Ordspråkene 14:21
Den som forakter sin neste, synder, men den som viser nåde mot de ydmyke er lykkelig.
Den som forakter sin neste, synder, men den som viser nåde mot de ydmyke er lykkelig.
Den som forakter sin neste, synder, men lykkelig er den som viser miskunn mot den fattige.
Den som forakter sin neste, synder; salig er den som viser godhet mot de fattige.
Den som forakter sin neste, synder, men lykkelig er den som viser de fattige nåde.
Den som forakter sin neste, synder, men velsignet er den som viser omsorg for de fattige.
Den som forakter sin nabo, synder, men den som har medlidenhet med de fattige, er lykkelig.
Den som forakter sin nabo synder, men han som er barmhjertig mot de fattige, han er lykkelig.
Den som forakter sin nabo, synder, mens den som har medynk med de trengende, er velsignet.
Den som forakter sin nabo, synder, men den som viser barmhjertighet mot de fattige, er lykkelig.
Den som forakter sin neste, synder, men den som viser barmhjertighet mot de fattige, han er velsignet.
Den som forakter sin nabo, synder, men den som viser barmhjertighet mot de fattige, er lykkelig.
Den som forakter sin neste, synder, men lykkelig er den som viser nåde mot de fattige.
Whoever despises their neighbor sins, but blessed is the one who is kind to the poor.
Den som forakter sin neste synder, men velsignelse er over den som viser godhet mot de fattige.
Hvo, som foragter sin Næste, synder, men den, som forbarmer sig over de Fortrykte, er salig.
He that despiseth his neighbour sinneth: but he that hath mercy on the poor, happy is he.
Den som forakter sin nabo, synder, men lykkelig er den som har miskunn med de fattige.
He who despises his neighbor sins, but he who has mercy on the poor, happy is he.
He that despiseth his neighbour sinneth: but he that hath mercy on the poor, happy is he.
Den som forakter sin nabo, synder, men velsignet er den som har medfølelse med de fattige.
Den som forakter sin nabo synder, men den som viser nåde til de ydmyke, har det godt.
Den som forakter sin nabo synder, men den som har medynk med de fattige er lykkelig.
Den som ikke har respekt for sin nabo, er en synder, men den som har medfølelse med de fattige er lykkelig.
Who so despyseth his neghbor, doth amysse: but blessed is he that hath pyte of the poore.
The sinner despiseth his neighbour: but he that hath mercie on the poore, is blessed.
Who so dispiseth his neighbour, sinneth: but blessed is he that hath pitie of the poore.
¶ He that despiseth his neighbour sinneth: but he that hath mercy on the poor, happy [is] he.
He who despises his neighbor sins, But blessed is he who has pity on the poor.
Whoso is despising his neighbour sinneth, Whoso is favouring the humble, O his happiness.
He that despiseth his neighbor sinneth; But he that hath pity on the poor, happy is he.
He that despiseth his neighbor sinneth; But he that hath pity on the poor, happy is he.
He who has no respect for his neighbour is a sinner, but he who has pity for the poor is happy.
He who despises his neighbor sins, but blessed is he who has pity on the poor.
The one who despises his neighbor sins, but whoever is kind to the needy is blessed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Den fattige er hatet av selv sin venn, men mange elsker den rike.
31Den som undertrykker den fattige, håner hans Skaper, men den som viser nåde mot de trengende, ærer ham.
5Den som håner den fattige, håner hans skaper; den som gleder seg over ulykke, vil ikke gå ustraffet.
1Til korlederen. En salme av David.
9Den som er godhjertet blir velsignet, for han deler sitt brød med den fattige.
27Den som gir til de fattige, vil ikke mangle noe, men den som lukker øynene for dem, vil bli rikelig forbannet.
16Den som holder budet, bevarer sitt liv; den som forakter sine veier, skal dø.
17Den som gir til de fattige, låner til Herren, og han vil gjengjelde ham for hans gjerning.
16Den som undertrykker den fattige for å øke sitt eget gods, gir til den rike til sin egen mangel.
8Den som samler rikdom gjennom høye renter og urettferdig vinning, samler den for den som vil hjelpe de fattige.
7Den rettferdige forstår de svakes rett, men de onde forstår ikke hva rett er.
13Den som lukker øret for de fattiges rop, skal også selv rope uten å bli hørt.
3En ond fyrste som undertrykker de fattige, er som en styrtregn som ødelegger og ikke gir mat.
10Den ondskapsfulle ønsker bare ondt; hans neste finner ingen nåde i hans øyne.
4Rikdom gir mange venner, men den fattige blir forlatt av sin venn.
6Bedre er en fattig mann som lever i sin integritet, enn en som er vrang i sine veier, selv om han er rik.
22Vil ikke de som legger onde planer fare vill? Men de som planlegger godt, vil ha godhet og sannhet.
16For han husket ikke å gjøre barmhjertighet, men forfulgte den fattige og trengende, og den sønderknuste til døden.
12Den som forakter sin neste, mangler forstand, men en forstandig mann forblir taus.
13Den som dekker over sine synder, vil ikke ha fremgang, men den som bekjenner dem og vender seg bort, vil finne barmhjertighet.
14Velsignet er den som alltid frykter Herren, men den som forherder sitt hjerte, vil falle i ulykke.
9Det er bedre å være ringeaktet og ha en tjener enn å ha ære og mangle mat.
23Den fattige taler med bønn, men den rike svarer hardt.
7Alle fattiges brødre hater ham; enda mer unndrar vennene seg ham, og han jager ord som ikke tilhører ham.
22Å vise godhet er et menneskes ønske, og det er bedre å være fattig enn en løgner.
1Det er bedre å være fattig og leve i ærlighet enn å være en løgnaktig og dum person.
7Noen later som de er rike, men har ingenting; andre later som de er fattige, men har stor rikdom.
11Den rike mann er vis i egne øyne, men den fattige som har innsikt, ser igjennom ham.
15De rikes rikdom er deres sterke by, men de fattiges fattigdom er deres ødeleggelse.
17Den som er barmhjertig, vinner gunst, men den nådeløse skader seg selv.
22En grådig mann har hastverk etter rikdom, og han innser ikke at fattigdom vil komme over ham.
13Han skal ha medfølelse med de svake og fattige, og redde sjelene deres.
16Så den trengende får håp, og urettferdighet lukker sin munn.
41Du har revet ned alle hans forsvarsverk, gjort hans festninger til ruiner.
21Den som forfølger rettferdighet og barmhjertighet, finner liv, rettferdighet og ære.
23Det er matflust på de fattiges mark, men noen omkommer uten rettferdighet.
21Den onde låner og betaler ikke tilbake, men den rettferdige er nådig og gir.
19For han har knust de fattige og forlatt dem; han har ranet et hus han ikke bygget.
13Den fattige og den svikefulle møtes; begge har Herren som gir dem lys.
33De ydmyke ser det og gleder seg. Dere som søker Gud, la hjertene deres leve.
26Hele dagen er de fylt av lengsel, men den rettferdige gir uten å holde tilbake.
7Hvis det er en fattig blant dere, en av dine brødre i noen av dine byer i landet som Herren din Gud gir deg, skal du ikke forherde ditt hjerte eller lukke din hånd for din fattige bror.
34Rettferdighet hever et folk, men synd er en skam for folkeslag.
9Dårer gjør narr av skyld, men hos de rettskafne er det velvilje.
14Den som nekter hjelp til sin medmenneske, har forlatt frykten for Den Allmektige.
26Den rettferdige er mer utvalgt enn sin neste, men de ondes vei fører dem vill.
12undertrykker de fattige og trengende, raner, ikke gir tilbake pant, løfter blikket mot avgudene og utfører avskyelige handlinger,
22Ikke utnytt den fattige, for han er fattig, og undertrykk ikke den nød i porten,
15Den som vandrer i rettferdighet og taler det som er rett, som forakter vinning av undertrykkelse, som vifter med hendene for å avvise bestikkelser, som holder seg for ørene for å ikke høre om blod, og lukker øynene for det onde,