Salmenes bok 107:4
De flakket omkring i ørkenen på en ødslig vei, de fant ingen by de kunne bo i.
De flakket omkring i ørkenen på en ødslig vei, de fant ingen by de kunne bo i.
De flakket omkring i ørkenen, på en øde vei; de fant ingen by å bo i.
De flakket i ørkenen, i øde ødemark; de fant ikke en by å bo i.
De flakket om i ørkenen, i øde land; de fant ikke vei til en by å bo i.
De flakket omkring i ørkenen, i ødslige ødemarker, de fant ingen vei til en by der de kunne bo.
De vandret i ørkenen på forlatte veier og fant ingen by å bo i.
De vandret i ørkenen på ensomme veier; de fant ingen by å bo i.
De som vandret vill i ørken, på en øde vei, de som ikke fant en by å bo i,
De vandret i ødemarken på en ensom vei, de fant ingen by å bo i.
De vandret gjennom ødemarken på en ensom ferd; de fant ingen by å bosette seg i.
De vandret i ødemarken på en ensom vei, de fant ingen by å bo i.
De vandret i ørkenen, i ødemarker; en by å bo i fant de ikke.
They wandered in the wilderness, in a desolate place; they found no way to a city where they could settle.
De vandret vill i ørkenen på øde veier, de fant ingen by å bo i.
De, som fore vild i Ørken, paa en øde Vei, de, som fandt ingen Stad, som de kunde boe udi,
They wandered in the wilderness in a solitary way; they found no city to dwell in.
De vandret i ørkenen på ensomme stier; de fant ingen by å bo i.
They wandered in the wilderness in a solitary way; they found no city to live in.
They wandered in the wilderness in a solitary way; they found no city to dwell in.
De vandret i ørkenen på en øde vei. De fant ingen by å bo i.
De vandret i ørkenen og i ødemarken, en by å bo i fant de ikke.
De vandret i ørkenen på en øde vei; de fant ingen by å bo i.
De vandret omkring i øde ørkener, de fant ingen vei til en hvilested.
They wandered in the wilderness in a desert way; They found no city of habitation.
They wandered in the wilderness in a solitary way; they found no city to dwell in.
They wente astraye in the wildernesse in an vntroden waye, & founde no cite to dwell in.
When they wandered in the desert and wildernesse out of the waie, and founde no citie to dwell in,
They went astray out of the way in solitarines and in wildernes, and found no citie to dwell in:
They wandered in the wilderness in a solitary way; they found no city to dwell in.
They wandered in the wilderness in a desert way. They found no city to live in.
They wandered in a wilderness, in a desert by the way, A city of habitation they have not found.
They wandered in the wilderness in a desert way; They found no city of habitation.
They wandered in the wilderness in a desert way; They found no city of habitation.
They were wandering in the waste places; they saw no way to a resting-place.
They wandered in the wilderness in a desert way. They found no city to live in.
They wandered through the wilderness, in a wasteland; they found no road to a city in which to live.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5De var sultne og tørste, deres sjel skrantet i dem.
6Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
7Han førte dem på en rett vei, til en by der de kunne bo.
3Uten mat og i sult er de ensomme, de flykter fra tørre steder midt i ødeleggelse og ruin.
4De plukker maltetkraft på buskene, og rødder av gyvel er deres mat.
5Fra sitt fellesskap er de drevet ut, folk roper etter dem som etter en tyv.
6De bor i bekkefar, i hull i jorden og i huler.
6De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og groper, et land med tørke og dødens skygge, hvor ingen mann dro fram og ingen bodde?'
39Så ble de færre og bøyet ned av motgang, ulykke og nød.
40Men han utøste forakt over fyrster og lot dem virre rundt i veier uten retning.
33Han forvandlet elver til en ørken, og vannkilder til tørkegrunner.
34Et fruktbart land gjorde han til en saltholdig ødemark, på grunn av ondskapen til dem som bodde der.
35Han forvandlet ørkenen til vannrike innsjøer og det tørre land til kilder med vann.
36Der lot han de sultne slå seg ned, og de grunnla en by der de kunne bo.
12De skal flakke omkring fra hav til hav, og fra nord til øst. De skal streife omkring for å søke etter Herrens ord, men de skal ikke finne det.
5Og de ble spredt fordi det ikke var noen hyrde. De ble føde for alle villdyrene. Ja, de ble spredt.
6Mine får ble borte på alle fjellene og på alle høye hauger. På hele jordens overflate ble mine får spredt, og det var ingen som søkte etter dem, ingen som lette etter dem.
3og samlet fra landene, fra øst og vest, fra nord og syd.
12Da de var få i antall, få og fremmede i landet.
13De dro fra folk til folk, fra ett kongerike til et annet folk.
4De fordriver de fattige fra veien; de undertrykkede av landet må gjemme seg sammen.
5Som ville esler i ørkenen går de ut for å arbeide, ivrige etter rov; de søker mat for barna sine.
20De vandret fra folk til folk, fra ett rike til et annet.
43Hennes byer har blitt til en øde mark, et tørt land og en ørken hvor ingen bor. Ingen mennesker drar gjennom der.
6Han skal være som en busk i ørkenen og ikke se noe godt komme. Han skal bo i uttørkede steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen bor.
6Mitt folk har vært bortkomne sauer, deres hyrder har ført dem vill, de har gått milevis opp på fjellene og vandret fra fjell til høyde og glemt sin liggeplass.
14"Jeg spredte dem blant alle folkeslagene de ikke kjente, og landet ble lagt øde etter dem, slik at ingen kom eller gikk. De gjorde det herlige landet til en ørken."
40Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
15Om kvelden kommer de tilbake, de uler som hunder og går rundt i byen.
27De ravet og slingret som drukne, og all deres visdom var til ingen nytte.
28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.
10Vårt hellige og praktfulle hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alt som var kjære for oss er blitt ødelagt.
15'Vik unna, uren!' ble det ropt etter dem. 'Vik unna, vik unna, rør oss ikke!' Når de flyktet og vandret, sa folkeslagene: 'De skal ikke bo her lenger.'
6Jeg gjorde ørkenen til dets hjem og saltlandet til dets oppholdssted.
14De ble begjærlige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
6Med sine sauer og storfe vil de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne ham, han har trukket seg bort fra dem.
13Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
4Så reiste de fra fjellet Hor, på veien langs Rødehavet, for å gå omkring Edoms land. Men folket ble utålmodig på veien.
19Våre forfølgere var lettere enn ørner på himmelen; de jaget oss på fjellene, de lurte på oss i ørkenen.
10Han fant ham i et øde land, i en ødslende, hylende ørken. Han beskyttet og voktet ham, han bevoktet ham som sin øyesten.
18De forandrer retning, svinger av stien; de går til intet og omkommer.
2Deres tunge er som en pil for løgn, de taler falskhet. De styrker seg ikke i troen på jorden, de går fra onde til onde, og meg kjenner de ikke, sier Herren.
19Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
4Men i sin nød vendte de tilbake til Herren, Israels Gud, og søkte ham, og han lot seg finne av dem.
4Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?
13Men landet skal bli en ørken på grunn av dets innbyggere, som et resultat av deres gjerninger.
10Den befestede byen vil bli øde, forlatte felt blir til en ørken hvor kalvene beiter og hviler, og de vil tømme dens grener.
7De overnatter nakne uten klær, uten dekke mot kulden.