4 Mosebok 20:21
Edom nektet å la Israel passere gjennom sitt land, så Israel vendte seg bort fra ham.
Edom nektet å la Israel passere gjennom sitt land, så Israel vendte seg bort fra ham.
Slik nektet Edom å gi Israel gjennomfart gjennom sitt område. Derfor tok Israel av fra ham.
Slik nektet Edom å gi Israel lov til å dra gjennom sitt område, og Israel vendte seg bort fra ham.
Slik nektet Edom Israel å få passere gjennom området sitt. Så bøyde Israel av fra ham.
Slik nektet Edom Israel å gå gjennom sitt område, og Israel måtte dra en annen vei.
Slik nektet Edom å gi Israel passere gjennom hans grenser, så Israel vendte seg bort fra ham.
Slik nektet Edom å gi Israel gjennomgang gjennom sin grense; derfor snudde Israel seg bort fra ham.
Edom nektet å la Israel passere gjennom sitt område, så Israel snudde seg bort.
Slik nektet Edom Israel å passere gjennom sitt land, og derfor gikk Israel en annen vei.
Slik nektet Edom Israels barn adgang gjennom sin grense, og derfor vendte Israel om fra ham.
Slik nektet Edom Israel å passere gjennom sitt land, og derfor gikk Israel en annen vei.
Da nektet Edom å tillate Israel å passere gjennom sitt område, og Israel vendte seg bort fra ham.
Since Edom refused to let Israel pass through its territory, Israel turned away from them.
Da Edom nektet Israel å gå gjennom sitt land, vendte Israel seg bort fra ham.
Saa vægrede Edom sig for at tillade Israel at gaae igjennem sit Landemærke; og Israel bøiede (af Veien) fra ham.
Thus Edom refused to give Israel passage through his border: wherefore Israel turned away from him.
Slik nektet Edom å gi Israel lov til å passere gjennom sitt land, så Israel snudde seg bort fra ham.
Thus Edom refused to give Israel passage through his territory; so Israel turned away from him.
Thus Edom refused to give Israel passage through his border: wherefore Israel turned away from him.
Slik nektet Edom Israel å dra gjennom sitt område, og Israel vendte seg fra ham.
Og Edom nektet å la Israel passere gjennom sitt område, så Israel vendte seg bort fra ham.
Edom nektet å la Israel gå gjennom sitt land, og Israel vek unna fra ham.
Så Edom nektet Israel å gå gjennom sitt land; og Israel måtte gå en omvei.
And thus Edom denyed to geue Israel passage thorow his contre. And Israel turned a waye from him.
Thus ye Edomites denied to graute Israel passage thorow the borders of the lande. And Israel turned awaye from them.
Thus Edom denyed to giue Israel passage through his countrey: wherefore Israel turned away from him.
And thus Edom denied to geue Israel passage through his countrey: wherfore Israel turned away from hym.
Thus Edom refused to give Israel passage through his border: wherefore Israel turned away from him.
Thus Edom refused to give Israel passage through his border: why Israel turned away from him.
and Edom refuseth to suffer Israel to pass over through his border, and Israel turneth aside from off him.
Thus Edom refused to give Israel passage through his border: wherefore Israel turned away from him.
Thus Edom refused to give Israel passage through his border: wherefore Israel turned away from him.
So Edom would not let Israel go through his land; and Israel went in another direction.
Thus Edom refused to give Israel passage through his border, so Israel turned away from him.
So Edom refused to give Israel passage through his border; therefore Israel turned away from him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17La oss snakke, vi vil passere gjennom ditt land. Vi vil ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi vil ikke drikke vann fra brønner. Vi vil gå Kongens vei, ikke snu oss til høyre eller venstre før vi har passert din grense.»
18Men Edom svarte ham: «Du skal ikke passere gjennom meg, ellers kommer jeg ut mot deg med sverd.»
19Israels barn sa til ham: «Vi vil gå langs hovedveien, og hvis vi eller buskapen vår drikker dine vann, så vil vi gi deg betaling for dem. Bare la oss passere til fots.»
20Men han sa: «Du skal ikke passere.» Og Edom kom ut mot dem med mange folk og med sterk hånd.
16For da de dro opp fra Egypt, vandret Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesh.
17Israel sendte bud til Edoms konge og sa: 'La meg dra gjennom ditt land'. Men Edoms konge lot dem ikke få lov. De sendte også bud til Moabs konge, men han ville heller ikke. Så Israel ble værende i Kadesh.
18Siden vandret de gjennom ørkenen, omkring Edoms land og Moabs land. De kom til Moabs østlige grense og slo leir på den andre siden av Arnon. Men de gikk ikke inn i Moabs område, for Arnon er Moabs grense.
19Israel sendte så bud til Sihon, amorittenes konge, kongen av Hesjbon, og sa til ham: 'La oss dra gjennom ditt land til mitt eget.'
20Men Sihon stolte ikke på Israel og lot dem ikke dra gjennom sitt land. Han samlet alt sitt folk, slo leir i Jahsa og kjempet mot Israel.
22De reiste videre fra Kadesj, og israelittene, hele menigheten, kom til fjellet Hor.
23Herren sa til Moses og Aron ved fjellet Hor, ved grensen til Edoms land:
4Så reiste de fra fjellet Hor, på veien langs Rødehavet, for å gå omkring Edoms land. Men folket ble utålmodig på veien.
8Så gikk vi bort fra våre brødre, Esaus etterkommere, som bodde i Se'ir, fra veien gjennom Araba fra Eilat og Esjon-Geber, og vi snudde oss og gikk veien gjennom Moabs ørken.
21Israel sendte budbringere til Sihon, amorittenes konge, og sa:
22La meg få dra gjennom ditt land! Vi vil ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, vi drikker ikke vann fra brønnene. Vi vil følge kongeveien til vi har passert gjennom ditt område.
23Men Sihon gav ikke Israel lov til å passere gjennom hans område. Han samlet alt sitt folk og gikk ut for å møte Israel i ørkenen. Han kom til Jahas og begynte å kjempe mot Israel.
8Så spurte han: 'Hvilken vei skal vi ta?' Joram svarte: 'Veien gjennom Edoms ørken.'
9Så dro Israels konge og Judas konge, samt Edoms konge, og de reiste rundt i syv dager. Men det fantes ikke vann for hæren eller dyrene som fulgte dem.
10Nå, se, Ammons, Moabs og Seirs fjells folk, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land, men de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke,
14Moses sendte bud fra Kadesj til kongen av Edom: «Så sier din bror Israel: Du kjenner til all den vanskelighet som har møtt oss.
29Som Esaus barn som bor i Se'ir og moabittene i Ar lot meg gjøre, inntil jeg går over Jordanen til det landet som Herren vår Gud gir oss.
30Men Sihon, kongen av Heshbon, ville ikke la oss dra gjennom, for Herren hadde forherdet hans ånd og gjort hans hjerte standhaftig, så han kunne gi ham i din hånd, slik det er i dag.
27«La meg dra gjennom landet ditt. Jeg vil gå bare på veien, jeg skal ikke bøye av til høyre eller venstre.
21Edom, Moab, og Ammonittenes barn,
1Da snudde vi oss og dro ut i ørkenen på veien mot Sivsjøen, slik Herren hadde sagt til meg, og vi gikk omkring fjellet Se'ir i mange dager.
40Men dere, vend om og dra ut i ørkenen, langs veien mot Rødehavet.
4Og jeg befalte folket: «Dere skal nå gå gjennom grensen til deres brødre, Esaus etterkommere, som bor i Se'ir. De vil være redde for dere, men pass godt på.
5Ikke provoser dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke så mye som et fottrinn, for jeg har gitt fjellet Se'ir til Esau som arv.
37De dro fra Kadesj og slo leir ved Hor-fjellet, ved grensen til Edoms land.
18Edom skal bli arvet, Seir, hans fiender, skal bli en arv; og Israel skal utføre sin makt.
21Men Herren var vred på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle krysse Jordan og ikke komme inn i det gode landet Herren din Gud gir deg som arv.
10Slik rev Edom seg løs fra Judas styre helt til denne dag. På samme tid gjorde også Libna opprør fordi han hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.
17Da farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nærmest. For Gud sa: ‘For at folket ikke skal angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt,’
26Da kongen av Moab så at krigen var for tung for ham, tok han med seg sju hundre mann med trekkende sverd for å bryte gjennom mot kongen av Edom, men de kunne ikke.
20De brøt opp fra Sukkot og slo leir i Etam, ved kanten av ørkenen.
13Og derfra brøt de opp og slo leir på den andre siden av Arnon, som ligger i ødemarken, og som renner fra amorittenes område. For Arnon er Moabs grense, mellom Moab og amorittene.
8I hans dager gjorde Edom opprør mot Judas herredømme, og de satte en konge over seg.
21Så dro Israel videre og slo opp sitt telt litt bortenfor Migdal-Eder.
31Så bodde Israel i amorittenes land.
17Edom skal bli til en skrekk, alle som går forbi skal bli forferdet og fløyte av hån på grunn av alle hennes sår.
26Men Herren ble vred på meg på grunn av dere og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Nok fra deg! Tal ikke mer om dette.