Ruts bok 1:4
De tok seg moabittiske koner, den ene het Orpa og den andre Rut. De bodde der i omtrent ti år.
De tok seg moabittiske koner, den ene het Orpa og den andre Rut. De bodde der i omtrent ti år.
De tok seg koner blant kvinnene i Moab; den ene het Orpa, og den andre het Rut. De bodde der omkring ti år.
De tok seg moabittiske koner; den ene het Orpa, den andre Ruth. De bodde der omkring ti år.
De tok seg moabittiske koner; den ene het Orpa og den andre Rut. De bodde der omkring ti år.
De giftet seg med moabittiske kvinner; den ene het Orpa, og den andre het Rut. De bodde der i omtrent ti år.
Og de tok seg moabittiske koner; den ene het Orpa, og den andre het Rut. Og de ble der omtrent ti år.
De tok seg koner av kvinnene i Moab; den ene het Orpah, og den andre het Ruth; og de bodde der omkring ti år.
De giftet seg med moabittiske kvinner; den ene het Orpa, og den andre het Rut. De bodde der i omtrent ti år.
De tok seg koner fra moabittiske kvinner; den ene het Orpa, den andre het Rut. Og de bodde der omkring ti år.
De tok seg koner blant mosabittene; den ene het Orpah, og den andre Ruth, og de bodde der i omtrent ti år.
De tok seg koner fra moabittiske kvinner; den ene het Orpa, den andre het Rut. Og de bodde der omkring ti år.
De tok seg moabittiske koner, den ene het Orpa og den andre het Rut. De bodde der omkring ti år.
These sons married Moabite women. One was named Orpah, and the other was named Ruth. They lived there about ten years.
De tok seg moabittiske koner. Den ene het Orpa, og den andre het Rut. De bodde der omkring ti år.
Og de toge sig moabttiske Hustruer, den enes Navn var Orpa, og den andens Navn Ruth; og de boede der ved ti Aar.
And they took them wives of the women of Moab; the name of the one was Orpah, and the name of the other th: and they dwelled there about ten years.
De tok seg koner fra Moabs kvinner; den ene het Orpa, og den andre het Rut. De levde der i omtrent ti år.
And they took wives of the women of Moab; the name of the one was Orpah, and the name of the other Ruth: and they lived there about ten years.
And they took them wives of the women of Moab; the name of the one was Orpah, and the name of the other Ruth: and they dwelled there about ten years.
De tok seg koner blant kvinnene i Moab; den ene het Orpa, og den andre het Rut, og de bodde der omkring ti år.
De tok seg moabittiske koner. Den ene het Orpa, den andre Ruth; de bodde der i omtrent ti år.
De tok seg moabittiske koner; den ene het Orpa, og den andre heter Rut. De bodde der om lag ti år.
De tok seg moabittiske kvinner til koner. Den ene het Orpa, og den andre het Rut. De ble boende der i omtrent ti år.
which toke Moabitish wyues: the one was called Arpa, the other Ruth. And whan they had dwelt there ten yeare,
Which tooke them wiues of the Moabites: the ones name was Orpah, & the name of ye other Ruth: and they dwelled there about ten yeeres.
Whiche toke them wyues, Moabitesses, of the Moabites: the ones name was Orpha, and the others Ruth: And they dwelled there about a ten yeres.
And they took them wives of the women of Moab; the name of the one [was] Orpah, and the name of the other Ruth: and they dwelled there about ten years.
They took them wives of the women of Moab; the name of the one was Orpah, and the name of the other Ruth: and they lived there about ten years.
and they take to them wives, Moabitesses: the name of the one `is' Orpah, and the name of the second Ruth; and they dwell there about ten years.
And they took them wives of the women of Moab; the name of the one was Orpah, and the name of the other Ruth: and they dwelt there about ten years.
And they took them wives of the women of Moab; the name of the one was Orpah, and the name of the other Ruth: and they dwelt there about ten years.
And they took two women of Moab as their wives: the name of the one was Orpah, and the name of the other Ruth; and they went on living there for about ten years.
They took them wives of the women of Moab; the name of the one was Orpah, and the name of the other Ruth: and they lived there about ten years.
So her sons married Moabite women.(One was named Orpah and the other Ruth.) And they continued to live there about ten years.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon. Noomi stod tilbake uten sine to sønner og sin mann.
6Hun brøt da opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde tatt seg av sitt folk ved å gi dem brød.
7Hun dro bort fra stedet hvor hun hadde vært sammen med sine to svigerdøtre, og de la ut på veien for å vende tilbake til Judas land.
8Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Dra, vend tilbake hver til sin mors hus. Måtte Herren vise godhet mot dere, slik dere har gjort mot de døde og mot meg.»
9Måtte Herren gi dere at dere finner trygghet, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
10De sa til henne: «Nei, vi vil vende tilbake med deg til ditt folk.»
11Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge meg? Har jeg enda sønner i magen som kan bli deres menn?»
12«Vend tilbake, mine døtre, gå bort, for jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg enn skulle si at jeg har håp, at jeg i natt får en mann og enda føder sønner, skulle dere vente til de vokser opp? Skulle dere derfor forbli ugifte? Nei, mine døtre! For det er mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
13Skulle dere vente til de vokser opp? Skulle dere forbli ugifte? Nei, mine døtre! Det er mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
14Da gråt de igjen, og Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut holdt fast ved henne.
15Hun sa: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Vend også du tilbake, etter din svigerinne!»
16Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake fra deg! For hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»
17Hvor du dør, der vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Herren må straffe meg, ja mer enn det, hvis noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
18Da så Noomi at hun var bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.
19Slik gikk de sammen til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, ble hele byen oppjaget over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
20Hun svarte dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara, for den Allmektige har gjort det meget bittert for meg.»
21Full dro jeg bort, men tom har Herren ført meg tilbake. Hvorfor kalle meg Noomi, når Herren har vitnet imot meg og den Allmektige har latt det gå meg ille?»
22Så vendte Noomi tilbake, og med henne var Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, fra Moabs land. De kom til Betlehem i begynnelsen av bygginnhøstingen.
1I de dager da dommerne styrte, ble det hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro da av sted for å bo som fremmed i Moabs land, han, hans kone og de to sønnene hans.
2Mannen het Elimelek, hans kones navn var Noomi, og de to sønnene deres het Mahlon og Kiljon. De var fra Efrata, fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble der.
3Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
13Så tok Boas Rut til seg, og hun ble hans kone. Da han gikk inn til henne, gav Herren henne unnfangelse, og hun fødte en sønn.
14Kvinnene sa til Naomi: 'Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel!
15Han skal være til oppfriskning for ditt liv og til støtte i din alderdom, for din svigerdatter, som elsker deg og som er bedre for deg enn sju sønner, har født ham.'
16Naomi tok barnet og holdt det i fanget sitt, og hun ble dets omsorgsperson.
17Naboene gav ham et navn og sa: 'Det er født en sønn til Naomi,' og de kalte ham Obed. Han ble far til Isai, som igjen var far til David.
9Boas sa til de eldste og alt folket: 'Dere er vitner i dag på at jeg kjøper av Naomi alt som tilhører Elimelek, og alt som tilhører Kiljon og Mahlon.'
10Og også Rut, moabittkvinnen, Mahlons enke, har jeg kjøpt meg til kone for å opprettholde den dødes navn på hans arv, så hans navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre og fra hans hjemby. Dere er vitner i dag.'
11Alt folket som var i porten og de eldste sa: 'Vi er vitner. Måtte Herren la kvinnen som kommer inn i ditt hus, være som Rakel og Lea, de som bygde Israels hus! Måtte du ha framgang i Efrata og få et navn i Betlehem!
19Da sa hennes svigermor til henne: 'Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Måtte den som har vist deg oppmerksomhet, bli velsignet.' Rut fortalte sin svigermor hos hvem hun hadde arbeidet, og sa: 'Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.'
20Naomi sa til sin svigerdatter: 'Pris Herren som ikke har opphørt å vise sin godhet mot både de levende og de døde.' Og Naomi sa til henne: 'Den mannen er vår nære slektning, en av våre forløserne.'
21Rut, moabittinnen, sa: 'Han har også sagt til meg: Bli hos mine tjenestemenn inntil de er ferdige med hele høsten min.'
22Naomi sa til sin svigerdatter Rut: 'Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker; da har de ikke mulighet til å skade deg på en annen åker.'
23Så holdt hun seg til Boas' tjenestepiker for å sanke helt til både bygg- og hvetehøsten var over. Hun bodde hos sin svigermor.
1Naomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann fra Elimeleks slekt. Han het Boas.
2Da sa Rut, moabittinnen, til Naomi: 'La meg gå ut på åkeren og samle aks etter noen som vil vise meg nåde.' Naomi svarte henne: 'Gå, min datter.'
3Så gikk hun og begynte å sanke på åkeren etter høstfolkene. Det hendte seg at hun kom til en åker som tilhørte Boas, som var fra Elimeleks slekt.
5Boas sa: 'Den dagen du kjøper åkeren av Naomi, kjøper du også Rut, moabittkvinnen, den dødes enke, for å opprettholde den dødes navn på hans eiendom.'
5Boas spurte sin tjener som sto over høstfolkene: 'Hvem tilhører denne kvinnen?'
6Tjeneren som sto over høstfolkene svarte: 'Dette er den moabittiske kvinnen som kom tilbake sammen med Naomi fra Moabs land.'
7Hun sa: 'La meg få sanke og plukke blant kornskjermene etter høstfolkene.' Hun kom hit og har holdt på fra morgen til nå, bare hvilt litt i huset.'
8Da sa Boas til Rut: 'Hør på meg, min datter! Gå ikke for å sanke på en annen åker, og gå ikke herfra, men bli her sammen med mine tjenestepiker.'
9Han sa: "Hvem er du?" Hun svarte: "Jeg er Rut, din tjenerinne. Spre din kappe over din tjenerinne, for du er en løsningsmann."
10Han sa: "Velsignet være du av Herren, min datter! Din kjærlighet er nå enda større enn før, siden du ikke gikk etter de unge mennene, enten fattige eller rike."
44Alle disse hadde tatt fremmede kvinner. Blant dem hadde noen fått barn med kvinnene.
1Da sa Noomi, hennes svigermor, til henne: "Min datter, skal jeg ikke søke et godt sted for deg, slik at det går deg vel?"
2Boas tok ti av de eldste i byen og sa: 'Sett dere her.' Og de satte seg.
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
11Boas svarte henne: 'Det er blitt fortalt meg alt hva du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du har forlatt din far og mor og ditt hjemland, og kommet til et folk du ikke kjente fra før.'