Ruts bok 1:6
Hun brøt da opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde tatt seg av sitt folk ved å gi dem brød.
Hun brøt da opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde tatt seg av sitt folk ved å gi dem brød.
Da brøt hun opp sammen med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land; for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem brød.
Da brøt hun opp sammen med sine svigerdøtre og vendte tilbake fra Moabs sletteland; for hun hadde hørt i Moabs sletteland at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs sletteland, for hun hadde der i Moabs sletteland hørt at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre og begynte reisen hjem fra Moabs land. Hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett sitt folk med å gi dem brød.
Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moab; for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde besøkt sitt folk og gitt dem brød.
Hun gjorde seg klar, sammen med sine svigerdøtre, til å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde sørget for sitt folk og gitt dem brød.
Da gjorde hun seg klar til å dra med sine svigerdøtre fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde gitt sitt folk brød.
Da reiste hun seg opp sammen med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moab, for hun hadde hørt at HERREN hadde sett til sitt folk ved å gi dem brød.
Da gjorde hun seg klar til å dra med sine svigerdøtre fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde gitt sitt folk brød.
Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
Naomi arose with her daughters-in-law to return from the fields of Moab because she had heard in Moab that the LORD had attended to His people by providing them with food.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs sletteland. For hun hadde hørt mens hun var i Moab, at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
Da gjorde hun sig rede, hun og hendes Sønners Hustruer, og vendte tilbage fra Moabiternes Land; thi hun havde hørt i Moabiternes Land, at Herren havde besøgt sit Folk, at give dem Brød.
Then she arose with her daughters in law, that she might return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how that the LORD had visited his people in giving them bread.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde sørget for sitt folk og gitt dem mat.
Then she arose with her daughters-in-law, to return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how the LORD had visited his people in giving them bread.
Then she arose with her daughters in law, that she might return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how that the LORD had visited his people in giving them bread.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å dra tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
Hun brøt opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt der at Gud hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde kommet sitt folk til hjelp og gitt dem brød.
Then gat she her vp wt both hir sonnes wyues, & wente agayne out of the lode of ye Moabites (for she had herde in the londe of the Moabites, yt the LORDE had visited his people & geuen them bred)
Then she arose with her daughters in law, and returned from the countrey of Moab: for she had heard say in the countrey of Moab, that the Lord had visited his people, and giuen them bread.
Then she arose with her daughters in lawe, and returned from the countrey of Moab: for she had hearde say in the countrey of Moab, howe that the Lorde had visited his people, and geuen them bread.
¶ Then she arose with her daughters in law, that she might return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how that the LORD had visited his people in giving them bread.
Then she arose with her daughters-in-law, that she might return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how that Yahweh had visited his people in giving them bread.
And she riseth, she and her daughters-in-law, and turneth back from the fields of Moab, for she hath heard in the fields of Moab that God hath looked after His people, -- to give to them bread.
Then she arose with her daughters-in-law, that she might return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how that Jehovah had visited his people in giving them bread.
Then she arose with her daughters-in-law, that she might return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how that Jehovah had visited his people in giving them bread.
So she and her daughters-in-law got ready to go back from the country of Moab, for news had come to her in the country of Moab that the Lord, in mercy for his people, had given them food.
Then she arose with her daughters-in-law, that she might return from the country of Moab: for she had heard in the country of Moab how that Yahweh had visited his people in giving them bread.
So she decided to return home from the region of Moab, accompanied by her daughters-in-law, because while she was living in Moab she had heard that the LORD had shown concern for his people, reversing the famine by providing abundant crops.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hun dro bort fra stedet hvor hun hadde vært sammen med sine to svigerdøtre, og de la ut på veien for å vende tilbake til Judas land.
8Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Dra, vend tilbake hver til sin mors hus. Måtte Herren vise godhet mot dere, slik dere har gjort mot de døde og mot meg.»
9Måtte Herren gi dere at dere finner trygghet, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
10De sa til henne: «Nei, vi vil vende tilbake med deg til ditt folk.»
11Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge meg? Har jeg enda sønner i magen som kan bli deres menn?»
12«Vend tilbake, mine døtre, gå bort, for jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg enn skulle si at jeg har håp, at jeg i natt får en mann og enda føder sønner, skulle dere vente til de vokser opp? Skulle dere derfor forbli ugifte? Nei, mine døtre! For det er mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
13Skulle dere vente til de vokser opp? Skulle dere forbli ugifte? Nei, mine døtre! Det er mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
14Da gråt de igjen, og Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut holdt fast ved henne.
15Hun sa: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Vend også du tilbake, etter din svigerinne!»
18Da så Noomi at hun var bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.
19Slik gikk de sammen til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, ble hele byen oppjaget over dem, og kvinnene sa: «Er dette Noomi?»
20Hun svarte dem: «Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara, for den Allmektige har gjort det meget bittert for meg.»
21Full dro jeg bort, men tom har Herren ført meg tilbake. Hvorfor kalle meg Noomi, når Herren har vitnet imot meg og den Allmektige har latt det gå meg ille?»
22Så vendte Noomi tilbake, og med henne var Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, fra Moabs land. De kom til Betlehem i begynnelsen av bygginnhøstingen.
15Så sa han: "Gi meg sjalet du har rundt deg, og hold det frem." Da hun holdt det frem, målte han seks mål bygg og la det på henne. Så dro han inn i byen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: "Disse seks målene bygg gav han meg, for han sa: 'Du skal ikke vende tomhendt tilbake til din svigermor.'"
18Da sa hun: "Vent, min datter, til du ser hvordan saken faller ut. For mannen vil ikke hvile før han har ordnet det i dag."
17Slik sanket hun på åkeren helt til kvelden. Så julset hun det hun hadde sanket, og det var omtrent en efa bygg.
18Hun tok det opp og bar det til byen, og hennes svigermor så hvor mye hun hadde sanket. Rut tok også frem det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett, og ga det til sin svigermor.
19Da sa hennes svigermor til henne: 'Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Måtte den som har vist deg oppmerksomhet, bli velsignet.' Rut fortalte sin svigermor hos hvem hun hadde arbeidet, og sa: 'Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.'
20Naomi sa til sin svigerdatter: 'Pris Herren som ikke har opphørt å vise sin godhet mot både de levende og de døde.' Og Naomi sa til henne: 'Den mannen er vår nære slektning, en av våre forløserne.'
21Rut, moabittinnen, sa: 'Han har også sagt til meg: Bli hos mine tjenestemenn inntil de er ferdige med hele høsten min.'
22Naomi sa til sin svigerdatter Rut: 'Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker; da har de ikke mulighet til å skade deg på en annen åker.'
23Så holdt hun seg til Boas' tjenestepiker for å sanke helt til både bygg- og hvetehøsten var over. Hun bodde hos sin svigermor.
1I de dager da dommerne styrte, ble det hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro da av sted for å bo som fremmed i Moabs land, han, hans kone og de to sønnene hans.
2Mannen het Elimelek, hans kones navn var Noomi, og de to sønnene deres het Mahlon og Kiljon. De var fra Efrata, fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble der.
3Elimelek, Noomis mann, døde, og hun ble igjen med sine to sønner.
4De tok seg moabittiske koner, den ene het Orpa og den andre Rut. De bodde der i omtrent ti år.
5Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon. Noomi stod tilbake uten sine to sønner og sin mann.
1Naomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann fra Elimeleks slekt. Han het Boas.
2Da sa Rut, moabittinnen, til Naomi: 'La meg gå ut på åkeren og samle aks etter noen som vil vise meg nåde.' Naomi svarte henne: 'Gå, min datter.'
3Så gikk hun og begynte å sanke på åkeren etter høstfolkene. Det hendte seg at hun kom til en åker som tilhørte Boas, som var fra Elimeleks slekt.
4Like etter kom Boas fra Betlehem, og han sa til høstfolkene: 'Herren være med dere!' De svarte ham: 'Herren velsigne deg!'
5Boas spurte sin tjener som sto over høstfolkene: 'Hvem tilhører denne kvinnen?'
6Tjeneren som sto over høstfolkene svarte: 'Dette er den moabittiske kvinnen som kom tilbake sammen med Naomi fra Moabs land.'
7Hun sa: 'La meg få sanke og plukke blant kornskjermene etter høstfolkene.' Hun kom hit og har holdt på fra morgen til nå, bare hvilt litt i huset.'
8Da sa Boas til Rut: 'Hør på meg, min datter! Gå ikke for å sanke på en annen åker, og gå ikke herfra, men bli her sammen med mine tjenestepiker.'
1Da sa Noomi, hennes svigermor, til henne: "Min datter, skal jeg ikke søke et godt sted for deg, slik at det går deg vel?"
11Boas svarte henne: 'Det er blitt fortalt meg alt hva du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du har forlatt din far og mor og ditt hjemland, og kommet til et folk du ikke kjente fra før.'
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som hennes svigermor hadde instruert henne.
14Kvinnene sa til Naomi: 'Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel!
15Han skal være til oppfriskning for ditt liv og til støtte i din alderdom, for din svigerdatter, som elsker deg og som er bedre for deg enn sju sønner, har født ham.'
16Naomi tok barnet og holdt det i fanget sitt, og hun ble dets omsorgsperson.
14Ved måltidet sa Boas til henne: 'Kom hit og spis av brødet og dypp din bit i eddiken.' Da satte hun seg ved siden av høstfolkene, og han rakte henne ristet korn. Hun spiste seg mett og hadde til overs.
15Da hun reiste seg for å samle mer, befalte Boas sine tjenere: 'La henne også sanke blant kornskjermene, og ikke irettesett henne.'
11Alt folket som var i porten og de eldste sa: 'Vi er vitner. Måtte Herren la kvinnen som kommer inn i ditt hus, være som Rakel og Lea, de som bygde Israels hus! Måtte du ha framgang i Efrata og få et navn i Betlehem!
3Ved slutten av de sju årene vendte kvinnen tilbake fra filisternes land, og hun gikk for å be kongen om hjelp for huset og markene sine.
10Han sa: "Velsignet være du av Herren, min datter! Din kjærlighet er nå enda større enn før, siden du ikke gikk etter de unge mennene, enten fattige eller rike."
1Elisja talte til kvinnen hvis sønn han hadde vekket til liv, og sa: 'Stå opp og dra av sted, du og ditt hus, og slå dere ned der dere kan slå dere ned, for Herren har kalt på hungersnød som skal komme over landet i sju år.'