4 Mosebok 26:10
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem; Korah døde sammen med menigheten da ilden fortærte de 250 menn og de ble til et tegn.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem; Korah døde sammen med menigheten da ilden fortærte de 250 menn og de ble til et tegn.
Jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Kora, da den flokken gikk til grunne, og 250 menn ble fortært av ild. De ble et tegn.
Da åpnet jorden sitt gap og slukte dem, sammen med Kora, da flokken omkom; ilden fortærte de to hundre og femti mennene, og de ble til et varsel.
Jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da forsamlingen omkom, da ilden fortærte de 250 mennene. De ble til et tegn.
Jorden åpnet seg og slukte dem sammen med Korah, da menigheten led, og 250 menn omkom av ilden, som ble et tegn.
Og jorden åpnet sin munn og oppslukte dem sammen med Korah, da følget døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn, og de ble et tegn.
Jorden åpnet seg og slukte dem sammen med Korah, da dette selskapet døde, og ilden fortærte 250 menn; de ble et tegn.
Jorden åpnet sin munn og slukte dem og Kora, da denne gruppen omkom og ilden fortærte 250 menn, som ble et tegn.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da den flokken døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn: og de ble et tegn.
Og jorden åpnet sin munn og svelget dem sammen med Kora, da den gruppen gikk til grunne, idet ild fortærte 250 menn; og det ble et varsel.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da den flokken døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn: og de ble et tegn.
Jorden åpnet sin munn og oppslukte dem sammen med Korah, da flokken døde og 250 menn ble fortært av ilden, og slik ble de til et advarselstegn.
The earth opened its mouth and swallowed them, along with Korah, when that assembly died, as the fire consumed 250 men, serving as a warning sign.
Jorden åpnet seg og slukte dem sammen med Korah, da mennene samlet seg mot Herren og ble fortært av ild, to hundre og femti menn. De ble et tegn.
Og Jorden oplod sin Mund og opslugte dem og Korah, der det Selskab døde, der Ilden fortærede to hundrede og halvtredsindstyve Mænd, og de bleve til et Tegn.
And the earth opened her mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died, what time the fire devoured two hundred and fifty men: and they became a sign.
Og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da denne flokken døde, da ilden fortærte to hundre og femti menn, som ble et tegn.
And the earth opened its mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died, when the fire devoured two hundred and fifty men: and they became a sign.
And the earth opened her mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died, what time the fire devoured two hundred and fifty men: and they became a sign.
og jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Korah, da hele opprørsselskapet døde; da ilden fortærte to hundre femti mennesker, og de ble et tegn.
Jorden åpnet munnen og slukte dem og Korah da deres menighet døde, da ilden fortærte de to hundre og femti menn, og de ble et tegn.
og jorden åpnet munnen og slukte dem sammen med Korah, da deres følge døde, mens ilden fortærte to hundre og femti menn, og de ble et tegn.
Og de gikk ned i jordens åpne gap, sammen med Korah, da døden tok dem og hele deres flokk; på den tiden ble to hundre og femti menn brent i ilden, og de ble et tegn.
And the erth opened hir mouth ad swalowed the and Corah also when the multitude dyed what tyme the fyre consumed.ij. hundred and fiftie men and they became a signe:
& the earth opened hir mouth, and swalowed the wt Corah, wha the copany dyed, what tyme as the fyre consumed two hundreth & fiftye men, & they became a toke.
And the earth opened her mouth, and swalowed them vp with Korah, when the Congregation died, what time the fire consumed, two hundreth and fiftie men, who were for a signe.
And the earth opened her mouth, & swalowed them vp: Corah also was in the death of that multitude, what tyme the fire consumed two hundred and fiftie men: and they became a signe.
And the earth opened her mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died, what time the fire devoured two hundred and fifty men: and they became a sign.
and the earth opened its mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died; what time the fire devoured two hundred fifty men, and they became a sign.
and the earth openeth her mouth, and swalloweth them and Korah, in the death of the company, in the fire consuming the two hundred and fifty men, and they become a sign;
and the earth opened its mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died; what time the fire devoured two hundred and fifty men, and they became a sign.
and the earth opened its mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died; what time the fire devoured two hundred and fifty men, and they became a sign.
And they went down into the open mouth of the earth, together with Korah, when death overtook him and all his band; at the time when two hundred and fifty men were burned in the fire, and they became a sign.
and the earth opened its mouth, and swallowed them up together with Korah, when that company died; what time the fire devoured two hundred fifty men, and they became a sign.
The earth opened its mouth and swallowed them and Korah at the time that company died, when the fire consumed 250 men. So they became a warning.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Men hvis jorden skaper noe nytt, og jorden åpner sitt gap og sluker dem og alt som tilhører dem, og de går levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.'
31Så snart han hadde sagt disse ordene, revnet jorden under dem.
32Jorden åpnet sitt gap og slukte dem med deres hus, alle Korahs folk og alt deres gods.
33De gikk ned levende i dødsriket, de og alt som tilhørte dem, og jorden lukket seg over dem, og de ble utryddet fra menigheten.
34Alle israelittene omkring dem flyktet ved skrikene deres, for de sa: 'Jorden vil sluke oss også!'
35Så kom det ild fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse.
16De var misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige.
17Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket til Abirams menighet.
18En ild brøt ut blant dem, en flamme fortærte de onde.
6Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene av Eliab, Rubens sønn, hvordan jorden åpnet seg og slukte dem, deres hus, telt, og alt som tilhørte dem, midt blant hele Israel.
9Eliabs sønner var Nemuel, Datan og Abiram; det var de samme Datans og Abirams som ble kalt sammen med menigheten, og satte seg opp mot Moses og Aron, da de gjorde opprør mot Herren.
11Korahs sønner døde ikke.
23Så talte Herren til Moses og sa,
24'Si til menigheten: Gå bort fra bostedene til Korah, Datan og Abiram.'
25Moses reiste seg og gikk til Datan og Abiram, og Israels eldste fulgte ham.
26Han talte til menigheten og sa: 'Gå bort fra teltene til disse ugudelige mennene, rør ikke noe av det som tilhører dem, så dere ikke går til grunne for alle deres synder.'
27Så flyttet de seg bort fra teltene til Korah, Datan og Abiram, og Datan og Abiram kom ut og sto ved inngangen til teltene sine, sammen med konene, barna og småbarna sine.
2Da gikk det ut ild fra Herren og brente dem opp, og de døde for Herrens ansikt.
16Moses sa til Korah: 'Vær klar i morgen, du og hele ditt følge, for Herren, du og de, og Aron.
17Ta et røkelseskar, legg røkelse i dem, og alle skal frembære sine røkelseskar for Herren, to hundre og femti i alt. Du og Aron skal også ta hvert sitt røkelseskar.'
18Så tok hver mann sitt røkelseskar, la ild og røkelse i dem, og de stilte seg ved inngangen til møteteltet sammen med Moses og Aron.
19Da samlet Korah hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet. Og Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.
20Herren talte til Moses og Aron og sa,
21'Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan tilintetgjøre dem på et øyeblikk.'
1Korah, sønn av Jishar, sønn av Kehat, sønn av Levi, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, samt On, sønn av Pelet, som var Reubenitter, samlet seg.
2De sto frem for Moses med ansikt mot ansikt, sammen med to hundre og femti menn av Israels barn, ledere for menigheten, innkalte til møtet, aktede menn.
6Gjør dette, Korah og hele følget hans: Ta røkelseskar.
3«Vår far døde i ørkenen. Han var ikke blant dem som gjorde opprør mot Herren i Korahs sammensvergelse, men han døde for sin egen synd, og han hadde ingen sønner.
37de menn som brakte denne onde rapporten om landet, døde ved plage foran Herren.
12«Du strakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.»
8Moses sa også til Korah: 'Hør nå, Levi-sønner!
61Men Nadab og Abihu døde da de bar frem fremmed ild for Herrens ansikt.
16Det var de som fulgte Bileams råd og fikk israelittene til å være troløse mot Herren i Peor, så plagen rammet Herrens forsamling.
9De som døde i pesten var 24 000.
10Herren talte til Moses og sa:
33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var fortært, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en stor plage.
1Folket begynte å klage vondt i Herrens ører, og Herren hørte det. Hans vrede flammet opp, og Herrens ild brant blant dem, og fortærte noen i leiren ytterst.
3da ville de ha slukt oss levende, i deres brennende vrede mot oss;
12La oss sluke dem levende som dødsriket, hele, som dem som går ned i graven.
6Da sendte Herren giftige slanger blant folket, og de bet dem slik at mange i Israel døde.
10Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved Kishondalen,
10Hele menigheten talte om å steine dem. Men Herrens herlighet viste seg i møte teltet for alle Israels barn.
4Da Moses hørte dette, falt han på sitt ansikt.