4 Mosebok 9:21
Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen, og når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Om det var dag eller natt at skyen løftet seg, så brøt de opp.
Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen, og når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Om det var dag eller natt at skyen løftet seg, så brøt de opp.
Slik var det også når skyen ble fra kvelden til morgenen og løftet seg om morgenen: da brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten at skyen løftet seg, brøt de opp.
Hendte det at skyen var fra kveld til morgen, og skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten: så snart skyen løftet seg, brøt de opp.
Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen; når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Om dagen eller om natten, når skyen løftet seg, brøt de opp.
Enten skyen var der fra kveld til morgen, brøt de opp når skyen løftet seg om morgenen. Enten det var dag eller natt, løftet skyen seg, og da brøt de opp.
Og noen ganger var skyen fra kveld til morgen, og når skyen ble løftet opp om morgenen, brøt de opp: være det dag eller natt når skyen ble løftet, så brøt de opp.
Så var det også når skyen hvilte fra kveld til morgen; hvis skyen ble løftet om morgenen, brøt de opp, enten det var dag eller natt.
Og når skyen var der fra kvelden til morgenen, og skyen løftet seg om morgenen, da brøt de opp; enten om dagen eller natten når skyen løftet seg, brøt de opp.
Slik var det også, når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og skyen løftet seg om morgenen, da reiste de: enten det var dag eller natt skyen løftet seg, reiste de.
Og når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og ble løftet opp om morgenen, så satte de i gang; enten skyen ble løftet om dagen eller om natten, reiste de da.
Slik var det også, når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og skyen løftet seg om morgenen, da reiste de: enten det var dag eller natt skyen løftet seg, reiste de.
Noen ganger ble skyen fra kveld til morgen, og da skyen steg opp om morgenen, brøt de opp. På dag og natt, når skyen ble løftet, brøt de opp.
Sometimes the cloud remained only from evening until morning, and when the cloud lifted in the morning, they set out. Whether by day or by night, when the cloud lifted, they set out.
Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen. Når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Enten det var dag eller natt, hver gang skyen lyftet seg, brøt de opp.
Og naar Skyen var der fra Aftenen indtil Morgenen, og Skyen foer op om Morgenen, da reiste de; eller (det skede) om Dagen eller om Natten, at Skyen foer op, da reiste de.
And so it was, when the cloud abode from even unto the morning, and that the cloud was taken up in the morning, then they journeyed: whether it was by day or by night that the cloud was taken up, they journeyed.
Og slik var det, når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og når skyen løftet seg om morgenen, da dro de videre: enten det var dag eller natt skyen løftet seg, dro de videre.
And so it was, when the cloud stayed from evening until the morning, and when the cloud was taken up in the morning, then they journeyed: whether it was by day or by night that the cloud was taken up, they journeyed.
And so it was, when the cloud abode from even unto the morning, and that the cloud was taken up in the morning, then they journeyed: whether it was by day or by night that the cloud was taken up, they journeyed.
Noen ganger var skyen fra kveld til morgen; når skyen lettet om morgenen, reiste de, enten det var dag eller natt, når skyen lettet, reiste de.
Og slik når skyen var fra kveld til morgen, når skyen løftet seg om morgenen, da dro de videre; enten om dagen eller om natten, når skyen løftet seg, da dro de videre.
Og noen ganger var skyen der fra kveld til morgen; og når skyen ble løftet om morgenen, dro de videre: eller om den ble værende dag og natt, når skyen ble løftet, dro de videre.
Og noen ganger var skyen der bare fra kveld til morgen; og når skyen løftet seg om morgenen, dro de videre på sin reise igjen: eller hvis den hvilte der om dagen og om natten, dro de videre når den ble løftet.
And sometimes the cloud was from evening until morning; and when the cloud was taken up in the morning, they journeyed: or [if it continued] by day and by night, when the cloud was taken up, they journeyed.
And yf it happened that the cloude was apon the habitacion from euen vnto mornynge and was taken vpp in ye mornynge then they iurneyed. Whether it was by daye or by nyghte that ye cloude was taken vpp they iurneyed.
Whan the cloude was there from the euenynge vntyll the mornynge, and so was taken vp, then wete they on their iourney: and whether it was take vp by daye or by night, they iourneyed.
And though the cloud abode vpo the Tabernacle from euen vnto the morning, yet if the cloude was taken vp in the morning, then they iourneyed: whether by daye or by night the cloude was taken vp, then they iourneyed.
And when the cloude abode vpon the tabernacle from euen vnto the mornyng, & was taken vp in the mornyng, then they iourneyed: Whether it was by day or by nyght that the cloude was taken vp, they iourneyed.
And [so] it was, when the cloud abode from even unto the morning, and [that] the cloud was taken up in the morning, then they journeyed: whether [it was] by day or by night that the cloud was taken up, they journeyed.
Sometimes the cloud was from evening until morning; and when the cloud was taken up in the morning, they traveled: or by day and by night, when the cloud was taken up, they traveled.
And so when the cloud is from evening till morning, when the cloud hath gone up in the morning, then they have journeyed; whether by day or by night, when the cloud hath gone up, then they have journeyed.
And sometimes the cloud was from evening until morning; and when the cloud was taken up in the morning, they journeyed: or `if it continued' by day and by night, when the cloud was taken up, they journeyed.
And sometimes the cloud was from evening until morning; and when the cloud was taken up in the morning, they journeyed: or [if it continued] by day and by night, when the cloud was taken up, they journeyed.
And sometimes the cloud was there only from evening to morning; and when the cloud was taken up in the morning they went on their journey again: or if it was resting there by day and by night, whenever the cloud was taken up they went forward.
Sometimes the cloud was from evening until morning; and when the cloud was taken up in the morning, they traveled: or by day and by night, when the cloud was taken up, they traveled.
And when the cloud remained only from evening until morning, when the cloud was taken up the following morning, then they traveled on. Whether by day or by night, when the cloud was taken up they traveled.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Enten det var to dager, en måned eller lengre tid, så lenge skyen hvilte over tabernaklet, ble israelittene værende, og når skyen løftet seg, brøt de opp.
23Etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling brøt de opp. De holdt Herrens befaling i samsvar med Herrens ord ved Moses.
15Den dagen teltet ble reist, dekket skyen tabernaklet, vitnesbyrdets telt. Om kvelden hvilte skyen over tabernaklet som en ild til morgenen.
16Slik var det alltid: Skyen dekket det om dagen, og om natten syntes det som ild.
17Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp fra der de var. Der skyen slo seg ned, der slo israelittene leir.
18Etter Herrens befaling brøt israelittene opp, og etter Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen lå over tabernaklet, ble de værende i leir.
19Når skyen ble over tabernaklet mange dager, holdt israelittene Herrens befaling og brøt ikke opp.
20Noen ganger var skyen bare få dager over tabernaklet; etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling brøt de opp.
34Skyen dekket møteteltet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
35Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
36Når skyen løftet seg fra tabernaklet, brøt israelittene opp på deres vandringer.
37Hvis skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp før den dagen den løftet seg.
38For Herrens sky hvilte over tabernaklet om dagen, og en ild var der om natten, for hele Israels hus å se på alle deres vandringer.
20De brøt opp fra Sukkot og slo leir i Etam, ved kanten av ørkenen.
21Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.
22Skystøtten vek ikke fra folkets ansikt om dagen, og heller ikke ildstøtten om natten.
33Så dro de fra Herrens berg tre dagsreiser, og Herrens paktsark drog foran dem i tre dagsreiser for å finne et hvilested for dem.
34Og Herrens sky var over dem om dagen når de forlot leiren.
12Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse for dem på veien de skulle gå.
14Han ledet dem med sky om dagen, og hele natten med ildens lys.
11I det andre året, i den andre måneden, på den tyvende dagen i måneden, steg skyen opp fra vitnesbyrdets telt.
12Da brøt Israels barn opp fra Sinai-ørkenen etter deres stadier, og skyen stanset i Paran-ørkenen.
13Slik brøt de først opp, i samsvar med Herrens befaling gjennom Moses.
19forlot du dem ikke i ørkenen, i din store barmhjertighet. Skystøtten vegret seg ikke fra å lede dem om dagen, og ildstøtten om natten for å opplyse dem på veien de skulle vandre.
19Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skyens støtte flyttet seg fra deres ansikt og stilte seg bak dem.
20Den kom mellom leiren til egypterne og leiren til Israel. Det var skyen og mørket, men den lyste opp natten. Ingen kom nær den andre hele natten.
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren drev havet tilbake med en sterk østlig vind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt.
33Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
28Dette var Israels barns reiser etter deres hærgrupper, slik dro de videre.
13Det skjedde om kvelden at vaktler kom opp og dekket leiren, og om morgenen la det seg et lag av dugg rundt leiren.
21Da dro Kahatittene videre, bærere av helligdommen, og tabernaklet ble reist opp til deres ankomst.
9Når dugg falt over leiren om natten, falt også mannaen over den.
39Han spredte en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
21Hver morgen samlet de det, hver mann så mye som han trengte til mat. Men når solen begynte å varme, smeltet det bort.
11Så brøt de opp fra Obot og slo leir i Ije-Haavarim, i ødemarken øst for Moab.
14De vil si det til innbyggerne i dette landet, de har hørt at du, Herre, er blandt dette folket, og at du har vist deg for dem ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og du leder dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
15Da Moses steg opp på fjellet, dekket skyen fjellet.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai fjell, og skyen dekket det i seks dager. På den syvende dagen kalte han på Moses midt ut av skyen.
1Dette er reisene til israelittene som dro ut fra Egypt, ordnet i grupper, under ledelse av Moses og Aron.
2Moses skrev ned deres utgangspunkt for reisene, ifølge Herrens befaling. Og dette er deres reiseruter fra sted til sted.
14Så dro de videre, og solen gikk ned over dem da de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.
17Deretter skal møteteltet med levittenes leir bryte opp midt iblant, som de slår leir, slik skal de bryte opp, hver mann på hans sted, ved hans banner.
10Hele folket så skystøtten stå ved inngangen til teltet, og de reiste seg og tilba, hver ved inngangen til sitt eget telt.
15Herren viste seg i teltet i en skystøtte, og skystøtten sto ved inngangen til teltet.
24Ved morgenvakten så Herren ned på egyptens leir gjennom ild- og sky-søylen og slo dem med forvirring.
4Så reiste de fra fjellet Hor, på veien langs Rødehavet, for å gå omkring Edoms land. Men folket ble utålmodig på veien.
1I den tredje måneden etter at Israels barn hadde dratt ut av landet Egypt, kom de på denne dagen til Sinai-ørkenen.
2De brøt opp fra Refidim og kom til Sinai-ørkenen, og de slo leir i ørkenen. Der slo Israel leir foran fjellet.
10Da prestene gikk ut av det hellige riket, fylte skyen Herrens hus.