Salmenes bok 107:6
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til HERREN i sin nød, og han fridde dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler reddet han dem.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til HERREN i sin nød, og han reddet dem fra sine trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød; han reddet dem fra trengslene.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra all trengsel.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
De ropte til Herren i sin nød, og fra deres trengsler reddet han dem.
Then they cried out to the LORD in their trouble, and He delivered them from their distress.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.
Og de raabte til Herren, da de vare i Angest; han friede dem af deres Trængsler.
Then they cried unto the LORD in their trouble, and he delivered them out of their distresses.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Then they cried to the LORD in their trouble, and he delivered them out of their distresses.
Then they cried unto the LORD in their trouble, and he delivered them out of their distresses.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Og de ropte til Herren i sin nød, og fra deres trengsler befridde han dem.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler,
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres vanskeligheter.
Then they cried unto Jehovah in their trouble, And he delivered them out of their distresses,
Then they cried unto the LORD in their trouble, and he delivered them out of their distresses.
So they cried vnto the LORDE in their trouble, & he delyuered the from their distresse.
Then they cried vnto the Lorde in their trouble, & he deliuered them from their distresse,
And they cry vnto god in their trouble: who deliuereth them from their distresse.
Then they cried unto the LORD in their trouble, [and] he delivered them out of their distresses.
Then they cried to Yahweh in their trouble, And he delivered them out of their distresses,
And they cry unto Jehovah in their adversity, From their distress He delivereth them,
Then they cried unto Jehovah in their trouble, And he delivered them out of their distresses,
Then they cried unto Jehovah in their trouble, And he delivered them out of their distresses,
Then they sent up their cry to the Lord in their sorrow, and he gave them salvation out of all their troubles;
Then they cried to Yahweh in their trouble, and he delivered them out of their distresses,
They cried out to the LORD in their distress; he delivered them from their troubles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Derfor bøyde han deres hjerter med lidelse; de snublet, og det var ingen som hjalp.
13Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
14Han førte dem ut av mørket og dødsskyggen og brøt deres lenker i stykker.
15Måtte de takke Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn.
19Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
20Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra graven.
26De steg opp til himmelen, de sank ned i avgrunnene, og deres mot smeltet bort i nøden.
27De ravet og slingret som drukne, og all deres visdom var til ingen nytte.
28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av deres trengsler.
4De flakket omkring i ørkenen på en ødslig vei, de fant ingen by de kunne bo i.
5De var sultne og tørste, deres sjel skrantet i dem.
6De så til ham og strålte av glede, og deres ansikter ble ikke til skamme.
17Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør ondt, for å utslette deres minne fra jorden.
1En sang ved festreisene: Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte meg.
42Deres fiender undertrykte dem, og de ble kuet under deres hånd.
43Mange ganger fridde han dem ut, men de gjorde oppstandelse mot hans råd og sank ned i sin synd.
44Likevel så han deres nød og hørte deres klagerop.
7Han førte dem på en rett vei, til en by der de kunne bo.
8Måtte de takke Herren for hans miskunn og for hans undergjerninger mot menneskenes barn.
9Han truet Sivsjøen så den tørket ut, og han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken.
10Han frelste dem fra deres fienders hånd og fridde dem ut av fiendens hånd.
27Da ga du dem i deres fienders hånd, og de plaget dem. Men i sin nød ropte de til deg, og du hørte dem fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.
7Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår stemme. Han så vår nød, slit og undertrykkelse.
41Du lar mine fiender vende ryggen til meg, dem som hater meg, gjør jeg ende på.
6Israel ble veldig utarmet på grunn av Midianittene, og Israels barn ropte til Herren.
7Da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midianittene,
6Dødens snarer omringet meg, dødens feller møtte meg.
4Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, redd min sjel!
16Herre, i nøden søkte de deg; hviskende ba de når du lærte dem.
5Fra trengselens sted ropte jeg til Herren, Herren svarte meg og førte meg ut i åpen frihet.
5Til deg satte våre fedre sin lit, de stolte på deg, og du reddet dem.
39Så ble de færre og bøyet ned av motgang, ulykke og nød.
46Han lot dem finne nåde hos alle som tok dem til fange.
47Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra folkeslagene, så vi kan prise ditt hellige navn og glede oss i din lovprisning.
4Men i sin nød vendte de tilbake til Herren, Israels Gud, og søkte ham, og han lot seg finne av dem.
7I min nød ropte jeg til Herren, til min Gud ropte jeg om hjelp. Han hørte min stemme fra sitt tempel, mitt rop nådde hans ører.
39De rettferdiges frelse kommer fra Herren, han er deres tilflukt i trengselens tid.
40Herren hjelper dem og redder dem, han redder dem fra de onde og frelser dem, fordi de tar sin tilflukt til ham.
19For å befri dem fra døden og holde dem i live i hungersnød.
19Herren er nær hos dem som har et sønderknust hjerte, og frelser dem med en knust ånd.
1En sang ved oppstigningene. Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
2Måtte Herrens forløste si slik, de som han har forløst fra fiendens makt,
30Så gledet de seg over at det ble stille, og han førte dem til den ønskede havn.
7Jeg fjernet byrden fra hans skulder, hans hender slapp kurvenes vekt.
10De som sitter i mørke og dødsskygge, bundet av nød og jern,
12Da trodde de på hans ord og sang hans pris.
2Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens mage.
14Gå og rop til de gudene dere har valgt! La dem redde dere når dere er i nød!»
15Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal ære meg.
1En læreposi av David, da han var i hulen. En bønn.