4 Mosebok 14:37
de menn som brakte denne onde rapporten om landet, døde ved plage foran Herren.
de menn som brakte denne onde rapporten om landet, døde ved plage foran Herren.
de mennene som brakte det onde ryktet om landet, døde av en pest for Herrens ansikt.
Disse mennene, som hadde spredt et ondt rykte om landet, døde av en plage, foran HERREN.
de mennene som hadde ført ut et ondt rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.
de mennene som hadde spredd et dårlig rykte om landet, døde av en plage for Herrens åsyn.
selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde ved en plage foran Herren.
Selv disse menn som førte den onde rapporten om landet døde av pesten foran Herren.
de menn som brakte et ondt rykte om landet, døde i en plage for Herrens åsyn.
selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde av pest foran Herren.
«... skal selv de menn som brakte frem den onde beretningen, dø for pesten fra HERREN.»
selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde av pest foran Herren.
de mennene som førte fram det onde ordet om landet, døde av en plage for Herren.
those men who spread the bad report about the land were struck down by a plague before the LORD.
de menn som spredte den dårlige rapporten om landet, døde ved plagen foran Herrens åsyn.
ja de Mænd, som havde udført ondt Rygte om Landet, de døde i den Plage for Herrens Ansigt.
Even those men that did bring up the evil report upon the land, died by the plague before the LORD.
også de menn som spredte det dårlige ryktet om landet, døde av pesten foran Herren.
Even those men that did bring up the evil report upon the land, died by the plague before the LORD.
Even those men that did bring up the evil report upon the land, died by the plague before the LORD.
disse mennene som bar den dårlige rapporten om landet, døde av plagen foran Herren.
disse menn som brakte en ond rapport om landet, døde av en plage foran Herren.
selv de menn som brakte dårlig tale om landet, døde av pesten for Herren.
de mennene som talte ondt om landet, døde av pest foran Herren.
dyed for their bryngenge vp that euell slaunder apon it and were plaged before the Lorde.
that it was euell.
Euen those men that did bring vp that vile slander vpon the land, shall die by a plague before the Lorde.
Euen those men that dyd bryng vp that sclaunder vpon it as though it had ben euill, dyed in a great plague before the Lorde.
Even those men that did bring up the evil report upon the land, died by the plague before the LORD.
even those men who did bring up an evil report of the land, died by the plague before Yahweh.
even the men bringing out an evil account of the land die by the plague before Jehovah;
even those men that did bring up an evil report of the land, died by the plague before Jehovah.
even those men that did bring up an evil report of the land, died by the plague before Jehovah.
Those same men who said evil of the land, came to their death by disease before the Lord.
even those men who did bring up an evil report of the land, died by the plague before Yahweh.
those men who produced the evil report about the land, died by the plague before the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34I samsvar med antall dager dere speidet landet, førti dager, en dag for hvert år, skal dere bære deres synder førti år, og dere skal vite hva det er å motstå meg.
35Jeg, Herren, har talt; jeg vil gjøre dette med hele denne onde menigheten, de som har gjort opprør mot meg: I denne ørkenen skal de fullføres, der skal de dø.
36De menn som Moses sendte for å speide landet, og som, da de vendte tilbake, fikk hele menigheten til å klage mot ham ved å bringe dårlig rapport om landet,
38Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, levde fortsatt, de var blant de som var dratt for å speide landet.
39Moses fortalte disse ordene til hele Israels barn, og folket sørget meget.
65For Herren hadde sagt til dem at de skulle dø i ørkenen, og der ble ingen tilbake uten Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
29I denne ørkenen skal deres døde kropper falle, alle dere som er registrert, fra tjueårsalderen og oppover, dere som har klaget mot meg.
30Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg sverget med løftet hånd å gi dere lugar, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
31Men deres små barn, som dere sa ville bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne landet som dere har forkastet.
32Men deres egne døde kropper skal falle i denne ørkenen.
6Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde utspeidet landet, rev i stykker klærne sine.
7De sa til hele Israels menighet: "Landet som vi dro gjennom og speidet, er meget godt."
32De spredte et dårlig rykte blant Israels barn om landet de hadde utforsket: Landet vi dro gjennom for å utforske kaller vi et land som fortærer sine innbyggere, og alle menneskene vi så der er av stor størrelse.
9De som døde i pesten var 24 000.
10Herren talte til Moses og sa:
35Ingen av dette onde slekt skal se det gode landet jeg sverget å gi til deres fedre.
36Unntatt Kaleb, Jefunnes sønn; han skal se det, og til ham og hans etterkommere vil jeg gi det landet han har tråkket på, fordi han fullt ut har fulgt Herren.
37Også mot meg var Herren vred på grunn av dere, og sa: Du skal ikke komme inn der heller.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var fortært, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en stor plage.
16Det var de som fulgte Bileams råd og fikk israelittene til å være troløse mot Herren i Peor, så plagen rammet Herrens forsamling.
15Hvis du dreper dette folket, som en mann, vil nasjonene som har hørt om ditt navn si:
16"Fordi Herren ikke kunne bringe dette folket til det landet han sverget å gi dem, har han drept dem i ørkenen."
14Førti år var vi på vei fra Kadesj-Barnea til vi krysset bekkedalen Sered, inntil hele den krigskyndige generasjonen blant leiren var gått bort, som Herren hadde sverget om.
15Og også Herrens hånd var mot dem for å tilintetgjøre dem fra leiren til de var borte.
11‘Ingen av de menn som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det landet jeg med ed lovet Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har holdt seg trofaste mot meg,
12unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn, for de har fulgt Herren fullt og helt.’
22ingen av de menn som har sett min herlighet og de tegn jeg har gjort i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg ti ganger og ikke har hørt på min røst,
23skal få se det landet jeg sverget å gi deres fedre. Ingen som har foraktet meg skal få se det.
17Alle mennene som har vendt sine ansikter mot Egypt for å dra dit og bo der, skal dø ved sverd, hunger og pest. Ingen skal bli igjen eller flykte fra den ulykken jeg fører over dem.
9Etter at de hadde dratt opp til Eskoldalen og sett landet, avtok motet hos israelittene fra å dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
33De gikk ned levende i dødsriket, de og alt som tilhørte dem, og jorden lukket seg over dem, og de ble utryddet fra menigheten.
6Juda-sønnene trådte fram for Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du kjenner saken som Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea."
7"Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesj-Barnea for å spionere på landet, og jeg vendte tilbake og ga ham en rapport i samsvar med det som lå på mitt hjerte."
15Så Herren sendte pest over Israel fra morgenen til den fastsatte tid, og sytti tusen av folket døde fra Dan til Beer-Sjeba.
27Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager de har rettet mot meg.
29Hvis disse mennene dør som alle mennesker dør, eller blir rammet av menneskelige skjebner, da har ikke Herren sendt meg.
30Men hvis jorden skaper noe nytt, og jorden åpner sitt gap og sluker dem og alt som tilhører dem, og de går levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.'
10Og jorden åpnet sin munn og slukte dem; Korah døde sammen med menigheten da ilden fortærte de 250 menn og de ble til et tegn.
27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittene, så de kan ødelegge oss.
10Hele menigheten talte om å steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møte teltet for alle Israels barn.
2Da gikk det ut ild fra Herren og brente dem opp, og de døde for Herrens ansikt.
2Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: "Hadde vi bare dødd i Egyptens land, eller i denne ørkenen."