Salmenes bok 42:4
Mine tårer er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: «Hvor er din Gud?»
Mine tårer er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: «Hvor er din Gud?»
Når jeg minnes dette, heller jeg ut min sjel. For jeg pleide å gå med mengden, jeg gikk sammen med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, en skare som holdt høytid.
Mine tårer er mitt brød dag og natt, for hele dagen sier de til meg: «Hvor er din Gud?»
Mine tårer er mitt brød dag og natt, når de sier til meg hele dagen: Hvor er din Gud?
Mine tårer har vært mitt daglige brød, både dag og natt, mens jeg stadig blir hånet av dem som spør: «Hvor er din Gud?»
Når jeg minnes dette, utøser jeg min sjel inni meg. For jeg pleide å gå med folkemengden, gikk med dem til Guds hus, med jubelens og lovprisningens røst, en folkemengde som feiret høytid.
Når jeg minnes disse tingene, åpner jeg mitt hjerte: for jeg hadde gått sammen med folkemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med glede og lovprising, med en mengde som feiret høytid.
Min gråt er blitt min mat dag og natt, mens folk sier til meg hele dagen: 'Hvor er din Gud?'
Når jeg tenker på dette, utøser jeg min sjel i meg; for jeg pleide å vandre med menneskemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovprisning, med en mengde som feiret høytid.
Når jeg husker disse tingene, utgyter jeg min sjel; for jeg var med folkemengden, dro med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, sammen med en folkemengde som feiret høytiden.
Når jeg tenker på dette, utøser jeg min sjel i meg; for jeg pleide å vandre med menneskemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovprisning, med en mengde som feiret høytid.
Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de hele dagen sier til meg: 'Hvor er din Gud?'
My tears have been my food day and night, while they say to me all day long, 'Where is your God?'
Mine tårer er blitt min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: 'Hvor er din Gud?'
Min Graad er min Mad Dag og Nat, fordi man siger den ganske Dag til mig: Hvor er din Gud?
When I remember these things, I pour out my soul in me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept holyday.
Når jeg husker dette, utøser jeg min sjel i meg: For jeg pleide å gå med folkemengden, jeg gikk med dem til Guds hus, med jubel og lovsang, med en folkemengde som feiret høytid.
When I remember these things, I pour out my soul within me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept a feast.
When I remember these things, I pour out my soul in me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept holyday.
Disse tingene husker jeg, og utøser min sjel i meg selv, hvordan jeg pleide å gå med flokken og lede dem til Guds hus, med jubel og lovsang, en mengde som holdt høytid.
Dette minnes jeg, og jeg utøser min sjel i meg, for jeg gikk inn i folkemengden, jeg gikk sakte med dem til Guds hus, med jubelrop og takk, en stor festskare.
Dette minnes jeg når jeg utøser min sjel: hvordan jeg gikk i toget og førte folket til Guds hus med jubel og lovsang, en folkemengde som feiret høytid.
Min sjel fylles av sorg når jeg minnes dette, hvordan jeg gikk med mengden til Guds hus, med glede og lovsang, blant dem som feiret høytiden.
Why art thou so full of heuynes (o my soule) & why art thou so vnquiete within me?
When I remembred these things, I powred out my very heart, because I had gone with the multitude, and ledde them into the House of God with the voyce of singing, and prayse, as a multitude that keepeth a feast.
And I powred out of me my very heart, remembryng this howe that before tyme I haue passed with a great number, bringyng the vnto the house of the Lord: with a voyce of ioy & prayse, & with a company that kept holy day.
When I remember these [things], I pour out my soul in me: for I had gone with the multitude, I went with them to the house of God, with the voice of joy and praise, with a multitude that kept holyday.
These things I remember, and pour out my soul within me, How I used to go with the crowd, and led them to the house of God, With the voice of joy and praise, a multitude keeping a holy day.
These I remember, and pour out my soul in me, For I pass over into the booth, I go softly with them unto the house of God, With the voice of singing and confession, The multitude keeping feast!
These things I remember, and pour out my soul within me, How I went with the throng, and led them to the house of God, With the voice of joy and praise, a multitude keeping holyday.
These things I remember, and pour out my soul within me, How I went with the throng, and led them to the house of God, With the voice of joy and praise, a multitude keeping holyday.
Let my soul be overflowing with grief when these things come back to my mind, how I went in company to the house of God, with the voice of joy and praise, with the song of those who were keeping the feast.
These things I remember, and pour out my soul within me, how I used to go with the crowd, and led them to the house of God, with the voice of joy and praise, a multitude keeping a holy day.
I will remember and weep! For I was once walking along with the great throng to the temple of God, shouting and giving thanks along with the crowd as we celebrated the holy festival.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2For du er min Gud, mitt tilfluktssted, hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor må jeg vandre i sorg under fiendens undertrykkelse?
3Send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg, la dem føre meg til ditt hellige berg og til dine boliger.
4Da skal jeg gå til Guds alter, til Gud, min fryds glede, og takke deg med harpespill, Gud, min Gud.
5Hvorfor er du nedtrykt, min sjel, og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg vil igjen prise ham, han som er min frelse og min Gud.
5Dette minnes jeg, og jeg utøser min sjel innen i meg: hvordan jeg vandret med mengden, og gikk med dem til Guds hus med fryderop og takksigelse, en høytidsfeirende skare.
6Hvorfor er du nedtrykt, min sjel, og hvorfor er du så urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham for frelsen fra hans ansikt.
7Min Gud, min sjel er bedrøvet i meg. Derfor minner jeg meg om deg fra Jordans land, fra Hermons høyder, fra Mizar-fjellet.
8Dyp roper til dyp ved lyden av dine fossefall. Alle dine bølger og brenninger skyller over meg.
9Om dagen vil Herren by sitt miskunn, og om natten skal hans sang være hos meg, en bønn til min livs Gud.
10Jeg sier til Gud, min klippe: «Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor skal jeg gå sørgmodig under fiendens undertrykkelse?»
11Som med et banesår i mine bein håner mine fiender meg, når de stadig sier til meg: «Hvor er din Gud?»
1For sangmesteren, en læresalme av Korahs barn.
2Som hjorten lengter etter rennende bekker, slik lengter min sjel etter deg, Gud.
3Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg få komme og tre frem for Guds ansikt?
7Jeg sank ned til fjellenes grunn, jorden med sine lås og bommer var bak meg for alltid. Men Du førte mitt liv opp av graven, Herre min Gud.
20Min sjel tenker stadig på det, og den bøyer seg ned i meg.
21Men dette tenker jeg på og har derfor håp:
1En sang ved festreisene, av David. Jeg ble glad da de sa til meg: La oss gå til Herrens hus.
2Min røst ropte til Gud, og jeg ropte; min røst til Gud, og han lyttet til meg.
3På trengselens dag søkte jeg Herren. Om natten løftet jeg hendene uten at de ble trette; min sjel nektet å la seg trøste.
4Min ånd er nedslått i meg, mitt hjerte er forferdet i mitt indre.
5Jeg minnes gamle dager, jeg grunner på alt du har gjort, jeg mediterer over dine henders verk.
28Jeg går omkring mørklagt uten sol, jeg står opp i forsamlingen og roper om hjelp.
6Jeg tenkte på de gamle dager, de år som var for längst.
14Men det er du, en mann som var som meg, min venn og min fortrolige.
4Du kastet meg i dypet, midt i havet, og vannstrømmen omringet meg. Alle dine bølger og brenninger gikk over meg.
1En læreposi av David, da han var i hulen. En bønn.
2Med min røst roper jeg til Herren, med min røst ber jeg om nåde til Herren.
3Jeg utøser min klage for hans ansikt, jeg forteller ham om min nød.
5Så vil jeg velsigne deg så lenge jeg lever. I ditt navn vil jeg løfte mine hender.
6Min sjel skal mettes som med den beste mat, og med jublende lepper skal min munn prise deg.
6Miene sår lukter og renner av min dårskap.
19Når mine tanker fyller meg med uro, da fryder dine trøstende ord min sjel.
2Hvor elskelige dine boliger er, Herre, Allhærs Gud!
1Ved elvene i Babel, der satt vi og gråt når vi husket Sion.
19I forgårdene til Herrens hus, midt i deg, Jerusalem. Halleluja!
1En sang ved festreisene. Herre, husk David og all hans møye.
22Lovet være Herren, for han har gjort sin misunnelse for meg i en beleiret by.
15Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg skal vandre sakte alle mine år på grunn av bitterheten i min sjel.
10Har Gud glemt å være nådig, eller har hans barmhjertighet blitt innesperret i vrede? Sela.
25For han har ikke avskydd eller foraktet den elendiges nød; han vendte ikke bort sitt ansikt, men når han ropte til ham, hørte han.
3Da jeg tidde, ble mine ben utslitt, fordi jeg stønnet hele dagen.
13Jeg vil komme inn i ditt hus med brennoffer og innfri mine løfter til deg,
14dem som mine lepper uttalte og min munn talte da jeg var i nød.
16Kom og hør, alle dere som frykter Gud; jeg vil fortelle hva han har gjort for min sjel.
18Når jeg skulle trøste meg selv mot sorg, er mitt hjerte innen i meg bedrøvet.
17Du har fjernet fred fra min sjel, jeg har glemt hva godt er.
7Jeg hater dem som holder seg til tomme avguder, men jeg stoler på Herren.
4Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?