fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å bringe dårlig rapport om landet,
37de menn som brakte denne onde rapporten om landet, døde ved plage foran Herren.
29I denne ørkenen skal deres døde kropper falle, alle dere som er registrert, fra tjueårsalderen og oppover, dere som har klaget mot meg.
30Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg sverget med løftet hånd å gi dere lugar, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
22ingen av de menn som har sett min herlighet og de tegn jeg har gjort i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg ti ganger og ikke har hørt på min røst,
23skal få se det landet jeg sverget å gi deres fedre. Ingen som har foraktet meg skal få se det.
7Hvorfor vil dere vende hjertet til israelittene bort fra å dra inn i det landet Herren har gitt dem?
8Det samme gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å utrede landet.
9Etter at de hadde dratt opp til Eskoldalen og sett landet, avtok motet hos israelittene fra å dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
11‘Ingen av de menn som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det landet jeg med ed lovet Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har holdt seg trofaste mot meg,
51fordi dere syndet mot meg blant Israels barn ved Meribas vann i ørkenen Sin, jeg var ikke helliget blant Israels barn.
52For du skal se landet på avstand, men du skal ikke gå inn i landet som jeg gir til Israels barn.
17Men vi selv vil være klare til å dra i krigen foran Israels sønner, inntil vi har brakt dem til deres sted, mens våre småbarn blir i de befestede byene for å beskytte dem mot landets innbyggere.
21Men Herren var vred på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle krysse Jordan og ikke komme inn i det gode landet Herren din Gud gir deg som arv.
13Og deres barn som ikke kjenner den, skal høre den og lære å frykte Herren deres Gud alle dager dere lever på jorden som dere skal krysse Jordan for å eie.
6For Israel hadde vandret i ørkenen i førti år, til hele den generasjonen av krigsdyktige menn som hadde forlatt Egypt, var gått til grunne fordi de ikke hadde adlydt Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se det landet han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
31Og i ørkenen, der du så hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, gjennom hele veien dere gikk, inntil dere kom til dette sted.
28Ellers vil folkene derfra som du førte oss ut, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende folk foran oss for å utforske landet og bringe tilbake ord om veien vi skal dra opp og byene vi skal komme til.
7Jeg førte dere til et fruktbart land for å spise frukten og det gode, men dere kom og gjorde mitt land urent og min arv til en styggedom.
30Litt etter litt skal jeg drive dem ut fra deg, inntil du blir mange og kan arve landet.
16"Fordi Herren ikke kunne bringe dette folket til det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen."
25De tok med seg noen av fruktene fra landet ned til oss, og kom tilbake med en rapport og sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var opprørske mot Herrens, deres Guds, ord.
27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittene, så de kan ødelegge oss.
3Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø ved sverdet? Våre kvinner og barn vil bli tatt til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
24Så kom barna inn og tok landet i eie. Du underla dem landets innbyggere, kanaaneerne, og overga dem i deres hender, sammen med deres konger og folkene i landet, så de kunne gjøre med dem etter sitt ønske.
23Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: 'Gå opp og innta landet som jeg har gitt dere,' trosset dere Herrens, deres Guds ord, og trodde ikke på ham og hørte ikke hans røst.
6Juda-sønnene trådte fram for Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du kjenner saken som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea."
65For Herren hadde sagt til dem at de skulle dø i ørkenen, og der ble ingen tilbake uten Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
14Deres kvinner, barn og buskap skal bli igjen i landet Moses ga dere på den andre siden av Jordan. Men dere, alle våpenføre menn, skal gå over bevæpnet foran deres brødre og hjelpe dem,
7De sa til hele Israels menighet: "Landet som vi dro gjennom og speidet, er meget godt."
8Hvis Herren har behag i oss, vil han føre oss til dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning.
11Når Herren fører deg inn i kanaanittenes land, slik han sverget til deg og dine fedre, og gir deg det,
15Hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la hele folket bli i ørkenen, og dere vil bringe ulykke over hele dette folket."
18«Si til Israels barn: Når dere kommer til det landet som jeg fører dere til,
15Også jeg løftet min hånd mot dem i ørkenen at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land.
5Hva han gjorde for dere i ørkenen inntil dere kom til dette stedet.
20For når jeg fører dem inn i landet som jeg sverget til deres fedre, 'et land som flyter av melk og honning', går de der, spiser seg mette, og blir feite, så vil de vende seg til andre guder og dyrke dem, og de vil forakte meg og bryte min pakt.