4 Mosebok 14:40
De stod tidlig opp neste morgen og dro til toppen av fjellet, og sa: "Se, vi vil gå opp til det stedet som Herren har talt om, for vi har syndet."
De stod tidlig opp neste morgen og dro til toppen av fjellet, og sa: "Se, vi vil gå opp til det stedet som Herren har talt om, for vi har syndet."
De sto tidlig opp neste morgen og dro opp til toppen av fjellet og sa: Se, her er vi. Vi vil gå opp til stedet Herren har lovt, for vi har syndet.
Tidlig neste morgen dro de opp mot fjelltoppen og sa: «Se, her er vi! Vi vil dra opp til det stedet som HERREN har talt om, for vi har syndet.»
De stod tidlig opp neste morgen og dro opp til fjelltoppene og sa: «Her er vi! Vi vil gå opp til stedet Herren har talt om; for vi har syndet.»
Tidlig neste morgen gikk de opp til toppen av fjellet og sa: «Her er vi, vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.»
Og tidlig om morgenen sto de opp og dro opp til fjellets topp, og sa: «Se, her er vi, og vi skal gå opp til det stedet som Herren har sagt, for vi har syndet.»
Og de stod opp tidlig om morgenen og dro opp til fjelltoppen og sa: «Se, vi er her, og vi vil dra opp til stedet som Herren har lovet; for vi har syndet.»
De stod tidlig opp neste morgen og dro opp på fjellets høyde og sa: Se, her er vi, og vi vil dra opp til stedet som Herren har talt om, for vi har syndet.
Og de sto opp tidlig om morgenen og gikk opp til toppen av fjellet og sa: Se, vi er her, og vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.
De sto opp tidlig om morgenen og gikk opp til fjelltoppen, og sa: «Se, vi er her, og vi vil gå til det stedet HERREN har lovet, for vi har syndet.»
Og de sto opp tidlig om morgenen og gikk opp til toppen av fjellet og sa: Se, vi er her, og vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.
Neste morgen sto de tidlig opp og gikk opp til fjelltoppen og sa: «Her er vi! Vi vil gå opp til det stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.»
Early the next morning they set out toward the top of the hill and said, 'Here we are! We are ready to go up to the place the LORD promised, for we have sinned.'
Tidlig neste morgen gikk de opp på fjelltoppen og sa: 'Se, vi er her, og vi går opp til stedet som Herren har talt om, for vi har syndet.'
Og om Morgenen stode de tidlig op, og gik op ovenpaa Bjerget, og sagde: See, her ere vi, og vi ville drage op til det Sted, som Herren haver talet om, thi vi have syndet.
And they rose up early in the morning, and gat them up into the top of the mountain, saying, Lo, we be here, and will go up unto the place which the LORD hath promised: for we have sinned.
De stod opp tidlig om morgenen, gikk opp til fjelltoppens høyde og sa: Her er vi, vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.
And they rose up early in the morning, and went up into the top of the mountain, saying, Here we are, and will go up to the place which the LORD has promised: for we have sinned.
And they rose up early in the morning, and gat them up into the top of the mountain, saying, Lo, we be here, and will go up unto the place which the LORD hath promised: for we have sinned.
De sto tidlig opp om morgenen, gikk opp til toppen av fjellet og sa: Se, vi er her og vil gå opp til det stedet Herren har lovet, for vi har syndet.
Tidlig neste morgen gikk de opp til toppen av fjellet og sa: "Se, vi er her, og vi vil gå opp til det stedet som Herren har talt om, for vi har syndet."
Og de sto tidlig opp om morgenen og dro opp til fjelltoppen, og sa: Se, vi er her, og vi vil dra opp til det stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.
Tidlig neste morgen gikk de opp til fjellets topp og sa: Se, vi er her, og vi vil dra opp til stedet som Herren sa han ville gi oss, for vi har syndet.
And they rose vp yerlee in the mornynge and gatt them vpp in to the toppe of the mountayne sayenge: lo we be here ad will goo vpp vnto the place of which the Lorde sayed for we haue synned.
And they arose early in ye mornynge, and wente vp to the toppe of ye mountayne, and sayde: Lo, here are we, and will go vp to the place, wherof the LORDE hath sayde: for we haue synned.
And they rose vp earely in the morning, and gate them vp into the toppe of the mountaine, saying, Loe, we be readie, to goe vp to the place which the Lorde hath promised: for wee haue sinned.
And they rose vp early in the morning, and gate them vp into the toppe of the mountayne, saying: lo, we be here, and wyll go vp vnto the place of which the Lorde sayde: For we haue sinned.
And they rose up early in the morning, and gat them up into the top of the mountain, saying, Lo, we [be here], and will go up unto the place which the LORD hath promised: for we have sinned.
They rose up early in the morning, and got them up to the top of the mountain, saying, Behold, we are here, and will go up to the place which Yahweh has promised: for we have sinned.
and they rise early in the morning, and go up unto the top of the mountain, saying, `Here we `are', and we have come up unto the place which Jehovah hath spoken of, for we have sinned.'
And they rose up early in the morning, and gat them up to the top of the mountain, saying, Lo, we are here, and will go up unto the place which Jehovah hath promised: for we have sinned.
And they rose up early in the morning, and gat them up to the top of the mountain, saying, Lo, we are here, and will go up unto the place which Jehovah hath promised: for we have sinned.
And early in the morning they got up and went to the top of the mountain, saying, We are here and we will go up to the place which the Lord said he would give us: for we have done wrong.
They rose up early in the morning, and went up to the top of the mountain, saying, "Behold, we are here, and will go up to the place which Yahweh has promised: for we have sinned."
And early in the morning they went up to the crest of the hill country, saying,“Here we are, and we will go up to the place that the LORD commanded, for we have sinned.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Men Moses sa: "Hvorfor går dere imot Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes.
39Moses fortalte disse ordene til hele Israels barn, og folket sørget meget.
30Neste dag sa Moses til folket: 'Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
40Men dere, vend om og dra ut i ørkenen, langs veien mot Rødehavet.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren; vi vil gå opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss. Dere satte på dere rustningen hver mann og var ivrige etter å dra opp i fjellene.
2Vær klar i morgen tidlig; stig opp til Sinai-fjellet og still deg der for meg på toppen av fjellet.
44Men de dristet seg til å dra opp til fjelltoppen, selv om Herrens paktsark og Moses forble i leiren.
43Jeg talte til dere, men dere lyttet ikke. Dere var opprørske mot Herrens ord, og dristet dere til å dra opp i fjellene.
26Herren talte til Moses og Aron og sa:
25Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
7og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt knurringen deres mot Herren. Men hva er vi, at dere knurrer mot oss?"
20Herren steg ned på Sinai-fjellet, til toppen av fjellet, og Herren kalte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
11De sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du tok oss hit i ørkenen for å dø? Hva er dette du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?'
15Da sa israelittene til Herren: «Vi har syndet! Gjør med oss det du synes er godt, men vennligst frels oss denne dagen.»
1Hele menigheten løftet sin stemme og ropte høyt, og folket gråt den natten.
2Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: "Hadde vi bare dødd i Egyptens land, eller i denne ørkenen."
17Så førte Moses folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte opp ved foten av fjellet.
15Da Moses steg opp på fjellet, dekket skyen fjellet.
18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
19Så dro vi fra Horeb og gikk gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell, som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
10Men hvis de sier: 'Kom opp til oss,' da vil vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.»
26Men dere ville ikke dra opp; dere var opprørske mot Herrens, deres Guds, ord.
27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittene, så de kan ødelegge oss.
4De sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt."
5Moses og Aron falt på sine ansikter foran hele forsamlingen av Israels barn.
15Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og fikk et navn, slik som det er i dag – vi har syndet, vi har gjort ondt!
14Og se, dere er stått fram i deres fedres sted, som en flokk av syndige menn, for å øke Herrens glødende vrede mot Israel.
13Moses sa til Herren: "Men egypterne vil høre om det, da du med din makt førte dette folket ut fra deres midte."
14De vil si det til innbyggerne i dette landet, de har hørt at du, Herre, er blandt dette folket, og at du har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og du leder dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
13Moses og hans tjener Josva sto opp, og Moses steg opp på Guds fjell.
2De brøt opp fra Refidim og kom til Sinai-ørkenen, og de slo leir i ørkenen. Der slo Israel leir foran fjellet.
3Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og forkynne for Israels barn.
12Så sendte Moses bud for å kalle Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: 'Vi kommer ikke opp!
1Da snudde vi oss og dro ut i ørkenen på veien mot Sivsjøen, slik Herren hadde sagt til meg, og vi gikk omkring fjellet Se'ir i mange dager.
1Og Herren talte til Moses og sa:
22De reiste videre fra Kadesj, og israelittene, hele menigheten, kom til fjellet Hor.
11Da sa Aron til Moses: "Å, min herre, jeg ber deg, legg ikke syndens skyld på oss, for vi har handlet dumt og syndet.
12Herren sa til meg: 'Skynd deg, kom ned fra dette fjellet, for folket ditt, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem, de har formet for seg et støpt bilde.'
27Og Herren gjorde som Moses sa. Han tok bort fluene fra farao, fra tjenerne hans og fra folket hans. Det ble ikke en eneste flue tilbake.
1Hele Israels forsamling brøt opp fra Elim og kom til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde dratt ut fra landet Egypt.
2Og hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har selv advart oss om å sette grenser omkring fjellet og hellige det.
17Moses sendte dem for å utforske Kanaans land og sa til dem: Gå opp i Negev og opp til fjellene.
18Og nå vil dere vende dere bort fra Herren igjen? Hvis dere gjør opprør i dag mot Herren, vil hans vrede treffe hele Israels menighet i morgen.
17Men de syndet fortsatt mot ham, gjorde oppgjør mot Den Høyeste i ørkenen.
9Deretter steg Moses opp sammen med Aron, Nadab, Abihu og sytti av Israels eldste.
6Herren vår Gud talte til oss i Horeb og sa: Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet.
34I samsvar med antall dager dere speidet landet, førti dager, en dag for hvert år, skal dere bære deres synder førti år, og dere skal vite hva det er å motstå meg.