Ordspråkene 7:9
Det var i skumringen, på kveldstid, i nattens mørke og skygge.
Det var i skumringen, på kveldstid, i nattens mørke og skygge.
i skumringen, om kvelden, i den svarte, mørke natten:
I skumringen, mot kveld, i nattens svarte mørke.
I skumringen, ved dagens kveld, i nattens mørke og mulm.
I skumringen, ved kveldstid, når natten har senket seg.
i skumringen, om kvelden, i nattens mørke og dunkle tid.
I skumringen, om kvelden, i den svarte og mørke natten:
I skumringen, ved kvelden på dagen, når natten var svart og mørk.
i skumringen, om kvelden, i det svarte nattemørket.
Ved skumring, om kvelden, i den svarte, mørke natten.
i skumringen, om kvelden, i det svarte nattemørket.
I skumringen, om kvelden, i nattens mørke og mørke.
In the twilight, in the evening, in the dark of night and in deep darkness.
ved skumring, på kvelden, i nattens mørke.
i Tusmørket, om Aftenen paa Dagen, der Natten var sort, og det var mørkt.
In the twilight, in the evening, in the black and dark night:
i skumringen, om kvelden, i den mørke og svarte natt.
In the twilight, in the evening, in the black and dark night;
In the twilight, in the evening, in the black and dark night:
i skumringen, om kvelden, i nattens mørke.
i skumringen, på kveldstid, i nattens mørke.
i skumringen, på dagens kveld, i nattens mørke.
Det var ved skumring, på kvelden, i nattens mørke.
in the twylight of of the euenynge, when it begane now to be night and darcke.
In the twilight in the euening, when the night began to be blacke and darke.
In the twylight of the euening, when it began nowe to be night and darke:
In the twilight, in the evening, in the black and dark night:
In the twilight, in the evening of the day, In the middle of the night and in the darkness.
In the twilight -- in the evening of day, In the darkness of night and blackness.
In the twilight, in the evening of the day, In the middle of the night and in the darkness.
In the twilight, in the evening of the day, In the middle of the night and in the darkness.
At nightfall, in the evening of the day, in the black dark of the night.
in the twilight, in the evening of the day, in the middle of the night and in the darkness.
in the twilight, the evening, in the dark of the night.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Fra vinduet i mitt hus, gjennom gitteret, kikket jeg ut.
7Og jeg så blant de uerfarne, la merke til en ung mann uten forstand.
8Han gikk gjennom gaten nær hennes hjørne, og han fulgte veien til hennes hus.
10Da kom en kvinne mot ham, pyntet som en prostituert, med et listig hjerte.
11Hun var høylytt og stridig, og hennes føtter kunne ikke holde seg hjemme.
12Nå var hun på gaten, nå på torgene, og ventet ved hvert hjørne.
13Hun tok tak i ham og kysset ham, med et frekt ansikt sa hun til ham:
14Om dagen møter de mørket, og ved middagstid famler de som ved natt.
14Ved morgen står morderen opp for å drepe den fattige og trengende, og om natten er han som en tyv.
15Utroskapsmannens øyne venter på skumringen, sier: 'Ingen øyne vil se meg,' og han dekker til ansiktet sitt.
16De bryter seg inn i hus i mørket; om dagen stenger de seg inne, de kjenner ikke lyset.
17For for dem er morgenens dypeste mørke som dagslys; deres redsler ved mørket er velkjente.
12De bytter natt om til dag, lyset er nær for mørkets skyld.
5Mørke og dødsskygge, forferdelser og skyer skal hvile over den; den skal skremmes av dagens bitterhet.
6La natten bli fanget av mørket, og ikke regnes med blant årets dager, eller komme inn i månedens antall.
7Ja, se, den natten skal være ufruktbar, ingen glede skal komme inn i den.
26Ved morgengry kom kvinnen tilbake og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
11Om jeg sier: 'Kun mørket skal skjule meg, og lyset om meg blir natt' —
12så er mørket ikke mørkt for deg, natten lyser som dagen, for mørket er som lyset for deg.
22et land med dypet av mørke, av dødsskygge uten orden, der lyset selv er som mørket.
14Ved kveldens tid, se, frykt, før morgenen er de borte. Slik er det med dem som plyndrer oss, slik er lotten til dem som røver oss.
9La dens morgenstjerner bli mørke; la den vente på lyset forgjeves og aldri se dagens første glimt.
20Du gjør mørket, og det blir natt. Da rører alle skogens dyr seg.
13I nattens drømmesyner, når dyp søvn faller over mennesker,
5Ved portens lukking, når det ble mørkt, dro mennene ut, og jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, for dere kan nå innhente dem."
18Kom, la oss frydes i kjærlighet til morgenen gryr, la oss drikke vår kjærlighet til fulle.
19For mannen min er ikke hjemme, han har reist på en lang reise.
20Han har tatt med seg en pengepose, og vil komme hjem først ved fullmåne.'
21Hun lokket ham med mange smigrende ord, og med sine glatte lepper førte hun ham vill.
22Straks fulgte han henne som en okse som går til slakteren, som en narr i lenker til straffen.
1Om natten, på min seng, lette jeg etter den som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men fant ham ikke.
2'Jeg vil reise meg nå og gå omkring i byen; i gatene og på torgene vil jeg søke den som min sjel elsker.' Jeg søkte ham, men fant ham ikke.
4«Gjør dere klare til kamp mot henne, kom og la oss gå opp ved høytlys dag. Ve oss, for dagen svinner, skyggene strekker seg ut mot kveld.
5Stå opp, og la oss gå opp om natten og ødelegge hennes palasser!»
4Mitt hjerte flakker, redsel skremmer meg. Skumringens lengsel gjør meg til skrekk.
20Ikke lengt etter natten, når folk rykkes bort fra sine steder.
19De ugudeliges vei er som det dypeste mørke, de vet ikke hva de snubler over.
3Da hans lampe skinte over hodet mitt, og jeg vandret i mørket ved hans lys.
6Før dagen kryper fram og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelsens høyde.
3slik er jeg blitt til del måneder av tomhet, og netter fylt av slit er tilmålt meg.
4Når jeg legger meg, spør jeg: Når skal jeg stå opp? Kvelden blir lang, og jeg mettes med rastløshet til det gryr av dag.
20Er ikke Herrens dag mørke, ikke lys, belgmørke, uten glans?
2Han har ført meg bort og latt meg gå i mørke, uten lys.
9Mannen reiste seg for å dra, han, hans medhustru og tjeneren hans. Men hans svigerfar, jentas far, sa: "Se, dagen minker, det blir snart kveld. Overnatt her så hjertet ditt kan være glad. I morgen tidlig kan dere stå opp og dra av sted."
17Inntil dagen bryter frem og skyggene flyr, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på de avdelte fjellene.
6Lyset skal bli mørkt i hans telt, og lampen over ham skal slukne.
16Gi Herren deres Gud ære før det blir mørkt, før føttene deres snubler på de skumrende åsene. Dere håper på lys, men han skal gjøre det til dødens skygge og forvandle det til dyp mørke.
7Det skal være en spesiell dag kjent for Herren, ikke dag og ikke natt. Men om kvelden skal det være lys.
14Hun sitter ved døren til sitt hus, på en stol ved byens høyder,