Salmenes bok 39:9
Redde meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til spott for dåren.
Redde meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til spott for dåren.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for det var du som gjorde det.
Fri meg fra alle mine overtredelser; gjør meg ikke til spott for dåren.
Fri meg fra alle mine overtredelser! Gjør meg ikke til spott for dåren.
Frels meg fra alle mine synder; la meg ikke bli til skam blant de onde.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for du har gjort det.
Jeg var stille, jeg åpnet ikke munnen min; fordi du gjorde det.
Fri meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til narr for dåren.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, fordi du handlet.
Jeg var taus og åpnet ikke min munn, for det var din vilje.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, fordi du handlet.
Fri meg fra alle mine overtedelser, la meg ikke bli hån for dåren!
Deliver me from all my transgressions; do not make me the scorn of fools.
Fri meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til hån for dåren.
Fri mig fra alle mine Overtrædelser, sæt mig ikke til en Daares Spot.
I was dumb, I opened not my mouth; because thou didst it.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for det var du som gjorde det.
I was silent, and did not open my mouth, because you did it.
I was dumb, I opened not my mouth; because thou didst it.
Jeg var stum. Jeg åpnet ikke munnen, fordi du gjorde det.
Jeg har vært stum, jeg har ikke åpnet min munn, for du har gjort det.
Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for du gjorde det.
Jeg var stille og holdt min munn lukket, for det var du som hadde gjort det.
I was dumb, I opened{H8799)} not my mouth; because thou didst{H8804)} it.
Delyuer me from all myne offences, and make me not a scorne vnto the foolish.
I should haue bene dumme, and not haue opened my mouth, because thou didest it.
I became dumbe, and opened not my mouth: for it was thy doyng.
I was dumb, I opened not my mouth; because thou didst [it].
I was mute. I didn't open my mouth, Because you did it.
I have been dumb, I open not my mouth, Because Thou -- Thou hast done `it'.
I was dumb, I opened not my mouth; Because thou didst it.
I was dumb, I opened not my mouth; Because thou didst it.
I was quiet, and kept my mouth shut; because you had done it.
I was mute. I didn't open my mouth, because you did it.
I am silent and cannot open my mouth because of what you have done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Til korlederen. For Jedutun. En salme av David.
2Jeg sa: Jeg vil vokte min vei, så jeg ikke synder med min tunge. Jeg vil sette en vokter for min munn så lenge den onde står foran meg.
3Jeg var taus, forble stillferdig, og min smerte ble bare mer intens.
13De som søker mitt liv, legger snarer for meg, og de som ønsker meg ondt, snakker om ødeleggelse; hele dagen tenker de ut list.
14Men jeg er som en døv som ikke hører, og som en stum som ikke åpner munnen.
15Jeg er som en mann som ikke hører, og i hans munn finnes ingen motsigelser.
10Jeg var taus, jeg åpnet ikke min munn, for det var du som handlet.
8Og nå, Herre, hva venter jeg på? Mitt håp er hos deg.
8Åpne din munn for den stumme, for saken til alle som er forlatt.
5Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg har ikke vært gjenstridig, jeg har ikke vendt meg bort.
22da var jeg ufornuftig og visste ingenting; jeg var som et dyr mot deg.
21Dette gjorde du, og jeg tok det med ro; du trodde jeg var som deg. Jeg vil refse deg og stille det fram for dine øyne.
4Se, jeg er for liten; hva skal jeg svare deg? Jeg legger hånden på munnen.
15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg skal vandre sakte alle mine år på grunn av bitterheten i min sjel.
19Hvem er den som vil gå i rette med meg? For da ville jeg nå tie og dø.
20Bare to ting, gjør dem ikke mot meg, så vil jeg ikke skjule meg for ditt ansikt.
15Mens han talte disse ordene til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
7Han ble mishandlet, men han åpnet ikke sin munn, som et lam som føres til slakting, og som en sau som er stum foran sine klippere, så han åpnet ikke sin munn.
22Lovet være Herren, for han har gjort sin misunnelse for meg i en beleiret by.
22Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som hadde reddet seg nådde fram, og han åpnet min munn så jeg kunne tale til ham om morgenen. Dermed var jeg ikke lenger målløs.
2Se nå, jeg har åpnet min munn, min tunge taler i min munn.
15Så vil jeg lære syndere dine veier, og de som synder vil vende tilbake til deg.
8Men du har sagt i mine ører, og jeg har hørt lyden av ordene dine:
3Hvem er det som skjuler råd uten kunnskap? Derfor har jeg talt uten å forstå, om underfulle ting som er for dype for meg å vite.
3Da jeg tidde, ble mine ben utslitt, fordi jeg stønnet hele dagen.
32Hvis du har vært dum i å opphøye deg selv, eller hvis du har tenkt på onde ting, legg hånden over munnen.
1Til korlederen. En salme av David. Min lovsang Gud, vær ikke taus!
14For jeg hører mange baktale meg, frykt fra alle kanter, når de slår seg sammen imot meg og legger planer om å ta livet av meg.
9Fyrstene stoppet samtalen og la hånden på munnen.
10De noble folkene dempet sin stemme, og tungen deres holdt seg fast til ganen.
11Øret som hørte meg, priste meg, og øyet som så meg, vitnet for meg.
24Lær meg, så blir jeg stille; vis meg hvor jeg har tatt feil.
7Selv om du vet at jeg ikke er skyldig, er det ingen som kan redde meg fra din hånd.
27La dem forstå at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det.
5De som hater meg uten grunn, er flere enn hårene på hodet mitt. Mine fiender som lyver om meg, er sterke. Det jeg ikke har stjålet, må jeg gi tilbake.
35Da skulle jeg tale uten å frykte ham, for slik er det ikke med meg nå.
19Men jeg var som et tamt lam som ble ført til slakting, og jeg visste ikke at de tenkte onde tanker mot meg: «La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss avskjære det fra de levendes land så navnet ikke lenger blir husket.»
34fordi jeg fryktet folkemengden og venners forakt skremte meg, så jeg forble taus og ikke våget å gå ut;
63Slik at du skal huske og skamme deg, og aldri mer åpne din munn på grunn av din skam når jeg har forsonet deg med alt du har gjort, sier Herren Gud.
26Jeg vil gjøre tungen din klebrig til ganen, så du blir stum og ikke kan være en irettesetter for dem, for de er et opprørsk hus.
5Vend ansiktet mot meg og bli forskrekket, og legg hånden over munnen.
28Han sitte ensom og være stille, fordi Herren har lagt det på ham.
10Jeg trodde, derfor talte jeg, jeg var meget plaget.
4Jeg minnes Gud og sukker; jeg grubler, og min ånd er tynget. Sela.
6Det er din egen munn som feller dom over deg, ikke jeg, dine egne lepper vitner mot deg.
13Vær stille så jeg kan tale, la det skje hva som måtte skje med meg.
28så gruer jeg meg for alle mine lidelser, for jeg vet at du ikke vil renvaske meg.
31Hør, Job, og lytt til meg; vær stille, så jeg kan tale.
14Han har ikke henvendt seg med argumenter til meg, og jeg vil ikke svare ham ut fra deres ord.
23For jeg frykter ødeleggelsen fra Gud, og fordi jeg ikke kan stå imot hans majestet.