4 Mosebok 16:31
Så snart han hadde sagt disse ordene, revnet jorden under dem.
Så snart han hadde sagt disse ordene, revnet jorden under dem.
Da han var ferdig med å tale disse ordene, revnet jorden under dem.
Med det han var ferdig med å tale alle disse ordene, revnet jorden under dem.
Med det samme han var ferdig med å si dette, revnet jorden under dem.
Så snart han hadde sagt alt dette, revnet jorden under dem,
Og det skjedde, da han var ferdig med å tale alle disse ordene, at jorden sprakk under dem.
Og det skjedde, da han fikk talt disse ordene, at jorden revnet under dem:
Med en gang Moses hadde sluttet å tale, revnet jorden under dem.
Og det skjedde, da han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, at jorden under dem revnet.
Så snart han hadde fullført alle disse ordene, splittet jorden seg under dem:
Og det skjedde, da han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, at jorden under dem revnet.
Så snart han hadde talt disse ordene, revnet jorden under dem,
As soon as he finished speaking all these words, the ground beneath them split apart.
Med det samme han hadde talt ut alle disse ordene, revnet jorden under dem.
Og det skede, der han havde fuldendt at tale alle disse Ord, da revnede Jorden, som var under dem.
And it came to pass, as he had made an end of speaking all these words, that the ground clave asunder that was under them:
Og det skjedde, da han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, at jorden under dem delte seg i to.
And it came to pass, when he had finished speaking all these words, that the ground split apart that was under them.
And it came to pass, as he had made an end of speaking all these words, that the ground clave asunder that was under them:
Det skjedde, da han hadde sagt alle disse ordene, at jorden revnet under dem;
Så snart han hadde avsluttet å tale alle disse ordene, delte jorden seg under dem,
Akkurat idet han hadde sagt alle disse ordene, revnet jorden under dem.
Mens disse ordene var på hans lepper, delte jorden seg under dem.
And as soone as he had made an ende of speakynge all these wordes the grounde cloue asunder that was vnder the
And wha he had spoke out all these wordes, ye groude cloue asunder vnder the,
And assoone as he had made an ende of speaking all these wordes, euen the ground claue asunder that was vnder them,
And assoone as he had made an ende of speaking al these wordes, the ground cloue asunder that was vnder them:
And it came to pass, as he had made an end of speaking all these words, that the ground clave asunder that [was] under them:
It happened, as he made an end of speaking all these words, that the ground split apart that was under them;
And it cometh to pass at his finishing speaking all these words, that the ground which `is' under them cleaveth,
And it came to pass, as he made an end of speaking all these words, that the ground clave asunder that was under them;
And it came to pass, as he made an end of speaking all these words, that the ground clave asunder that was under them;
And while these words were on his lips, the earth under them was parted in two;
It happened, as he made an end of speaking all these words, that the ground split apart that was under them;
When he had finished speaking all these words, the ground that was under them split open,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Jorden åpnet sitt gap og slukte dem med deres hus, alle Korahs folk og alt deres gods.
33De gikk ned levende i dødsriket, de og alt som tilhørte dem, og jorden lukket seg over dem, og de ble utryddet fra menigheten.
34Alle israelittene omkring dem flyktet ved skrikene deres, for de sa: 'Jorden vil sluke oss også!'
35Så kom det ild fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse.
29Hvis disse mennene dør som alle mennesker dør, eller blir rammet av menneskelige skjebner, da har ikke Herren sendt meg.
30Men hvis jorden skaper noe nytt, og jorden åpner sitt gap og sluker dem og alt som tilhører dem, og de går levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.'
9Eliabs sønner var Nemuel, Datan og Abiram; det var de samme Datans og Abirams som ble kalt sammen med menigheten, og satte seg opp mot Moses og Aron, da de gjorde opprør mot Herren.
10Og jorden åpnet sin munn og slukte dem; Korah døde sammen med menigheten da ilden fortærte de 250 menn og de ble til et tegn.
11Korahs sønner døde ikke.
5Hva han gjorde for dere i ørkenen inntil dere kom til dette stedet.
6Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene av Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres hus, telt, og alt som tilhørte dem, midt blant hele Israel.
17Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket til Abirams menighet.
19Da samlet Korah hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet. Og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.
20Herren talte til Moses og Aron og sa,
21'Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan tilintetgjøre dem på et øyeblikk.'
22Men de falt på sine ansikter og sa: 'Å Gud, du englenes og menneskers Gud! Når én mann synder, vil du da være vred på hele menigheten?'
23Så talte Herren til Moses og sa,
24'Si til menigheten: Gå bort fra bostedene til Korah, Datan og Abiram.'
25Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
26Han talte til menigheten og sa: 'Gå bort fra teltene til disse ugudelige mennene, rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke går til grunne for alle deres synder.'
27Så flyttet de seg bort fra teltene til Korah, Datan og Abiram, og Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til teltene sine, sammen med konene, barna og småbarna sine.
12«Du strakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.»
16Moses sa til Korah: 'Vær klar i morgen, du og hele ditt følge, for Herren, du og de, og Aron.
8Moses sa også til Korah: 'Hør nå, Levi-sønner!
4Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.
19Jorden er fullstendig brutt sammen, jorden er helt splittet, jorden vakler voldsomt.
1Korah, sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, samt On, sønn av Pelet, som var Reubenitter, samlet seg.
16Det var de som fulgte Bileams råd og fikk israelittene til å være troløse mot Herren i Peor, så plagen rammet Herrens forsamling.
6De bor i bekkefar, i hull i jorden og i huler.
37de menn som brakte denne onde rapporten om landet, døde ved plage foran Herren.
15Han kløv slike i ørkenen og lot dem drikke som av dype vann.
2Da gikk det ut ild fra Herren og brente dem opp, og de døde for Herrens ansikt.
5Moses og Aron falt på sine ansikter foran hele forsamlingen av Israels barn.
17For da vil Herrens vrede bli opptent mot dere, og han vil stenge himmelen så det ikke kommer regn, og landet gir ikke sin grøde. Da vil dere raskt bli utryddet fra det gode landet Herren gir dere.
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var fortært, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en stor plage.
16De ble rykket bort før sin tid, en elv skylte over grunnlaget deres.
5«Dype vann dekket dem; de sank til bunns som en stein.»
5Fra jorden kommer brødet, men dens indre er omformet som av ild.
23Alle nasjonene vil spørre: 'Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva er årsaken til denne store vrede?'
16Havets renner ble synlige, verdens grunnvoller ble avslørt ved Herrens tilsnakkelse, ved vindpusten fra hans nese.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og slikket opp vannet i grøften.