Ruts bok 2:17
Slik sanket hun på åkeren helt til kvelden. Så julset hun det hun hadde sanket, og det var omtrent en efa bygg.
Slik sanket hun på åkeren helt til kvelden. Så julset hun det hun hadde sanket, og det var omtrent en efa bygg.
Så sanket hun på åkeren til kvelden, og hun banket ut det hun hadde sanket; det var omkring en efa bygg.
Hun sanket på åkeren til kvelden. Hun slo ut det hun hadde sanket, og det ble omkring én efa bygg.
Hun sanket på marken til det ble kveld. Så slo hun ut det hun hadde sanket, og det ble omkring én efa bygg.
Rut samlet aks på åkeren helt til kvelden. Da hun tresket det hun hadde samlet, var det omtrent én efa bygg.
Så plukket hun aks på marken til kvelden, slo ut det hun hadde samlet, og det var omkring en efa bygg.
Så plukket hun i marken til kveld, og banket ut det hun hadde plukket; og det ble omtrent en efah byg.
Så sanket Ruth på åkeren helt til kvelden og slo ut det hun hadde samlet. Det ble om lag en efa bygg.
Så samlet hun korn på marken til kvelden, og hun slo ut det hun hadde samlet: det var om lag en efa bygg.
Hun plukket i jordene til kvelden, tømte alt hun hadde samlet ut, og det viste seg å være omtrent en epah med bygg.
Så samlet hun korn på marken til kvelden, og hun slo ut det hun hadde samlet: det var om lag en efa bygg.
Så plukket hun i åkeren til kvelden. Da hun hadde tresket det hun hadde samlet, var det omkring en efa bygg.
So Ruth gleaned in the field until evening. Then she beat out what she had gathered, and it amounted to about an ephah of barley.
Så sanket hun aks på marken til kvelden. Deretter slo hun ut det hun hadde samlet, og det var omkring en efa bygg.
Saa sankede hun op paa Ageren indtil Aftenen; og hun slog det af, som hun havde sanket op, og det var ved en Epher Byg.
So she gleaned in the field until even, and beat out that she had gleaned: and it was about an ephah of barley.
Så sanket hun på åkeren til kvelden, og hun banket ut det hun hadde samlet: det var omtrent en efa bygg.
So she gleaned in the field until evening, and beat out what she had gleaned, and it was about an ephah of barley.
So she gleaned in the field until even, and beat out that she had gleaned: and it was about an ephah of barley.
Så sanket hun på marken til kvelden; og hun tresket det hun hadde sanket, og det ble omtrent en efa bygg.
Hun sanket på marken til kvelden, og slo ut det hun hadde sanket, og det ble omtrent en efa bygg.
Så sanket hun i marken til kvelden, og hun slo ut det hun hadde sanket, og det var omkring en efa bygg.
Så hun plukket aks på åkeren inntil kvelden, og da hun tresket kornet, fikk hun en efa med bygg.
So she gathered in the felde vntyll euen and she shaked out what she had gathered, and it was allmost an Epha of barlye:
So she gleaned in the fielde vntill euening, and she thresshed that shee had gathered, and it was about an Ephah of barly.
And so she gathered in the fielde vntil euen, and threshed that she had gathered, and it was in measure vpon an Epha of barlye.
¶ So she gleaned in the field until even, and beat out that she had gleaned: and it was about an ephah of barley.
So she gleaned in the field until even; and she beat out that which she had gleaned, and it was about an ephah of barley.
And she gleaneth in the field till the evening, and beateth out that which she hath gleaned, and it is about an ephah of barley;
So she gleaned in the field until even; and she beat out that which she had gleaned, and it was about an ephah of barley.
So she gleaned in the field until even; and she beat out that which she had gleaned, and it was about an ephah of barley.
So she went on getting together the heads of grain till evening; and after crushing out the seed it came to about an ephah of grain.
So she gleaned in the field until evening; and she beat out that which she had gleaned, and it was about an ephah of barley.
So she gathered grain in the field until evening. When she threshed what she had gathered, it came to about thirty pounds of barley!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Hun tok det opp og bar det til byen, og hennes svigermor så hvor mye hun hadde sanket. Rut tok også frem det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett, og ga det til sin svigermor.
19Da sa hennes svigermor til henne: 'Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Måtte den som har vist deg oppmerksomhet, bli velsignet.' Rut fortalte sin svigermor hos hvem hun hadde arbeidet, og sa: 'Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.'
20Naomi sa til sin svigerdatter: 'Pris Herren som ikke har opphørt å vise sin godhet mot både de levende og de døde.' Og Naomi sa til henne: 'Den mannen er vår nære slektning, en av våre forløserne.'
21Rut, moabittinnen, sa: 'Han har også sagt til meg: Bli hos mine tjenestemenn inntil de er ferdige med hele høsten min.'
22Naomi sa til sin svigerdatter Rut: 'Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker; da har de ikke mulighet til å skade deg på en annen åker.'
23Så holdt hun seg til Boas' tjenestepiker for å sanke helt til både bygg- og hvetehøsten var over. Hun bodde hos sin svigermor.
1Naomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann fra Elimeleks slekt. Han het Boas.
2Da sa Rut, moabittinnen, til Naomi: 'La meg gå ut på åkeren og samle aks etter noen som vil vise meg nåde.' Naomi svarte henne: 'Gå, min datter.'
3Så gikk hun og begynte å sanke på åkeren etter høstfolkene. Det hendte seg at hun kom til en åker som tilhørte Boas, som var fra Elimeleks slekt.
4Like etter kom Boas fra Betlehem, og han sa til høstfolkene: 'Herren være med dere!' De svarte ham: 'Herren velsigne deg!'
5Boas spurte sin tjener som sto over høstfolkene: 'Hvem tilhører denne kvinnen?'
6Tjeneren som sto over høstfolkene svarte: 'Dette er den moabittiske kvinnen som kom tilbake sammen med Naomi fra Moabs land.'
7Hun sa: 'La meg få sanke og plukke blant kornskjermene etter høstfolkene.' Hun kom hit og har holdt på fra morgen til nå, bare hvilt litt i huset.'
8Da sa Boas til Rut: 'Hør på meg, min datter! Gå ikke for å sanke på en annen åker, og gå ikke herfra, men bli her sammen med mine tjenestepiker.'
9Hold øynene på åkeren hvor de høster, og gå etter dem. Jeg har gitt beskjed til de unge mennene om ikke å røre deg. Når du blir tørst, gå til karene og drikk av det de har øst opp.'
10Da falt hun ned på ansiktet, bøyde seg til jorden og sa til ham: 'Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, slik at du bryr deg om meg, en fremmed?'
11Boas svarte henne: 'Det er blitt fortalt meg alt hva du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du har forlatt din far og mor og ditt hjemland, og kommet til et folk du ikke kjente fra før.'
14Så hun ble liggende ved føttene hans til morgenen, men sto opp før folk kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: "Ingen må vite at en kvinne har vært på treskeplassen."
15Så sa han: "Gi meg sjalet du har rundt deg, og hold det frem." Da hun holdt det frem, målte han seks mål bygg og la det på henne. Så dro han inn i byen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: "Disse seks målene bygg gav han meg, for han sa: 'Du skal ikke vende tomhendt tilbake til din svigermor.'"
18Da sa hun: "Vent, min datter, til du ser hvordan saken faller ut. For mannen vil ikke hvile før han har ordnet det i dag."
13Da sa hun: 'Må jeg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenerinne, selv om jeg ikke er en av dine tjenestepiker.'
14Ved måltidet sa Boas til henne: 'Kom hit og spis av brødet og dypp din bit i eddiken.' Da satte hun seg ved siden av høstfolkene, og han rakte henne ristet korn. Hun spiste seg mett og hadde til overs.
15Da hun reiste seg for å samle mer, befalte Boas sine tjenere: 'La henne også sanke blant kornskjermene, og ikke irettesett henne.'
16Dra også noen aks ut av knippene for henne, og la dem ligge så hun kan samle dem opp. Glem ikke å behandle henne godt.'
1Da sa Noomi, hennes svigermor, til henne: "Min datter, skal jeg ikke søke et godt sted for deg, slik at det går deg vel?"
2"Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med de tjenestejentene du har vært sammen med? Han kaster bygg på treskeplassen i natt."
3"Vask deg, salv deg selv, ta på deg dine beste klær, og gå ned til treskeplassen. Men ikke gi deg til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke."
21Full dro jeg bort, men tom har Herren ført meg tilbake. Hvorfor kalle meg Noomi, når Herren har vitnet imot meg og den Allmektige har latt det gå meg ille?»
22Så vendte Noomi tilbake, og med henne var Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, fra Moabs land. De kom til Betlehem i begynnelsen av bygginnhøstingen.
5Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon. Noomi stod tilbake uten sine to sønner og sin mann.
6Hun brøt da opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde tatt seg av sitt folk ved å gi dem brød.
7Hun dro bort fra stedet hvor hun hadde vært sammen med sine to svigerdøtre, og de la ut på veien for å vende tilbake til Judas land.
5Hun svarte henne: "Alt du sier til meg, vil jeg gjøre."
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som hennes svigermor hadde instruert henne.
7Da Boas hadde spist og drukket, og var blitt glad til sinns, gikk han for å legge seg på kanten av korndungen. Da kom hun stille, løftet teppet ved føttene hans, og la seg.
5Det skal være som når en innhøster samler korn, og som en får aksene, og det skal skje på Rafaims dal, hvor noen samler aks etter innhøsteren.
11Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta også med et stykke brød til meg!»
12Hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød å gi deg, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i muggen. Nå samler jeg et par vedpinner, og så skal jeg gå hjem og lage et måltid til meg og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.»
9Når dere høster inn kornet på åkrene, skal dere ikke skjære kornet helt til åkerkanten eller sanke den overflødige aksene.
16Da dro folket ut og plyndret arameernes leir, så et mål fint mel ble solgt for en skilling og to mål bygg for en skilling, i samsvar med Herrens ord.
18Gutten vokste opp, og en dag gikk han ut til sin far, som var sammen med høstfolkene.
13Skulle dere vente til de vokser opp? Skulle dere forbli ugifte? Nei, mine døtre! Det er mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
18Da så Noomi at hun var bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.
6Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt utover taket.
9Måtte Herren gi dere at dere finner trygghet, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
31Lin og bygg ble ødelagt, for bygget sto i aks, og linen i knopp.
2Så kjøpte jeg henne for femten sølvmynter og en og en halv mål bygg.
7Som ikke fyller hånden til den som høster, heller ikke favnen til den som binder korn.