Ruts bok 1:5
Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon. Noomi stod tilbake uten sine to sønner og sin mann.
Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon. Noomi stod tilbake uten sine to sønner og sin mann.
Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
Så døde også begge, Mahlon og Kiljon. Og kvinnen ble igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen ble etterlatt, uten sine to sønner og uten sin mann.
Og begge sønnene, Mahlon og Kiljon, døde også, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og sin mann.
Men Mahlon og Chilion døde også, begge to; og hun sto igjen uten sine to sønner og sin ektemann.
Så døde begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og sin mann.
Så døde også Mahlon og Kiljon begge to, og kvinnen sto igjen uten sine to sønner og sin mann.
Både Mahlon og Chilion døde, og Naomi ble igjen uten ektemann og sønner.
Så døde også Mahlon og Kiljon begge to, og kvinnen sto igjen uten sine to sønner og sin mann.
Så døde begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen ble igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
Then both Mahlon and Kilion also died, and Naomi was left without her two sons and her husband.
Så døde også Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
Da døde ogsaa de begge, Mahlon og Chiljon, og Qvinden blev tilbage efter hendes tvende Sønner og efter hendes Mand.
And Mahlon and Chilion died also both of them; and the woman was left of her two sons and her husband.
Så døde også både Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og mannen sin.
And Mahlon and Chilion both died; and the woman was left without her two sons and her husband.
And Mahlon and Chilion died also both of them; and the woman was left of her two sons and her husband.
Både Mahlon og Kiljon døde, og kvinnen ble igjen uten sine to barn og sin mann.
Så døde også de to sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine barn og sin mann.
Så døde begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen ble igjen uten sine to barn og sin mann.
Så døde både Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og sin mann.
they dyed both, Mahelon and Chilion, so that the woman remayned desolate of both hir sonnes and hir husbande.
And Mahlon and Chilion dyed also both twaine: so the woman was left destitute of her two sonnes, and of her husband.
And Mahlon & Chilion died also euen both of them, and the woman was left destitute of her two sonnes and of her husband.
And Mahlon and Chilion died also both of them; and the woman was left of her two sons and her husband.
Mahlon and Chilion died both of them; and the woman was left of her two children and of her husband.
And they die also, both of them -- Mahlon and Chilion -- and the woman is left of her two children and of her husband.
And Mahlon and Chilion died both of them; and the woman was left of her two children and of her husband.
And Mahlon and Chilion died both of them; and the woman was left of her two children and of her husband.
And Mahlon and Chilion came to their end; and the woman was without her two sons and her husband.
Mahlon and Chilion both died, and the woman was bereaved of her two children and of her husband.
Then Naomi’s two sons, Mahlon and Kilion, also died. So the woman was left all alone– bereaved of her two children as well as her husband!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I de dager da dommerne styrte, ble det hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro da av sted for å bo som fremmed i Moabs land, han, hans kone og de to sønnene hans.
2Mannen het Elimelek, hans kones navn var Noomi, og de to sønnene deres het Mahlon og Kiljon. De var fra Efrata, fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble der.
3Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
4De tok seg moabittiske koner, den ene het Orpa og den andre Rut. De bodde der i omtrent ti år.
6Hun brøt da opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde tatt seg av sitt folk ved å gi dem brød.
7Hun dro bort fra stedet hvor hun hadde vært sammen med sine to svigerdøtre, og de la ut på veien for å vende tilbake til Judas land.
8Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Dra, vend tilbake hver til sin mors hus. Måtte Herren vise godhet mot dere, slik dere har gjort mot de døde og mot meg.»
9Måtte Herren gi dere at dere finner trygghet, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
10De sa til henne: «Nei, vi vil vende tilbake med deg til ditt folk.»
11Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge meg? Har jeg enda sønner i magen som kan bli deres menn?»
12«Vend tilbake, mine døtre, gå bort, for jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg enn skulle si at jeg har håp, at jeg i natt får en mann og enda føder sønner, skulle dere vente til de vokser opp? Skulle dere derfor forbli ugifte? Nei, mine døtre! For det er mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
13Skulle dere vente til de vokser opp? Skulle dere forbli ugifte? Nei, mine døtre! Det er mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
14Da gråt de igjen, og Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut holdt fast ved henne.
15Hun sa: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Vend også du tilbake, etter din svigerinne!»
16Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake fra deg! For hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»
17Hvor du dør, der vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Herren må straffe meg, ja mer enn det, hvis noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
18Da så Noomi at hun var bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.
19Slik gikk de sammen til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, ble hele byen oppjaget over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
20Hun svarte dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara, for den Allmektige har gjort det meget bittert for meg.»
21Full dro jeg bort, men tom har Herren ført meg tilbake. Hvorfor kalle meg Noomi, når Herren har vitnet imot meg og den Allmektige har latt det gå meg ille?»
22Så vendte Noomi tilbake, og med henne var Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, fra Moabs land. De kom til Betlehem i begynnelsen av bygginnhøstingen.
18Hun tok det opp og bar det til byen, og hennes svigermor så hvor mye hun hadde sanket. Rut tok også frem det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett, og ga det til sin svigermor.
19Da sa hennes svigermor til henne: 'Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Måtte den som har vist deg oppmerksomhet, bli velsignet.' Rut fortalte sin svigermor hos hvem hun hadde arbeidet, og sa: 'Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.'
20Naomi sa til sin svigerdatter: 'Pris Herren som ikke har opphørt å vise sin godhet mot både de levende og de døde.' Og Naomi sa til henne: 'Den mannen er vår nære slektning, en av våre forløserne.'
21Rut, moabittinnen, sa: 'Han har også sagt til meg: Bli hos mine tjenestemenn inntil de er ferdige med hele høsten min.'
22Naomi sa til sin svigerdatter Rut: 'Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker; da har de ikke mulighet til å skade deg på en annen åker.'
23Så holdt hun seg til Boas' tjenestepiker for å sanke helt til både bygg- og hvetehøsten var over. Hun bodde hos sin svigermor.
10Og også Rut, moabittkvinnen, Mahlons enke, har jeg kjøpt meg til kone for å opprettholde den dødes navn på hans arv, så hans navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre og fra hans hjemby. Dere er vitner i dag.'
11Alt folket som var i porten og de eldste sa: 'Vi er vitner. Måtte Herren la kvinnen som kommer inn i ditt hus, være som Rakel og Lea, de som bygde Israels hus! Måtte du ha framgang i Efrata og få et navn i Betlehem!
1Naomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann fra Elimeleks slekt. Han het Boas.
2Da sa Rut, moabittinnen, til Naomi: 'La meg gå ut på åkeren og samle aks etter noen som vil vise meg nåde.' Naomi svarte henne: 'Gå, min datter.'
3Så gikk hun og begynte å sanke på åkeren etter høstfolkene. Det hendte seg at hun kom til en åker som tilhørte Boas, som var fra Elimeleks slekt.
5Boas sa: 'Den dagen du kjøper åkeren av Naomi, kjøper du også Rut, moabittkvinnen, den dødes enke, for å opprettholde den dødes navn på hans eiendom.'
13Så tok Boas Rut til seg, og hun ble hans kone. Da han gikk inn til henne, gav Herren henne unnfangelse, og hun fødte en sønn.
14Kvinnene sa til Naomi: 'Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel!
15Han skal være til oppfriskning for ditt liv og til støtte i din alderdom, for din svigerdatter, som elsker deg og som er bedre for deg enn sju sønner, har født ham.'
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
6Tjeneren som sto over høstfolkene svarte: 'Dette er den moabittiske kvinnen som kom tilbake sammen med Naomi fra Moabs land.'
7Hun sa: 'La meg få sanke og plukke blant kornskjermene etter høstfolkene.' Hun kom hit og har holdt på fra morgen til nå, bare hvilt litt i huset.'
8Da sa Boas til Rut: 'Hør på meg, min datter! Gå ikke for å sanke på en annen åker, og gå ikke herfra, men bli her sammen med mine tjenestepiker.'
11Boas svarte henne: 'Det er blitt fortalt meg alt hva du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du har forlatt din far og mor og ditt hjemland, og kommet til et folk du ikke kjente fra før.'
5Kongen spurte henne: 'Hva er det som plager deg?' Hun svarte: 'Jeg er enke, min mann er død.
6Din tjenerinne hadde to sønner. De kom i krangel ute på marken, og det var ingen som kunne megle mellom dem. Den ene slo den andre, og drepte ham.
5Når brødrene bor sammen og en av dem dør uten å etterlate seg en sønn, skal den avdødes hustru ikke gifte seg med en fremmed mann utenfor familien. Hennes svoger skal gå inn til henne, ta henne til kone og oppfylle svogersplikten.
1Da sa Noomi, hennes svigermor, til henne: "Min datter, skal jeg ikke søke et godt sted for deg, slik at det går deg vel?"