4 Mosebok 9:22
Enten det var to dager, en måned eller lengre tid, så lenge skyen hvilte over tabernaklet, ble israelittene værende, og når skyen løftet seg, brøt de opp.
Enten det var to dager, en måned eller lengre tid, så lenge skyen hvilte over tabernaklet, ble israelittene værende, og når skyen løftet seg, brøt de opp.
Om det var to dager, en måned eller et år at skyen ble over tabernaklet og ble stående der, ble israelittene liggende i leir og brøt ikke opp. Men når den løftet seg, brøt de opp.
Enten det var to dager, en måned eller mange dager: når skyen ble liggende over boligen, ble israelittene værende i leiren og brøt ikke opp; men når den løftet seg, brøt de opp.
Enten det var to dager, en måned eller lengre tid, når skyen ble liggende over tabernaklet og ble der, ble israelittene liggende i leir og brøt ikke opp; men når den løftet seg, brøt de opp.
Enten det var to dager, en måned eller flere, så lenge skyen var over tabernaklet og hvilte over det, ble Israels barn liggende i leir og brøt ikke opp. Men når skyen løftet seg, brøt de opp.
Om det var to dager, en måned eller et år at skyen lå over tabernaklet, og forble der, ble Israels barn i leiren og brøt ikke opp: men når skyen ble løftet, brøt de opp.
Eller om det var to dager, en måned eller et år at skyen hvilte over tabernaklet, ble Israels barn i teltene sine uten å bryte opp. Når den ble løftet, brøt de opp.
Om skyen ble to dager, en måned, eller et år, mens den hvilte over tabernaklet, forble Israels barn i leiren og brøt ikke opp; men når den løftet seg, brøt de opp.
Enten det var to dager, eller en måned, eller et år skyen lå over teltet, forble Israels barn i teltene, og de reiste ikke: men når den løftet seg, reiste de.
Om skyen hvilte over teltet i to dager, en måned eller et år, forble Israels barn i teltene og reiste ikke; men så snart skyen ble løftet, la de ut på reise.
Enten det var to dager, eller en måned, eller et år skyen lå over teltet, forble Israels barn i teltene, og de reiste ikke: men når den løftet seg, reiste de.
Enten det var to dager, en måned eller lengre tid skyen ble over teltet for å hvile over det, ble Israels barn slått leir og brøt ikke opp, men når den ble løftet, brøt de opp.
Whether it remained for two days, a month, or longer, as long as the cloud rested over the tabernacle, the people of Israel remained camped and did not set out. But when it lifted, they set out.
Enten det var to dager, en måned eller en enda lengre tid, ble Israels barn værende i leiren og brøt ikke opp mens skyen hvilte over tabernaklet, men når den løftet seg, brøt de opp.
Eller naar Skyen blev to Dage eller en Maaned eller et Aar over Tabernaklet, saa den boede over det, da leirede Israels Børn sig og reiste ikke; men naar den foer op, reiste de.
Or whether it were two days, or a month, or a year, that the cloud tarried upon the tabernacle, remaining thereon, the children of Israel abode in their tents, and journeyed not: but when it was taken up, they journeyed.
Enten det var to dager, en måned eller et år, at skyen hvilte over tabernaklet og ble der, ble Israels barn i teltene og dro ikke videre: men når den løftet seg, dro de videre.
Or whether it was two days, or a month, or a year, that the cloud lingered upon the tabernacle, remaining on it, the children of Israel remained in their tents and did not journey: but when it was taken up, they journeyed.
Or whether it were two days, or a month, or a year, that the cloud tarried upon the tabernacle, remaining thereon, the children of Israel abode in their tents, and journeyed not: but when it was taken up, they journeyed.
Enten det var to dager, en måned eller et år skyen ble stående over teltet, forble Israels barn i leiren og reiste ikke; men når den løftet seg, reiste de.
Enten i to dager, en måned eller flere dager, når skyen ble liggende over tabernaklet og hvilte over det, slo Israels barn leir, og dro ikke videre; og når den ble løftet, dro de videre.
Enten det var to dager, en måned eller et år, så lenge skyen hvilte over teltet, og den ble der, ble Israels barn værende i leiren, og dro ikke videre; men når den ble løftet, dro de videre.
Eller hvis skyen hvilte på huset i to dager, en måned eller et år uten å bevege seg, ventet Israels barn der og dro ikke videre; men når den ble løftet, dro de på sin reise.
Whether it were two days, or a month, or a year, that the cloud tarried upon the tabernacle, abiding thereon, the children of Israel remained encamped, and journeyed not; but when it was taken up, they journeyed.
But when ye cloude taryed two dayes or a moneth or a longe season apon the habitacion as longe as it taried thereon the childern of Israel kepte their tentes and iurneyed not. And as soone as the cloude was taken vpp they iurneyed.
But whan it taried vpon the habitacion two dayes, or a moneth, or a longe season, then laye the children of Israel, and iourneyed not: and so whan it was taken vp, they wente on their iourney.
Or if the cloude taryed two dayes or a moneth, or a yeere vpon the Tabernacle, abiding thereon, the children of Israel abode still, and iourneyed not: but when it was taken vp, they iourneyed.
Or if the cloude taryed two dayes, or a moneth, or a yere vpon the tabernacle and remayned theron, the children of Israel remayned styll and iourneyed not: And assoone as the cloude was taken vp, they iourneyed.
Or [whether it were] two days, or a month, or a year, that the cloud tarried upon the tabernacle, remaining thereon, the children of Israel abode in their tents, and journeyed not: but when it was taken up, they journeyed.
Whether it was two days, or a month, or a year that the cloud stayed on the tabernacle, remaining on it, the children of Israel remained encamped, and didn't travel; but when it was taken up, they traveled.
Whether two days, or a month, or days, in the cloud prolonging itself over the tabernacle, to tabernacle over it, the sons of Israel encamp, and journey not; and in its being lifted up they journey;
Whether it were two days, or a month, or a year, that the cloud tarried upon the tabernacle, abiding thereon, the children of Israel remained encamped, and journeyed not; but when it was taken up, they journeyed.
Whether it were two days, or a month, or a year, that the cloud tarried upon the tabernacle, abiding thereon, the children of Israel remained encamped, and journeyed not; but when it was taken up, they journeyed.
Or if the cloud came to rest on the House for two days or a month or a year without moving, the children of Israel went on waiting there and did not go on; but whenever it was taken up they went forward on their journey.
Whether it was two days, or a month, or a year that the cloud stayed on the tabernacle, remaining on it, the children of Israel remained encamped, and didn't travel; but when it was taken up, they traveled.
Whether it was for two days, or a month, or a year, that the cloud prolonged its stay over the tabernacle, the Israelites remained camped without traveling; but when it was taken up, they traveled on.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Den dagen teltet ble reist, dekket skyen tabernaklet, vitnesbyrdets telt. Om kvelden hvilte skyen over tabernaklet som en ild til morgenen.
16Slik var det alltid: Skyen dekket det om dagen, og om natten syntes det som ild.
17Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp fra der de var. Der skyen slo seg ned, der slo israelittene leir.
18Etter Herrens befaling brøt israelittene opp, og etter Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen lå over tabernaklet, ble de værende i leir.
19Når skyen ble over tabernaklet mange dager, holdt israelittene Herrens befaling og brøt ikke opp.
20Noen ganger var skyen bare få dager over tabernaklet; etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling brøt de opp.
21Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen, og når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Om det var dag eller natt at skyen løftet seg, så brøt de opp.
34Skyen dekket møteteltet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
35Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
36Når skyen løftet seg fra tabernaklet, brøt israelittene opp på deres vandringer.
37Hvis skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp før den dagen den løftet seg.
38For Herrens sky hvilte over tabernaklet om dagen, og en ild var der om natten, for hele Israels hus å se på alle deres vandringer.
23Etter Herrens befaling slo de leir, og etter Herrens befaling brøt de opp. De holdt Herrens befaling i samsvar med Herrens ord ved Moses.
11I det andre året, i den andre måneden, på den tyvende dagen i måneden, steg skyen opp fra vitnesbyrdets telt.
12Da brøt Israels barn opp fra Sinai-ørkenen etter deres stadier, og skyen stanset i Paran-ørkenen.
13Slik brøt de først opp, i samsvar med Herrens befaling gjennom Moses.
20De brøt opp fra Sukkot og slo leir i Etam, ved kanten av ørkenen.
21Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.
22Skystøtten vek ikke fra folkets ansikt om dagen, og heller ikke ildstøtten om natten.
33Så dro de fra Herrens berg tre dagsreiser, og Herrens paktsark drog foran dem i tre dagsreiser for å finne et hvilested for dem.
34Og Herrens sky var over dem om dagen når de forlot leiren.
12Du ledet dem om dagen med en skystøtte og om natten med en ildstøtte for å lyse for dem på veien de skulle gå.
33Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
17Og det skjedde i det andre året, på den første dagen i den første måneden, at tabernaklet ble reist.
1I den tredje måneden etter at Israels barn hadde dratt ut av landet Egypt, kom de på denne dagen til Sinai-ørkenen.
2De brøt opp fra Refidim og kom til Sinai-ørkenen, og de slo leir i ørkenen. Der slo Israel leir foran fjellet.
19forlot du dem ikke i ørkenen, i din store barmhjertighet. Skystøtten vegret seg ikke fra å lede dem om dagen, og ildstøtten om natten for å opplyse dem på veien de skulle vandre.
18Moses gikk inn i skyen og steg opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
28Dette var Israels barns reiser etter deres hærgrupper, slik dro de videre.
15Da Moses steg opp på fjellet, dekket skyen fjellet.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai fjell, og skyen dekket det i seks dager. På den syvende dagen kalte han på Moses midt ut av skyen.
19Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skyens støtte flyttet seg fra deres ansikt og stilte seg bak dem.
20Den kom mellom leiren til egypterne og leiren til Israel. Det var skyen og mørket, men den lyste opp natten. Ingen kom nær den andre hele natten.
52Israels barn skal slå leir, hver under sitt banner, i sine leirer.
14Han ledet dem med sky om dagen, og hele natten med ildens lys.
2Det er elleve dagers reise fra Horeb, langs veien til Seir-fjellet, til Kadesj-Barnea.
17Deretter skal møteteltet med levittenes leir bryte opp midt iblant, som de slår leir, slik skal de bryte opp, hver mann på hans sted, ved hans banner.
23Ingen kunne se hverandre eller forlate sitt sted i tre dager. Men alle Israels sønner hadde lys der de bodde.
34Israelittene gjorde alt som Herren befalte Moses. Så slo de leir ved sine bannere, og slik brøt de opp, hver mann etter sine slekter, etter sine fedrehus.
46Så ble dere i Kadesj mange dager, nettopp den tid dere ble der.
44Men de dristet seg til å dra opp til fjelltoppen, selv om Herrens paktsark og Moses forble i leiren.
10Hele folket så skystøtten stå ved inngangen til teltet, og de reiste seg og tilba, hver ved inngangen til sitt eget telt.
10Da prestene gikk ut av det hellige riket, fylte skyen Herrens hus.
2Moses skrev ned deres utgangspunkt for reisene, ifølge Herrens befaling. Og dette er deres reiseruter fra sted til sted.
15Herren viste seg i teltet i en skystøtte, og skystøtten sto ved inngangen til teltet.
21Da dro Kahatittene videre, bærere av helligdommen, og tabernaklet ble reist opp til deres ankomst.
2Israelittene skal slå leir, hver under sitt eget banner, ved sitt eget slektens merke. De skal slå leir rundt møteteltet, men på avstand.