4 Mosebok 20:3
Folket kranglet med Moses og sa: «Hadde vi bare dødd da våre brødre døde foran Herren!
Folket kranglet med Moses og sa: «Hadde vi bare dødd da våre brødre døde foran Herren!
Folket trettet med Moses og sa: Om bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!
Folket gikk i rette med Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran Herren!
Folket trettet med Moses og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran HERREN!
Folket klagde til Moses og sa: 'Vi ønsker vi hadde dødd sammen med våre brødre foran Herren!'
Og folket klandret Moses og sa: «Å, om vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket begynte å klage på Moses og sa: Hadde vi bare dødd sammen med våre brødre foran Herren!
Folket kranglet med Moses og sa: «Hvis bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt.
Folket klandret Moses og sa: "Vi skulle ønske vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Da talte folket løst med Moses og sa: Måtte vi dødd da våre brødre omkom foran Herren!
Folket klandret Moses og sa: "Vi skulle ønske vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket kranglet med Moses og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
The people quarreled with Moses, saying, "If only we had died when our brothers died before the LORD!
Folket klaget til Moses og sa: "Hadde vi bare dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!
Og Folket kivede med Mose, og de sagde, sigende: Gid vi havde og udgivet Aanden, der vore Brødre udgave Aanden for Herrens Ansigt.
And the people chode with Moses, and spake, saying, Would God that we had died when our brethren died before the LORD!
Folket klandret Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
And the people argued with Moses and spoke, saying, "Would God that we had died when our brothers died before the LORD!
And the people chode with Moses, and spake, saying, Would God that we had died when our brethren died before the LORD!
Folket kivet med Moses og sa: «Å, om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
og folket kivet med Moses og sa: «Bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket klandret Moses og sa: «Var det bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket var sinte på Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre omkom for Herrens ansikt!
And the people chode with Moses and spake sayenge: wold God that we had perysshed when oure brethern perysshed before ye Lorde.
& the people chode with Moses, & sayde: Wolde God yt we had perished, whan oure brethre perished before the LORDE.
And the people chode with Moses, & spake, saying, Would God we had perished, when our brethren died before the Lord.
And the people chode with Moyses, and spake, saying: Woulde God that we had perished when our brethren dyed before the Lorde.
And the people chode with Moses, and spake, saying, Would God that we had died when our brethren died before the LORD!
The people strove with Moses, and spoke, saying, Would that we had died when our brothers died before Yahweh!
and the people strive with Moses, and speak, saying, `And oh that we had expired when our brethren expired before Jehovah!
And the people strove with Moses, and spake, saying, Would that we had died when our brethren died before Jehovah!
And the people strove with Moses, and spake, saying, Would that we had died when our brethren died before Jehovah!
And the people were angry with Moses and said, If only death had overtaken us when our brothers came to their death before the Lord!
The people strove with Moses, and spoke, saying, "We wish that we had died when our brothers died before Yahweh!
The people contended with Moses, saying,“If only we had died when our brothers died before the LORD!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hele menigheten løftet sin stemme og ropte høyt, og folket gråt den natten.
2Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: "Hadde vi bare dødd i Egyptens land, eller i denne ørkenen."
3Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø ved sverdet? Våre kvinner og barn vil bli tatt til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4De sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt."
2Folket klandret Moses og sa: «Gi oss vann, så vi kan drikke!» Da sa Moses til dem: «Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?»
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget til Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?»
4Da ropte Moses til Herren og sa: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det går snart så langt at de steiner meg.»
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen, for at vi og vårt buskap skal dø her?
5Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt til dette onde stedet? Det er ingen korn, fiken, druer eller granatepler her, og ikke noe vann å drikke.»
2Og hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
3Israels barn sa til dem: "Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i Egypts land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult."
4Så reiste de fra fjellet Hor, på veien langs Rødehavet, for å gå omkring Edoms land. Men folket ble utålmodig på veien.
5Og folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi avskyr denne usle maten.
6Da sendte Herren giftige slanger blant folket, og de bet dem slik at mange i Israel døde.
7Folket kom til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han tar bort slangene fra oss. Og Moses ba for folket.
2Det var ikke vann til menigheten, så de samlet seg mot Moses og Aron.
11De sa til Moses: 'Var det ingen graver i Egypt, siden du tok oss hit i ørkenen for å dø? Hva er dette du har gjort mot oss, ved å føre oss ut av Egypt?'
12Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne'? For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
19De sa til Moses: «Tal du til oss, så vil vi høre! Men la ikke Gud tale til oss, for da dør vi.»
24Folket knurret mot Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»
12Aron tok skålen som Moses sa, og løp inn blant menigheten. Da plagen allerede hadde begynt blant folket, la han på røkelsen og gjorde soning for folket.
27Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittene, så de kan ødelegge oss.
15Da sa Moses til Herren:
1Folket begynte å klage vondt i Herrens ører, og Herren hørte det. Hans vrede flammet opp, og Herrens ild brant blant dem, og fortærte noen i leiren ytterst.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?'
13Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, siden du også vil herske over oss?
32Ved Meribas vann vakte de hans vrede, så det gikk ille med Moses på grunn av dem.
39Moses fortalte disse ordene til hele Israels barn, og folket sørget meget.
21Og de sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme! Dere har gjort lukten av oss motbydelig for farao og hans tjenere, så de vil drepe oss med sverdet.'
22Da vendte Moses seg til Herren og sa: 'Herre, hvorfor har du brakt skade over dette folket? Hvorfor sendte du meg hit?'
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
10Moses hørte folket gråte ved sine familier, hver ved inngangen til sitt telt, og Herrens vrede flammet voldsomt opp. Dette så også galt ut for Moses.
11Herren sa til Moses: "Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegnene jeg har gjort blant dem?"
8Moses la til: "Når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til dere blir mette om morgenen, for Herren har hørt knurringen deres som dere kommer med mot ham - for hva er vi? Knurringen deres er ikke mot oss, men mot Herren."
10Moses og Aron samlet menigheten foran klippen, og han sa til dem: «Hør nå, dere opprørske! Må vi bringe vann ut av denne klippen for dere?»
27Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager de har rettet mot meg.
10Herren talte til Moses og sa:
20men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres, og blir en vederstyggelighet for dere, fordi dere vraket Herren som er midt iblant dere, og gråt foran ham og sa: Hvorfor dro vi ut fra Egypt?
23Så talte Herren til Moses og sa,
2De sa: "Har Herren bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss?" Og Herren hørte det.
16De var misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige.
9Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses av mismot og på grunn av det harde trelldomsarbeidet.
10Herren talte til Moses og sa:
13Dette er Meribas vann, hvor israelittene kranglet med Herren, og han ble helliget blant dem.
34Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred, og han sverget og sa: