Salmenes bok 132:2
Han som sverget en ed til Herren og lovet til Jakobs Mektige.
Han som sverget en ed til Herren og lovet til Jakobs Mektige.
Hvordan han svor en ed til Herren og gav et løfte til Jakobs mektige Gud:
Han som svor til HERREN og ga et løfte til Jakobs Mektige:
Han som sverget Herren en ed og avla et løfte til Jakobs Mektige:
Han sverget en ed til Herren, han lovte den sterke, Abir fra Jakobs hus.
Hvordan han sverget til HERREN og lovet Den mektige i Jakob.
Hvordan han sverget til Herren og lovet den mektige Gud av Jakob;
han som sverget til Herren, lovet Jakobs Mektige,
Hvordan han sverget til Herren og ga løfter til Jakobs mektige Gud;
Hvordan han sverget til HERREN og la sitt løfte til den mektige Jakobs Gud;
Hvordan han sverget til Herren og ga løfter til Jakobs mektige Gud;
Han som sverget en ed til Herren, og lovet til Jakobs Mektige.
He swore to the LORD, and made a vow to the Mighty One of Jacob:
Hvordan han sverget til Herren og lovet den Mektige i Jakob.
som svoer Herren, som lovede Jakobs Mægtige, (sigende:)
How he sware unto the LORD, and vowed unto the mighty God of Jacob;
Hvordan han sverget til HERREN og lovet til Jakobs mektige Gud.
How he swore to the LORD, and vowed to the Mighty One of Jacob;
How he sware unto the LORD, and vowed unto the mighty God of Jacob;
Hvordan han sverget til Yahweh og avla løfte til Jakobs Veldige:
Han som sverget til Herren, som avla et løfte til Jakobs Mektige:
Hvordan han sverget til Herren, Og lovet den Sterke i Jakobs ætt:
Hvordan han sverget en ed til Herren og lovet Jakobs Gud,
How he swore vnto ye LORDE, & vowed a vowe vnto ye mightie one of Iacob:
Who sware vnto the Lorde, and vowed vnto the mightie God of Iaakob, saying,
Who swore vnto God: who made a vowe vnto the most mightie Lorde of Iacob.
How he sware unto the LORD, [and] vowed unto the mighty [God] of Jacob;
How he swore to Yahweh, And vowed to the Mighty One of Jacob:
Who hath sworn to Jehovah. He hath vowed to the Mighty One of Jacob:
How he sware unto Jehovah, And vowed unto the Mighty One of Jacob:
How he sware unto Jehovah, And vowed unto the Mighty One of Jacob:
How he made an oath to the Lord, and gave his word to the great God of Jacob, saying,
how he swore to Yahweh, and vowed to the Mighty One of Jacob:
and how he made a vow to the LORD, and swore an oath to the Powerful One of Jacob.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1En sang ved festreisene. Herre, husk David og all hans møye.
3Jeg vil ikke gå inn i teltet, mitt hus, eller stige opp i min seng.
4Jeg vil ikke gi søvn til mine øyne, ei heller hvile til mine øyelokk,
5før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.
35Jeg vil ikke bryte min pakt eller endre det som har gått ut av mine lepper.
29Kongen sverget og sa: "Så sant Herren lever, som har løst meg ut av all nød,
30som jeg har sverget til deg ved Herren, Israels Gud, at Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg og sitte på min trone, slik skal jeg gjøre i dag."
11Herren har sverget sannhet til David, han vil ikke vende tilbake fra det: Av din livsfrukt vil jeg sette på din trone.
1David talte til Herren de ord i denne sangen den dagen Herren reddet ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
2Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier.
8For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram, og sa: 'Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, vil jeg tilbe Herren.'
49Hvem er den mann som kan leve og ikke se døden, som kan redde sin sjel fra dødsrikets grep? Sela.
3For jeg har sagt: «Kjærlighet vil bli bygget opp for alltid. I himmelen har du grunnlagt din trofasthet.»
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sine hender har fullført det.
22Sverg derfor til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere eller slette mitt navn fra min fars hus.'
12På Gud stoler jeg, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre mot meg?
7Herren har sverget ved Jakobs stolthet: «Jeg vil aldri glemme noen av deres gjerninger.»
16Den han inngikk med Abraham, og sin ed til Isak.
17Han stadfestet den som en rett for Jakob, en evig pakt for Israel,
1For sangmesteren. En salme av David.
8Han husker for alltid sin pakt, ordet han befaler i tusen slektsledd.
9Pakten som han inngikk med Abraham, og sin ed til Isak.
10Han stadfestet den for Jakob som en lov, for Israel som en evig pakt.
20Jakob avla et løfte og sa: "Hvis Gud er med meg og beskytter meg på veien jeg går, og gir meg mat å spise og klær å ha på meg,
18Jeg vil innfri mine løfter til Herren for hele hans folk.
2Og Moses talte til lederne av stammene i Israel og sa: Dette er det ordet som Herren har befalt.
8De går fra kraft til kraft, hver av dem trer frem for Gud i Sion.
14Jeg vil innfri mine løfter til Herren for hele hans folk.
26Og nå, Israels Gud, la ditt ord som du har talt til din tjener David, min far, bli bekreftet.
15Og han sa: "Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David, og med sin hånd har oppfylt det han sa:
1Da sa David: Dette er Guds hus, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
16Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Gud Herre, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
16og sa: 'Jeg sverger ved meg selv, sier Herren, at fordi du har gjort dette og ikke spart din sønn, din eneste,
13Det er ikke bare med dere alene at jeg gjør denne pakten og eden.
9For i Herrens hånd er det en kalk med skummende vin, full av krydder. Han skjenker av den, ja, dens bunnfall må alle jordens ugudelige drikke.
20David sa til hele forsamlingen: "Lov nå Herren deres Gud!" Så lovet hele forsamlingen Herren, fedrenes Gud, bøyde seg og tilbad Herren og kongen.
23Kong Salomo sverget ved Herren, og sa: «Gud la det skje med meg, og verre enn det, om det ikke er Adonja som selv har talt dette imot sitt eget liv.
25For han har ikke avskydd eller foraktet den elendiges nød; han vendte ikke bort sitt ansikt, men når han ropte til ham, hørte han.
31Jakob sa: "Sverg for meg." Og Josef sverget for ham. Da bøyde Israel seg og tilba ved sengens hode.
15David sa til ham: "Vil du lede meg ned til denne ransflokken?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så skal jeg føre deg til denne ransflokken."
8Se, du har også med deg Sjim'i, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg kraftig den dagen jeg drog til Mahanajim. Da han kom ned for å møte meg ved Jordan, sverget jeg ved Herren til ham at jeg ikke ville drepe ham med sverdet.
17Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli stadfestet, det du har talt til din tjener David.
15Du har holdt det du lovet din tjener David, min far. Med din munn talte du, og med din hånd har du oppfylt det som denne dag.
24Du har holdt dine tjenere David, min far, det du lovet ham. Ja, med munnen talte du det, og med hånden har du oppfylt det, slik som det er i dag.
1For sangmesteren. Til Gittit. Av Asaf.
16Jakob våknet fra sin søvn og sa: "Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke."
51Han gjør store frelserfor sin konge, viser nåde mot sin salvede, mot David og hans ætt til evig tid.
18Kongen David gikk da inn og satte seg foran Herren, og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
17Hun svarte ham: "Herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne at Salomo, din sønn, skal bli konge etter deg og sitte på din trone.