4 Mosebok 30:12
og hennes ektemann hører det og tier ved det og hindrer henne ikke, da skal alle hennes løfter stå ved lag og alle bånd hun har bundet sin sjel med, skal stå ved lag.
og hennes ektemann hører det og tier ved det og hindrer henne ikke, da skal alle hennes løfter stå ved lag og alle bånd hun har bundet sin sjel med, skal stå ved lag.
Men hvis ektemannen helt har gjort dem ugyldige den dagen han hørte dem, skal ingenting av det som gikk ut av hennes munn om hennes løfter eller om båndet hun la på seg, gjelde; ektemannen har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne.
og mannen hennes hører det og tier overfor henne og ikke hindrer henne, da skal alle løftene hennes gjelde, og enhver forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
og mannen hennes hører om det og tier, uten å forby henne, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og hver selvpålagt forpliktelse hun har lagt på seg, skal gjelde.
og ektemannen hører om det, men sier ingenting til henne og ikke motsetter seg det, da skal alle hennes løfter og forpliktelser stå ved makt.
Men hvis mannen hennes gjør dem ugyldige den dagen han hører dem, da skal det som kom fra hennes lepper, om hennes løfter eller bindingen av hennes sjel, ikke gjelde; mannen har gjort dem ugyldige, og Herren vil tilgi henne.
Men hvis ektemannen hennes har gjort dem ugyldige den dagen han hørte dem, da skal alt hun sa om sine løfter og forpliktelser være uten kraft; ektemannen hennes har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne.
og mannen hennes hører det og fortier det, og ikke annullerer det, da skal alle hennes løfter stå ved makt, og alle forpliktelser hun har bundet seg med skal stå ved makt.
Men hvis hennes mann gjør dem helt ugyldige den dagen han hører dem, skal det som enn kom ut av hennes lepper angående hennes løfter, eller bindingen av hennes sjel, ikke stå; hennes mann har gjort dem ugyldige, og HERREN skal tilgi henne.
Men hvis ektemannen forkaster dem den dagen han hørte dem, skal alt som kom ut av hennes lepper om hennes ed eller det bånd som binder hennes sjel, ikke ha virkning; ektemannen har gjort dem ugyldige, og HERREN skal tilgi henne.
Men hvis hennes mann gjør dem helt ugyldige den dagen han hører dem, skal det som enn kom ut av hennes lepper angående hennes løfter, eller bindingen av hennes sjel, ikke stå; hennes mann har gjort dem ugyldige, og HERREN skal tilgi henne.
og hennes mann hører det og sier ikke noe til henne og forbyr det ikke, da skal alle hennes løfter stå fast, og alle hennes forpliktelser hun har bundet seg til, skal stå fast.
But if her husband hears about her vow and says nothing to her, he has approved all her vows and every obligation she has taken upon herself. They will stand.
og hennes mann hører om det og tier og ikke nekter henne, skal alle hennes løfter og de forbud hun har pålagt seg selv stå ved makt.
og hendes Mand hørte det og taug dertil, (og) gjorde det ikke til Intet, da skulle alle hendes Løfter staae (ved Magt), og al den Forpligtelse, som hun forpligter sig med paa sin Sjæl, skal staae (ved Magt).
But if her husband hath utterly made them void on the day he heard them; then whatsoever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand: her husband hath made them void; and the LORD shall forgive her.
Men hvis ektemannen gjorde dem ugyldige på dagen han hørte dem, da skal det hun sa om sine løfter eller forpliktelser ikke gjelde; ektemannen har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne.
But if her husband has utterly made them void on the day he heard them, then whatever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand; her husband has made them void, and the LORD shall forgive her.
But if her husband hath utterly made them void on the day he heard them; then whatsoever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand: her husband hath made them void; and the LORD shall forgive her.
Men hvis mannen hennes gjorde dem ugyldige samme dag han hørte dem, skal ikke noe av det som gikk ut av hennes lepper angående hennes løfter eller hennes bindinger stå; mannen hennes har gjort dem ugyldige, og Herren vil tilgi henne.
Men hvis hennes ektemann bryter dem på den dagen han hører dem, da er ingen av hennes løfter eller hennes forpliktelser som hun har bundet på sin sjel, gyldige - ektemannen har brutt dem - og Herren viser henne nåde.
Men hvis hennes mann gjorde dem ugyldige den dagen han hørte dem, da skal hva som enn kom fra hennes lepper angående hennes løfter eller båndet av hennes sjel ikke stå fast: hennes mann har gjort dem ugyldige, og Herren vil tilgi henne.
Og mannen hennes, etter å ha hørt om det, sa ingenting til henne og stanset det ikke, da vil alle hennes eder og hvert løfte hun ga, ha kraft.
But yf her husbande disanulled them ye same daye that he herde them then nothing that proceded out of her lippes in vowes ad boundes wherewith she bounde her soule shall stonde in effecte: for her husbande hath lowsed them and the Lorde shall forgeue her.
But yf hir hu?bade disanulle it, ye same daye yt he heareth it, the is it of no value yt is proceaded out of hir lippes, which she hath vowed or boude ouer hir soule: for hir hu?bade hath made it lowse, & the LORDE shalbe gracious vnto her.
(30:13) But if her husband disanulled them, the same day that he heard them, nothing that proceeded out of her lippes concerning her vowes or concerning her bondes, shall stand in effect: for her husband hath disanulled them: and the Lord will forgiue her.
But if her husbande disanulled them the same day yt he hearde them: then nothyng that proceedeth out of her lippes in vowes and bondes wherwith she bounde her soule, shall stande in effect: for her husbande hath disanulled them, and the Lorde shall forgeue her.
But if her husband hath utterly made them void on the day he heard [them; then] whatsoever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand: her husband hath made them void; and the LORD shall forgive her.
But if her husband made them null and void in the day that he heard them, then whatever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand: her husband has made them void; and Yahweh will forgive her.
`And if her husband doth certainly break them in the day of his hearing, none of the outgoing of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, is established -- her husband hath broken them -- and Jehovah is propitious to her.
But if her husband made them null and void in the day that he heard them, then whatsoever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand: her husband hath made them void; and Jehovah will forgive her.
But if her husband made them null and void in the day that he heard them, then whatsoever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand: her husband hath made them void; and Jehovah will forgive her.
And her husband, hearing of it, said nothing to her and did not put a stop to it, then all her oaths and every undertaking she gave will have force.
But if her husband made them null and void in the day that he heard them, then whatever proceeded out of her lips concerning her vows, or concerning the bond of her soul, shall not stand: her husband has made them void; and Yahweh will forgive her.
But if her husband clearly nullifies them when he hears them, then whatever she says by way of vows or obligations will not stand. Her husband has made them void, and the LORD will release her from them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og Moses talte til lederne av stammene i Israel og sa: Dette er det ordet som Herren har befalt.
3Når en mann gir et løfte til Herren eller sverger en ed for å binde sin sjel med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord. Alt han sier, skal han gjøre.
4Og når en kvinne gir et løfte til Herren eller binder seg med et løfte i sin ungdom mens hun er i sin fars hus,
5og hennes far hører hennes løfte og det bånd hun har lagt på sin sjel, og han tier ved det, da skal alle hennes løfter stå ved lag, og hver ed hun har sverget for å binde sin sjel, skal stå ved lag.
6Men hvis hennes far hindrer henne den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller bånd som hun har bundet sin sjel med, stå ved lag, og Herren vil tilgi henne fordi hennes far hindret henne.
7Og hvis hun blir gift med en mann mens hennes løfter er bindende over henne, eller en uforsiktig ytring av hennes lepper som hun har bundet sin sjel med,
8og hennes ektemann hører det, og han tier ved det dagen han hører det, da skal hennes løfter stå ved lag og hennes bånd, som hun har bundet sin sjel med, skal stå ved lag.
9Men hvis hennes ektemann hindrer henne den dagen han hører det, og annullerer hennes løfte som er bindende over henne, og det hun har forsverget med sine lepper som hun har bundet sin sjel med, da vil Herren tilgi henne.
10Men en enkes eller en fraskilt kvinnes løfte, alt hun har bundet sin sjel med, skal stå ved lag over henne.
11Hvis hun sitter i sin manns hus mens hun gir et løfte eller binder sin sjel med en ed,
13Men hvis hennes ektemann annullerer dem dagen han hører det, da skal alt hun har sagt med sine lepper angående hennes løfter og binding av sin sjel, ikke stå ved lag; hennes ektemann har opphevet dem, og Herren vil tilgi henne.
14Ethvert løfte og enhver ed som innebærer avholdenhet for å ydmyke hennes sjel, hennes ektemann kan opprette dem, eller hennes ektemann kan annullere dem.
15Men hvis han tier ved det fra dag til dag, da har han opprettet alle hennes løfter eller alle de bånd hun har pålagt seg, fordi han har tiet ved det dagen han hørte det.
16Men hvis han annullerer dem etter at han har hørt dem, da skal han bære hennes skyld.
1Når en mann gifter seg med en kvinne og blir hennes ektemann, men hvis hun ikke finner nåde i hans øyne fordi han finner noe uverdig ved henne, skal han skrive et skilsmissebrev, gi det til henne, og sende henne bort fra huset sitt.
2Når hun har forlatt huset hans, kan hun gå og bli en annen manns hustru.
3Men hvis den andre mannen også misliker henne og skriver et skilsmissebrev, gir det til henne og sender henne bort fra huset sitt, eller hvis den andre mannen som tok henne til kone dør,
4da kan ikke hennes første ektemann, som sendte henne bort, gifte seg med henne igjen etter at hun har blitt uren. For dette er en avsky for Herren, og du skal ikke føre synd over landet som Herren din Gud gir deg som arv.
8Hvis hennes herre ikke liker henne og ikke lar henne få frihet, skal han la henne bli gjenløst. Han har ikke rett til å selge henne til et fremmed folk, siden han har forrådt tilliten til henne.
9Hvis han lar henne bli gitt til sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
10Hvis han tar en annen hustru, skal han ikke redusere hennes mat, klær eller ekteskapelige rettigheter.
11Gjør han ikke disse tre for henne, skal hun gå fri uten penger som betaling.
27Når han har gitt henne vannet å drikke, og om hun har gjort seg uren og vært utro mot mannen sin, skal vannet som bringer forbannelsen gå inn i henne som bitterhet, magen svulmer opp og hoften faller. Kvinnen skal bli en ed mellom sitt folk.
28Men hvis kvinnen ikke har gjort seg uren og er ren, skal hun være ustraffet og kunne bære barn.
29Dette er loven om sjalusi, når en kvinne bryter troskapen mot mannen sin og gjør seg uren,
30eller hvis en ånd av sjalusi kommer over en mann og han blir sjalu på sin kone, skal han stille kvinnen framfor Herren og presten skal utføre hele denne loven.
31Mannen skal være fri for skyld, men kvinnen skal bære sin skyld.
19Deretter skal presten la henne avlegge ed og si til henne: Om ingen har ligget med deg, og om du ikke har vært utro mens du er under din ektemanns omsorg, da skal du være uskyldig for denne forbannelsens bitre vann.
20Men om du har vært utro mens du er under din ektemanns omsorg, og du har gjort deg uren ved at en annen mann enn din ektemann har ligget med deg—
21skal presten la kvinnen avlegge en ed om forbannelsen og si til kvinnen: Måtte Herren la deg bli en forbannelse og ed blant ditt folk når Herren lar din mage svulme og din hofte falle.
13Hvis en mann tar en kone og går inn til henne, men så misliker henne,
14og legger falske anklager mot henne og sverter hennes navn, og sier: 'Jeg tok denne kvinnen, men da jeg kom nær henne, fant jeg ikke tegn på jomfruelighet hos henne,'
12Tal til Israels barn og si til dem: Hvis en manns kone svikter ham og bryter troskapen mot ham,
13om en annen mann har ligget med henne, og det er skjult for ektemannens øyne, og hun er uten vitner og ikke er blitt grepet i usømmelighet,
20Men hvis anklagen er sann og det ikke er funnet jomfrutegn hos jenta,
13Hun skal legge fra seg sine fangedrakter og bo i ditt hus og sørge over sin far og mor en måned. Deretter kan du gå inn til henne og bli hennes mann, og hun skal være din hustru.
14Men hvis du ikke har lyst til henne, skal du la henne dra hvor hun vil; du må ikke selge henne for penger eller gjøre henne til slave, fordi du har ydmyket henne.
17En trollkvinne skal du ikke la leve.
22Når du gir et løfte til Herren din Gud, skal du ikke vente med å oppfylle det, for Herren din Gud vil kreve det av deg, og det vil være synd for deg.
4Eller når noen sverger og uttaler i sine lepper om å gjøre ondt eller å gjøre godt, hva enn det måtte være at en mann uttaler i en ed, men det er skjult for ham, og han blir klar over det, han har skyld i en av disse.
32ikke som den pakt jeg sluttet med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land, pakt som de brøt selv om jeg var deres herre, sier Herren.