4 Mosebok 32:18

Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

Vi vil ikke vende tilbake til våre hjem før Israels sønner har fått hver sin arv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 22:1-5 : 1 Da kalte Josva på rubenittene, gadittene og halve Manasse stamme, 2 og sa til dem: Dere har oppfylt alt det Moses, Herrens tjener, befalte dere, og dere har vært lydhøre mot meg i alt jeg har befalt dere. 3 Dere har ikke forlatt deres brødre i lang tid, helt til denne dag, og dere har holdt fast ved Herrens, deres Guds, bud. 4 Nå har Herren deres Gud gitt hvile til deres brødre, som han lovet dem. Gå nå tilbake til teltene deres, til landet dere eier, som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan. 5 Men vær meget nøye med å holde budet og loven som Moses, Herrens tjener, befalte dere: å elske Herren deres Gud, vandre på alle hans veier, holde hans bud, klynge dere til ham og tjene ham av hele deres hjerte og hele deres sjel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    19Vi vil ikke kreve arv sammen med dem på den andre siden av Jordan, fordi vår arv har kommet til oss på denne siden av Jordan, mot øst."

    20Moses sa til dem: "Hvis dere vil gjøre dette, hvis dere vil gå til kamp for Herren,

    21og alle dere som er væpnet vil krysse Jordan foran Herren inntil han har drevet hans fiender bort foran seg,

    22da, etter at landet er erobret foran Herren, kan dere vende tilbake, og dere skal være uten skyld for Herren og for Israel, og dette landet skal bli deres eiendom foran Herren.

  • 84%

    16De nærmet seg ham og sa: "La oss bygge innhegninger for vår buskap her og byer for våre småbarn.

    17Men vi selv vil være klare til å dra i krigen foran Israels sønner, inntil vi har brakt dem til deres sted, mens våre småbarn blir i de befestede byene for å beskytte dem mot landets innbyggere.

  • 82%

    30Men hvis de ikke krysser over væpnet med dere, skal de bosette seg blant dere i Kanaans land."

    31Gads og Rubens sønner svarte og sa: "Hva Herren har sagt til dine tjenere, det skal vi gjøre.

    32Vi vil krysse over væpnet for Herren inn i Kanaans land, men eiendommen vår vil være på denne siden av Jordan."

  • 8Så reiste hele folket seg som én mann og sa: "Ingen av oss skal dra tilbake til sitt telt, og ingen skal vende tilbake til sitt hus."

  • 75%

    26Våre småbarn, våre kvinner, vår buskap og alle våre dyr skal bli her i Gileads byer.

    27Men dine tjenere, alle væpnede, skal krysse over foran Herren til krigen, som vår herre har sagt."

  • 8Så hold denne pakts ord og gjør dem, for at dere skal ha fremgang i alt dere gjør.

  • 20Dere skal gjøre dette til Herren gir deres brødre hvile, slik som dere har, og de også inntar det landet som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Så skal dere vende tilbake til deres eget arveland som jeg har gitt dere.

  • 3Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø ved sverdet? Våre kvinner og barn vil bli tatt til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 72%

    14Deres kvinner, barn og buskap skal bli igjen i landet Moses ga dere på den andre siden av Jordan. Men dere, alle våpenføre menn, skal gå over bevæpnet foran deres brødre og hjelpe dem,

    15inntil Herren gir deres brødre ro som han har gitt dere, og de også kan ta i eie det landet Herren deres Gud gir dem. Da kan dere vende tilbake til landet dere har fått i eiendom, som Moses, Herrens tjener, ga dere på østsiden av Jordan.»

  • 9Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så blir vi stående og ikke gå opp til dem.

  • 72%

    13Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bo i dette landet,' og ikke vil høre på Herrens, deres Guds røst,

    14og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt der vi ikke skal se krig, ikke høre basunens lyd og ikke være sultne etter brød, så der vil vi bo,'

  • 7Slik skal ikke arven overføres fra én stamme til en annen blant Israels barn; for hver mann blant Israels barn skal holde fast ved arv i sin fedres stamme.

  • 11‘Ingen av de menn som kom opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det landet jeg med ed lovet Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har holdt seg trofaste mot meg,

  • 14Førti år var vi på vei fra Kadesj-Barnea til vi krysset bekkedalen Sered, inntil hele den krigskyndige generasjonen blant leiren var gått bort, som Herren hadde sverget om.

  • 9For dere har ennå ikke kommet til det hvilestedet og den arven som Herren deres Gud gir dere.

  • 17La oss snakke, vi vil passere gjennom ditt land. Vi vil ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi vil ikke drikke vann fra brønner. Vi vil gå Kongens vei, ikke snu oss til høyre eller venstre før vi har passert din grense.»

  • 24Da dro Israels barn derfra, hver til sin stamme og slekt, og dro hjem til sine arvede områder.

  • 9Så skal ikke arv overføres fra én stamme til en annen, for hver av Israels stammer skal holde fast ved sin egen arv.

  • 5Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet gis til dine tjenere som eiendom. La oss ikke dra over Jordan."

  • 2Men det var fortsatt sju stammer blant Israels barn som ennå ikke hadde fått sin arv tildelt.

  • 14Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arveland med marker og vinmarker. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke opp!'

  • 25Herren har satt en grense for oss, dere Rubenittene og Gadittene, elven Jordan. Dere har ingen del med Herren. Så kan deres barn hindre våre barn i å frykte Herren.

  • 11se hvordan de lønner oss ved å komme og drive oss ut av din eiendom som du har gitt oss til arv.

  • 26Våre flokker må også gå med oss, ikke en klov skal bli igjen. Vi må bruke noen av dem til å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi må ofre til Herren før vi kommer dit.»

  • 29Som Esaus barn som bor i Se'ir og moabittene i Ar lot meg gjøre, inntil jeg går over Jordanen til det landet som Herren vår Gud gir oss.

  • 36Fra Aroer, som er på elvebredden av Arnons dal, og fra byen som er i dalen, og helt til Gilead, var det ingen by som var for sterk for oss. Alt sammen ga Herren vår Gud til oss.

  • 52Israels barn skal slå leir, hver under sitt banner, i sine leirer.

  • 18Jeg befalte dere på den tiden og sa: Herren deres Gud har gitt dere dette landet for å ta det i eie. Rust dere og dra i forveien for deres brødre, israelittene, alle som er våpenføre.

  • 2De skal ikke ha noen arv blant sine brødre; Herren er deres arv, slik han har sagt.

  • 22La meg få dra gjennom ditt land! Vi vil ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, vi drikker ikke vann fra brønnene. Vi vil følge kongeveien til vi har passert gjennom ditt område.

  • 9Så vendte Rubenittene, Gadittene og halve Manasse stamme tilbake og dro bort fra Israels barn i Silo i Kanaans land for å dra til Gilead, landet de hadde fått som eiendom, etter Herrens befaling gjennom Moses.

  • 31Men mennene som hadde gått opp med ham, sa: Vi kan ikke angripe dette folket, for de er sterkere enn oss.

  • 16All den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gå nå, og gjør det Gud har sagt til deg!"

  • 35Ingen av dette onde slekt skal se det gode landet jeg sverget å gi til deres fedre.

  • 6For Israel hadde vandret i ørkenen i førti år, til hele den generasjonen av krigsdyktige menn som hadde forlatt Egypt, var gått til grunne fordi de ikke hadde adlydt Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se det landet han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 10Når dere kommer dit, vil dere finne et folk som lever trygt, og et land som er åpent og godt, for Gud har gitt det i våre hender. Et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes i landet.'

  • 39De små barna deres, som dere sa ville bli bytte, og deres sønner, som i dag ikke kjenner godt fra ondt, de skal komme der inn. Til dem vil jeg gi det, og de skal innta det.

  • 31For dere skal gå over Jordan for å innta landet som Herren deres Gud gir dere, og når dere har overtatt det og bosatt dere der.

  • 9Og vi bygger ikke hus til å bo i. Vi eier verken vingård, åker eller såkorn.

  • 6Da Josva hadde latt folket dra, dro Israels barn hver til sitt eie for å ta landet i besittelse.