4 Mosebok 22:3
Moab ble svært redd for folket, for de var mange, og Moab gruved seg for Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, for de var mange, og Moab gruved seg for Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var så mange. Moab gruet seg for Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, for det var mange, og moabittene gruet seg for israelittene.
Moab ble grepet av stor frykt for folket, for det var mange, og moabittene fikk avsky for israelittene.
Moab ble veldig redd for folket fordi de var så mange, og frykten grep Moab for Israels folk.
Moab var veldig redd for folket, fordi de var mange. Moab ble engstelig på grunn av Israels barn.
Og Moab var svært redd for folket fordi de var mange; og Moab var i nød på grunn av israelittene.
ble Moabitterne svært redde for folket, fordi de var så mange. De følte avsky for Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og Moab var i stor angst på grunn av israelittene.
Moab var svært redd for folket, for de var mange; og Moab var uroa på grunn av Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og Moab var i stor angst på grunn av israelittene.
Moab fryktet svært for folket fordi de var tallrike, og Moab følte avsky for Israels barn.
Moab became very afraid of the people because they were numerous. Moab was overcome with dread because of the Israelites.
og Moab ble svært redd for folket, for de var mange. Moab ble fylt av angst for Israels barn.
Og Moabiterne gruede saare for Folkets Ansigt, fordi det var meget; og Moabiterne væmmedes ved Israels Børn.
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og de ble engstelige på grunn av Israels barn.
And Moab was very afraid of the people, because they were many; and Moab was distressed because of the children of Israel.
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
Moab ble veldig redd for folket, for de var mange, og Moab ble bekymret på grunn av Israels barn.
Moab ble meget redd for folkemengden, for den var stor; og Moab ble bekymret for Israels sønner.
Moab ble svært redd for folket fordi de var mange, og Moab ble engstelig på grunn av Israels barn.
ble Moab grepet av frykt for folket, fordi de var så mange. Moab ble fylt av angst for Israels barn.
and the Moabites were sore afrayed of the people because they were many and abhorred the childern of Israel:
and that the Moabites were sore afrayed of the people (yt was so greate) and that the Moabites stode in feare of the children of Israel,
And the Moabites were sore afraide of the people, because they were many, and Moab fretted against the children of Israel.
And the Moabites were sore afrayde of the people, because they were many, and they were stroken with feare of the chyldren of Israel.
And Moab was sore afraid of the people, because they [were] many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
and Moab is exceedingly afraid of the presence of the people, for it `is' numerous; and Moab is vexed by the presence of the sons of Israel,
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
And in Moab there was great fear of the people, because their numbers were so great: and the feeling of Moab was bitter against the children of Israel.
Moab was very afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
And the Moabites were greatly afraid of the people, because they were so numerous. The Moabites were sick with fear because of the Israelites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Moab sa til de eldste i Midjan: "Nå vil denne folkemengden slikke opp alt rundt oss, som en okse slikker opp gresset på marken." Balak, Sippors sønn, var på den tiden konge i Moab.
5Han sendte budbringere til Bileam, Beors sønn, til Petor ved elven, i landet til hans folk, for å kalle ham: "Se, et folk har kommet ut fra Egypt. Se, de dekker landets overflate, og de bor rett imot meg."
6Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje jeg kan beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet."
7De eldste fra Moab og de eldste fra Midjan dro av sted med belønning for spådomsvirksomhet i hånden. De kom til Bileam og fortalte ham Balaks ord.
1Israels barn brøt opp og slo leir i Moabs sletter, bortom Jordan ved Jeriko.
2Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene.
42Og Moab skal bli utslettet som et folk, fordi han har vært hovmodig mot Herren.
43Frykt, grav og snare er over deg, Moabs innbyggere, sier Herren.
21Da hørte alle i Moab at kongene hadde dratt opp for å kjempe mot dem, og alle som kunne bære våpen, unge som gamle, ble stasjonert ved grensen.
22De sto opp tidlig om morgenen, og solen skinte på vannet. Moab så vannet på den andre siden, rødt som blod.
23De ropte: 'Dette er blod! Kongene har slaktet hverandre. La oss nå, Moab, dra til byttet!'
24Da de kom til Israels leir, reiste israelittene seg og slo Moab, så de flyktet for dem. Deretter rykket israelittene inn i landet og slo Moab.
30På den dagen ble Moab underkuet av Israel, og landet hadde fred i åtti år.
15«Da ble Edoms ledere vettskremte, Moabs høvdinger grepet av skjelving, alle Kanaans innbyggere smeltet av frykt.»
20Moab er ydmyket, for det er knust. Rop og skrik, fortell ved Arnon at Moab er ødelagt.
26Da kongen av Moab så at krigen var for tung for ham, tok han med seg sju hundre mann med trekkende sverd for å bryte gjennom mot kongen av Edom, men de kunne ikke.
13Moab skal bli skamfull over Kamosj, slik Israels hus ble skamfullt over Betel, deres tillitssted.
11Se, det folket som dro ut fra Egypt, dekker landets overflate. Kom nå og forbann dem for meg; kanskje kan jeg da kjempe mot dem og drive dem ut."
9Da reiste Balak, sønn av Sippor, kongen av Moab, seg for å kjempe mot Israel, og han sendte bud på Bileam, sønn av Beor, for å forbanne dere.
21Edom, Moab, og Ammonittenes barn,
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammonittenes hånord, deres spott mot mitt folk, deres trusler mot grensene.
25Er du bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen av Moab? Kom han i strid med Israel, eller førte han krig mot dem?
9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble hardt presset.
4Moab er knust, la det lyde et rop, la hennes små rope ut.
1Budskapet om Moab: På en natt ble Ar, Moab, lagt øde, fullstendig ødelagt. På en natt ble Kir, Moab, lagt øde, fullstendig ødelagt.
45I skyggen av Hesjbon har de flyktende tatt opphold, for en ild har gått ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte, som fortærer Moabs side og skallet på stridsmennene.
9Da sa Herren til meg: «Treng deg ikke på Moab, og gå ikke til krig mot dem, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land som arv, for jeg har gitt Ar til Lots barn som arv.»
1Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er ydmyket og fanget; festningen er ydmyket og brutt ned.
6Israel ble veldig utarmet på grunn av Midianittene, og Israels barn ropte til Herren.
10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.
28Han sa til dem: "Følg meg, for Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd." De fulgte ham, og inntok vadestedene over Jordan som førte til Moab, og tillot ingen å passere.
4Hesjbon og Elale roper høyt. Deres stemmer bærer helt til Jahas. Derfor roper Moabs stridsmenn, deres sjeler skjelver av frykt.
8Klagerop har omringet Moabs grenser, deres rop høres til Eglaim, og helt til Beer Elim høres klagen.
2Herren sa til meg: Vær ikke redd ham, for jeg har gitt ham i din hånd sammen med hele hans folk og landet hans. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesjbon.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom Midianittene, Amalekittene og folk fra østlandet opp mot dem.