4 Mosebok 16:34

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Alle israelittene omkring dem flyktet ved skrikene deres, for de sa: 'Jorden vil sluke oss også!'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 17:12-13 : 12 Aron tok skålen som Moses sa, og løp inn blant menigheten. Da plagen allerede hadde begynt blant folket, la han på røkelsen og gjorde soning for folket. 13 Han stod mellom de døde og de levende, og plagen ble stanset.
  • Jes 33:3 : 3 Ved lyden av tumult vender folk seg bort, ved din opphøyelse spredes nasjonene.
  • Sak 14:5 : 5 Dere skal flykte gjennom dalen mellom mine fjell, for dalen mellom fjellene skal nå til Asal. Dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i de dager da Ussia var konge i Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle de hellige være med ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    30Men hvis jorden skaper noe nytt, og jorden åpner sitt gap og sluker dem og alt som tilhører dem, og de går levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.'

    31Så snart han hadde sagt disse ordene, revnet jorden under dem.

    32Jorden åpnet sitt gap og slukte dem med deres hus, alle Korahs folk og alt deres gods.

    33De gikk ned levende i dødsriket, de og alt som tilhørte dem, og jorden lukket seg over dem, og de ble utryddet fra menigheten.

  • 10Og jorden åpnet sin munn og slukte dem; Korah døde sammen med menigheten da ilden fortærte de 250 menn og de ble til et tegn.

  • 35Så kom det ild fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse.

  • 78%

    17Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket til Abirams menighet.

    18En ild brøt ut blant dem, en flamme fortærte de onde.

  • 6Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene av Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres hus, telt, og alt som tilhørte dem, midt blant hele Israel.

  • 12«Du strakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.»

  • 73%

    18Så tok hver mann sitt røkelseskar, la ild og røkelse i dem, og de stilte seg ved inngangen til møteteltet sammen med Moses og Aron.

    19Da samlet Korah hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet. Og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.

    20Herren talte til Moses og Aron og sa,

    21'Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan tilintetgjøre dem på et øyeblikk.'

    22Men de falt på sine ansikter og sa: 'Å Gud, du englenes og menneskers Gud! Når én mann synder, vil du da være vred på hele menigheten?'

    23Så talte Herren til Moses og sa,

    24'Si til menigheten: Gå bort fra bostedene til Korah, Datan og Abiram.'

  • 3da ville de ha slukt oss levende, i deres brennende vrede mot oss;

  • 2Da gikk det ut ild fra Herren og brente dem opp, og de døde for Herrens ansikt.

  • 71%

    26Han talte til menigheten og sa: 'Gå bort fra teltene til disse ugudelige mennene, rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke går til grunne for alle deres synder.'

    27Så flyttet de seg bort fra teltene til Korah, Datan og Abiram, og Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til teltene sine, sammen med konene, barna og småbarna sine.

  • 10Hele menigheten talte om å steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møte teltet for alle Israels barn.

  • 12La oss sluke dem levende som dødsriket, hele, som dem som går ned i graven.

  • 5Moses og Aron falt på sine ansikter foran hele forsamlingen av Israels barn.

  • 24Det kom en ild fra Herren som fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Folket så dette, jublet og falt på ansiktet.

  • 71%

    12Aron tok skålen som Moses sa, og løp inn blant menigheten. Da plagen allerede hadde begynt blant folket, la han på røkelsen og gjorde soning for folket.

    13Han stod mellom de døde og de levende, og plagen ble stanset.

  • 70%

    1Folket begynte å klage vondt i Herrens ører, og Herren hørte det. Hans vrede flammet opp, og Herrens ild brant blant dem, og fortærte noen i leiren ytterst.

    2Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden sluknet.

  • 25Men nå, hvorfor skulle vi dø? Denne store ilden vil fortære oss! Hvis vi hører Herrens, vår Guds, røst igjen, vil vi dø.

  • 33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var fortært, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en stor plage.

  • 38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og slikket opp vannet i grøften.

  • 31kom Guds vrede over dem. Han slo de feteste av dem, og stanset Israels unge menn.

  • 17Frykt, fallgruve og felle kommer over deg, du som bor på jorden.

  • 17Herrens herlighet var å se som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barn.

  • 10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.

  • 18Hele folket så lynnedslagene, flammene, lyden av trompeten og røken fra fjellet. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.

  • 3I deres fortropp fortærer ild, og i deres baktropp brenner flammen. Foran dem er landet som Edens hage, og etter dem, en øde ørken. Ingenting har sluppet unna dem.

  • 34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred, og han sverget og sa:

  • 21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke trenger seg fram til Herren for å se, for mange av dem vil falle.

  • 18Hele Sinai-fjellet sto i røk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en ovn, og hele fjellet skalv voldsomt.