Ruts bok 3:11
"Nå, min datter, frykt ikke. Jeg vil gjøre hva du sier, for hele folket i porten vet at du er en edel kvinne."
"Nå, min datter, frykt ikke. Jeg vil gjøre hva du sier, for hele folket i porten vet at du er en edel kvinne."
Og nå, min datter, vær ikke redd. Jeg skal gjøre for deg alt det du ber om, for hele byens folk vet at du er en hederlig kvinne.
Og nå, min datter, vær ikke redd. Alt det du sier, vil jeg gjøre for deg. For alle som sitter i byporten blant mitt folk, vet at du er en dyktig kvinne.
Og nå, min datter, vær ikke redd. Alt du sier, vil jeg gjøre for deg. For alle i byporten blant mitt folk vet at du er en hederlig kvinne.
Og nå, min datter, frykt ikke. Alt du sier, vil jeg gjøre for deg, for alle i byen vet at du er en hederlig kvinne.
Og nå, min datter, frykt ikke; jeg vil gjøre for deg alt du ber om, for hele byen av mitt folk vet at du er en edel kvinne.
Og nå, min datter, frykt ikke; jeg vil gjøre alt hva du krever; for hele byen min folk vet at du er en dydig kvinne.
Nå, min datter, vær ikke redd. Alt du sier, vil jeg gjøre for deg, for alle i byen vet at du er en dyktig kvinne.
Og nå, min datter, vær ikke redd; jeg skal gjøre for deg alt du ønsker, for hele byen vet at du er en dyktig kvinne.
Og nå, min datter, frykt ikke; jeg vil gjøre alt du måtte be om, for hele mitt folks by vet at du er en dydig kvinne.
Og nå, min datter, vær ikke redd; jeg skal gjøre for deg alt du ønsker, for hele byen vet at du er en dyktig kvinne.
Nå, min datter, vær ikke redd. Alt hva du sier, vil jeg gjøre for deg, for hele folkets port vet at du er en hederlig kvinne.
And now, my daughter, do not be afraid. I will do for you everything you ask, for everyone in town knows that you are a woman of noble character.
Og nå, min datter, frykt ikke! Alt du sier, vil jeg gjøre for deg. For hele byportens folk vet at du er en dyktig kvinne.
Og nu, min Datter, frygt ikke; alt det, du siger, vil jeg gjøre dig, thi mit Folk i den ganske Stad veed, at du er en duelig Qvinde.
And now, my daughter, fear not; I will do to thee all that thou requirest: for all the city of my people doth know that thou art a virtuous woman.
Nå, min datter, frykt ikke; jeg vil gjøre alt hvad du ønsker. For hele folket i byen vet at du er en ærbar kvinne.
And now, my daughter, fear not; I will do to you all that you ask: for all the city of my people knows that you are a virtuous woman.
And now, my daughter, fear not; I will do to thee all that thou requirest: for all the city of my people doth know that thou art a virtuous woman.
Og nå, min datter, vær ikke redd; jeg vil gjøre alt det du sier, for hele byens folk vet at du er en ærverdig kvinne.
Og nå, min datter, frykt ikke, alt du sier, skal jeg gjøre for deg, for hele folket i byen vet at du er en edel kvinne.
Og nå, min datter, frykt ikke; jeg vil gjøre for deg alt du sier, for hele byens folk vet at du er en verdig kvinne.
Og nå, min datter, vær ikke redd; jeg vil gjøre for deg alt du sier, for alle byens folk vet at du er en dydig kvinne.
Feare not now my doughter: All yt thou hast sayde, will I do for the: for all the cite of my people knoweth, yt thou art a vertuous woma.
And now, my daughter, feare not: I will doe to thee all that thou requirest: for all the citie of my people doeth knowe, that thou art a vertuous woman.
And nowe my daughter feare not, I will do to the all that thou requirest: for all the citie of my people doth know, that thou art a woman of vertue.
And now, my daughter, fear not; I will do to thee all that thou requirest: for all the city of my people doth know that thou [art] a virtuous woman.
Now, my daughter, don't be afraid; I will do to you all that you say; for all the city of my people does know that you are a worthy woman.
And now, my daughter, fear not, all that thou sayest I do to thee, for all the gate of my people doth know that thou `art' a virtuous woman.
And now, my daughter, fear not; I will do to thee all that thou sayest; for all the city of my people doth know that thou art a worthy woman.
And now, my daughter, fear not; I will do to thee all that thou sayest; for all the city of my people doth know that thou art a worthy woman.
And now, my daughter, have no fear; I will do for you whatever you say: for it is clear to all my townspeople that you are a woman of virtue.
Now, my daughter, don't be afraid; I will do to you all that you say; for all the city of my people does know that you are a worthy woman.
Now, my dear, don’t worry! I intend to do for you everything you propose, for everyone in the village knows that you are a worthy woman.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han sa: "Hvem er du?" Hun svarte: "Jeg er Rut, din tjenerinne. Spre din kappe over din tjenerinne, for du er en løsningsmann."
10Han sa: "Velsignet være du av Herren, min datter! Din kjærlighet er nå enda større enn før, siden du ikke gikk etter de unge mennene, enten fattige eller rike."
12"Det er sant at jeg er en løsningsmann, men det er en annen som er nærmere i slekten enn jeg."
13"Bli her i natt, og hvis han vil løse deg i morgen, så la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil, så lover jeg, så sant Herren lever, at jeg vil løse deg. Bli liggende til morgenen."
14Så hun ble liggende ved føttene hans til morgenen, men sto opp før folk kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: "Ingen må vite at en kvinne har vært på treskeplassen."
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
18Da sa hun: "Vent, min datter, til du ser hvordan saken faller ut. For mannen vil ikke hvile før han har ordnet det i dag."
10Da falt hun ned på ansiktet, bøyde seg til jorden og sa til ham: 'Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, slik at du bryr deg om meg, en fremmed?'
11Boas svarte henne: 'Det er blitt fortalt meg alt hva du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du har forlatt din far og mor og ditt hjemland, og kommet til et folk du ikke kjente fra før.'
13Da sa hun: 'Må jeg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenerinne, selv om jeg ikke er en av dine tjenestepiker.'
1Da sa Noomi, hennes svigermor, til henne: "Min datter, skal jeg ikke søke et godt sted for deg, slik at det går deg vel?"
2"Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med de tjenestejentene du har vært sammen med? Han kaster bygg på treskeplassen i natt."
3"Vask deg, salv deg selv, ta på deg dine beste klær, og gå ned til treskeplassen. Men ikke gi deg til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke."
5Hun svarte henne: "Alt du sier til meg, vil jeg gjøre."
36Hun sa til ham: «Min far, du har åpnet din munn for Herren. Gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har skaffet deg hevn på dine fiender, ammonittene.»
15Nå er jeg kommet for å tale dette ordet til min herre kongen, fordi folket skremte meg. Din tjenerinne tenkte: ‘Jeg vil tale til kongen. Kanskje vil kongen oppfylle sin tjenestekvinnes bønneord.'
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne fra den manns hånd som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.'
17Hun sa: 'Måtte min herre kongens ord bringe ro, for min herre kongen er som Guds engel til å høre både godt og ondt. Må Herren din Gud være med deg!'
18Kongen svarte kvinnen og sa: 'Skjul ikke noe for meg av det jeg spør deg om.' Kvinnen svarte: 'La min herre kongen tale.'
11Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge meg? Har jeg enda sønner i magen som kan bli deres menn?»
12«Vend tilbake, mine døtre, gå bort, for jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg enn skulle si at jeg har håp, at jeg i natt får en mann og enda føder sønner, skulle dere vente til de vokser opp? Skulle dere derfor forbli ugifte? Nei, mine døtre! For det er mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
13Skulle dere vente til de vokser opp? Skulle dere forbli ugifte? Nei, mine døtre! Det er mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
11Alt folket som var i porten og de eldste sa: 'Vi er vitner. Måtte Herren la kvinnen som kommer inn i ditt hus, være som Rakel og Lea, de som bygde Israels hus! Måtte du ha framgang i Efrata og få et navn i Betlehem!
29Mange kvinner har gjort det vel, men du overgår dem alle.
8Da sa Boas til Rut: 'Hør på meg, min datter! Gå ikke for å sanke på en annen åker, og gå ikke herfra, men bli her sammen med mine tjenestepiker.'
40Han svarte meg: 'Herren, for hvis ansikt jeg har vandret, vil sende sin engel med deg og gi deg hell. Du skal finne en kone til min sønn fra min slekt og min fars hus.'
41Men hvis min slekt ikke vil gi henne til deg, da vil du være fri fra eden min.'
12Sverg nå til meg ved Herren at dere vil vise godhet mot min fars hus, slik som jeg har vist godhet mot dere, og gi meg en sikker bekreftelse på dette.
13Og spar livet til faren min, moren min, brødrene mine, søstrene mine, og alle som hører til hos dem, og redd oss fra døden.
16Han bøyde seg mot henne ved veien og sa: 'La meg komme inn til deg,' for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: 'Hva vil du gi meg for å komme inn til meg?'
38men du skal dra til min fars hus og til min slekt og finne en kone til min sønn.'
19Da sa hennes svigermor til henne: 'Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Måtte den som har vist deg oppmerksomhet, bli velsignet.' Rut fortalte sin svigermor hos hvem hun hadde arbeidet, og sa: 'Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.'
20Naomi sa til sin svigerdatter: 'Pris Herren som ikke har opphørt å vise sin godhet mot både de levende og de døde.' Og Naomi sa til henne: 'Den mannen er vår nære slektning, en av våre forløserne.'
21Rut, moabittinnen, sa: 'Han har også sagt til meg: Bli hos mine tjenestemenn inntil de er ferdige med hele høsten min.'
22Naomi sa til sin svigerdatter Rut: 'Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker; da har de ikke mulighet til å skade deg på en annen åker.'
13Se, jeg står her ved vannkilden, og døtrene til byens menn kommer for å hente vann.
14La det skje at den unge kvinnen som jeg sier til 'Gi meg et lite drikk, vennligst,' og hun sier 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine vann', at hun er den du har utsett for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist nåde mot min herre.'
5Boas spurte sin tjener som sto over høstfolkene: 'Hvem tilhører denne kvinnen?'
16Jenta var svært vakker, jomfru, og ingen mann hadde kjent henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp.
8Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Dra, vend tilbake hver til sin mors hus. Måtte Herren vise godhet mot dere, slik dere har gjort mot de døde og mot meg.»
9Måtte Herren gi dere at dere finner trygghet, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
24"Se, her er min datter, som er jomfru, og hans medhustru. Jeg vil føre dem ut til dere. Vanær dem og gjør mot dem som dere ønsker, men mot denne mannen må dere ikke gjøre en slik vanærende handling."
43Se, jeg står ved vannkilden, og det vil skje at jomfruen som kommer for å øse vann, til henne vil jeg si: 'Gi meg litt vann fra krukken din til å drikke,'
23Han spurte: 'Hvilkens datter er du? Fortell meg det, vær så snill. Finnes det et sted i huset til din far hvor vi kan overnatte?'
10Kongens døtre er blant dine utvalgte, dronningen står ved din høyre side i gull fra Ofir.
13sa han til Gehasi: 'Si til henne, du har gjort deg så mye umak for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Er det noe vi kan tale til kongen eller hærføreren for deg?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'
17Nå har han lagt frem falske anklager og sagt: Jeg fant ikke tegn på jomfruelighet hos din datter. Men her er bevisene på min datters jomfruelighet.' Og de skal bre ut klede for de eldste i byen.
48Jeg bøyde meg ned og tilbad Herren og velsignet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg den rette veien for å finne min herres brors datter til hans sønn.
14Kvinnene sa til Naomi: 'Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel!