Ruts bok 3:12
"Det er sant at jeg er en løsningsmann, men det er en annen som er nærmere i slekten enn jeg."
"Det er sant at jeg er en løsningsmann, men det er en annen som er nærmere i slekten enn jeg."
Det er sant at jeg er en løser, men det finnes en løser som står nærmere enn jeg.
Men nå er det sant: Jeg er en løser; men det finnes også en løser som står nærmere enn jeg.
Nå er det sant at jeg har rett til å løse ut; men det er også en som har rett til å løse ut, og han står nærmere enn jeg.
Det er sant at jeg er din gjenløser, men det er en annen som er nærmere beslektet enn jeg.
Og nå, det er sant at jeg er din nærmeste slektning; likevel er det en slektning nærmere enn jeg.
Og nå er det sant at jeg er din nærmeste slektning; men det finnes en som er nærmere enn jeg.
Det er sant at jeg er din løser, men det er en som er nærmere slektning enn meg.
Og det er sant at jeg er din nære slektning, men det er en slektning som er nærmere enn meg.
Det er sant at jeg er en nær slektning til deg, men det finnes en slektning som står deg nærmere enn jeg.
Og det er sant at jeg er din nære slektning, men det er en slektning som er nærmere enn meg.
Nå vel, det er sant at jeg er en løsningsmann, men det er en nærmere løsningsmann enn meg.
Now, it is true that I am a guardian-redeemer, but there is another redeemer who is more closely related than I am.
Og nå er det slik at jeg er løsningsmann, men det er en slektning som er nærmere enn meg.
Og nu (er det vel) saa i Sandhed, at jeg er Løseren; men der er og en nærmere Løser end jeg.
And now it is te that I am thy near kinsman: howbeit there is a kinsman nearer than I.
Nå er det sant at jeg er din nærmeste slektning, men det er en slektning nærmere enn meg.
And now it is true that I am your near kinsman: however there is a kinsman nearer than I.
And now it is true that I am thy near kinsman: howbeit there is a kinsman nearer than I.
Det er sant at jeg er en nær slektning, men det er en slektning nærmere enn meg.
Og nå, det er sant at jeg er en løser, men det er en annen løser som er nærmere enn jeg.
Og det er sant at jeg er en nær slektning; likevel er det en slektning som er nærmere enn jeg.
Det er sant at jeg er en nær slektning, men det er en som er nærmere enn meg.
Trueth it is now, yt I am a nye kynsma, but there is one nyer then I.
And now, it is true that I am thy kinsman, howbeit there is a kinsman neerer then I.
And it is true that I am of thy next kinne, howbeit there is one nier then I.
And now it is true that I [am thy] near kinsman: howbeit there is a kinsman nearer than I.
Now it is true that I am a near kinsman; however there is a kinsman nearer than I.
And now, surely, true, that I `am' a redeemer, but also there is a redeemer nearer than I.
And now it is true that I am a near kinsman; howbeit there is a kinsman nearer than I.
And now it is true that I am a near kinsman; howbeit there is a kinsman nearer than I.
Now it is true that I am a near relation: but there is a relation nearer than I.
Now it is true that I am a near kinsman; however there is a kinsman nearer than I.
Now yes, it is true that I am a guardian, but there is another guardian who is a closer relative than I am.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13"Bli her i natt, og hvis han vil løse deg i morgen, så la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil, så lover jeg, så sant Herren lever, at jeg vil løse deg. Bli liggende til morgenen."
14Så hun ble liggende ved føttene hans til morgenen, men sto opp før folk kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: "Ingen må vite at en kvinne har vært på treskeplassen."
8Ved midnatt ble mannen forskrekket og bøyde seg fram, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9Han sa: "Hvem er du?" Hun svarte: "Jeg er Rut, din tjenerinne. Spre din kappe over din tjenerinne, for du er en løsningsmann."
10Han sa: "Velsignet være du av Herren, min datter! Din kjærlighet er nå enda større enn før, siden du ikke gikk etter de unge mennene, enten fattige eller rike."
11"Nå, min datter, frykt ikke. Jeg vil gjøre hva du sier, for hele folket i porten vet at du er en edel kvinne."
1Da sa Noomi, hennes svigermor, til henne: "Min datter, skal jeg ikke søke et godt sted for deg, slik at det går deg vel?"
2"Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med de tjenestejentene du har vært sammen med? Han kaster bygg på treskeplassen i natt."
3"Vask deg, salv deg selv, ta på deg dine beste klær, og gå ned til treskeplassen. Men ikke gi deg til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke."
19Da sa hennes svigermor til henne: 'Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Måtte den som har vist deg oppmerksomhet, bli velsignet.' Rut fortalte sin svigermor hos hvem hun hadde arbeidet, og sa: 'Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.'
20Naomi sa til sin svigerdatter: 'Pris Herren som ikke har opphørt å vise sin godhet mot både de levende og de døde.' Og Naomi sa til henne: 'Den mannen er vår nære slektning, en av våre forløserne.'
21Rut, moabittinnen, sa: 'Han har også sagt til meg: Bli hos mine tjenestemenn inntil de er ferdige med hele høsten min.'
3Så sa han til slektningen: 'Naomi, som har vendt tilbake fra Moabs land, vil selge jordstykket som tilhører vår bror Elimelek.
4Da tenkte jeg å informere deg om dette og si: 'Kjøp det i nærvær av de som sitter her og foran de eldste av folket mitt.' Dersom du vil innløse det, så gjør det. Men hvis du ikke vil, så si ifra til meg, for det er ingen annen til å innløse det enn deg, og deretter meg selv.' Da sa han: 'Jeg vil innløse det.'
5Boas sa: 'Den dagen du kjøper åkeren av Naomi, kjøper du også Rut, moabittkvinnen, den dødes enke, for å opprettholde den dødes navn på hans eiendom.'
6Da svarte slektningen: 'Jeg kan ikke innløse for meg selv, for da ville jeg skade min egen arv. Innløs du min rett for deg, for jeg kan ikke innløse den.'
13Da sa hun: 'Må jeg finne nåde i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenerinne, selv om jeg ikke er en av dine tjenestepiker.'
1Naomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann fra Elimeleks slekt. Han het Boas.
2Da sa Rut, moabittinnen, til Naomi: 'La meg gå ut på åkeren og samle aks etter noen som vil vise meg nåde.' Naomi svarte henne: 'Gå, min datter.'
3Så gikk hun og begynte å sanke på åkeren etter høstfolkene. Det hendte seg at hun kom til en åker som tilhørte Boas, som var fra Elimeleks slekt.
12Men hun er faktisk min søster, datter av min far, men ikke datter av min mor, og hun ble min hustru.'
13Og da Gud lot meg vandre bort fra min fars hus, sa jeg til henne: 'Vis denne velviljen mot meg: Hvert sted vi kommer til, si at jeg er din bror.'
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: "Disse seks målene bygg gav han meg, for han sa: 'Du skal ikke vende tomhendt tilbake til din svigermor.'"
18Da sa hun: "Vent, min datter, til du ser hvordan saken faller ut. For mannen vil ikke hvile før han har ordnet det i dag."
40Han svarte meg: 'Herren, for hvis ansikt jeg har vandret, vil sende sin engel med deg og gi deg hell. Du skal finne en kone til min sønn fra min slekt og min fars hus.'
41Men hvis min slekt ikke vil gi henne til deg, da vil du være fri fra eden min.'
37Min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene blant kanaanittene, hvor jeg bor,'
38men du skal dra til min fars hus og til min slekt og finne en kone til min sønn.'
14Kvinnene sa til Naomi: 'Lovet være Herren, som i dag ikke har latt deg mangle en slektning. Måtte hans navn bli kjent i Israel!
15Han skal være til oppfriskning for ditt liv og til støtte i din alderdom, for din svigerdatter, som elsker deg og som er bedre for deg enn sju sønner, har født ham.'
8Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Dra, vend tilbake hver til sin mors hus. Måtte Herren vise godhet mot dere, slik dere har gjort mot de døde og mot meg.»
9Måtte Herren gi dere at dere finner trygghet, hver i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de brast i gråt.
10De sa til henne: «Nei, vi vil vende tilbake med deg til ditt folk.»
11Men Noomi sa: «Vend tilbake, mine døtre! Hvorfor vil dere følge meg? Har jeg enda sønner i magen som kan bli deres menn?»
12«Vend tilbake, mine døtre, gå bort, for jeg er for gammel til å ha en mann. Om jeg enn skulle si at jeg har håp, at jeg i natt får en mann og enda føder sønner, skulle dere vente til de vokser opp? Skulle dere derfor forbli ugifte? Nei, mine døtre! For det er mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
13Skulle dere vente til de vokser opp? Skulle dere forbli ugifte? Nei, mine døtre! Det er mer bittert for meg enn for dere, fordi Herrens hånd har rammet meg.»
10Da falt hun ned på ansiktet, bøyde seg til jorden og sa til ham: 'Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, slik at du bryr deg om meg, en fremmed?'
11Boas svarte henne: 'Det er blitt fortalt meg alt hva du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du har forlatt din far og mor og ditt hjemland, og kommet til et folk du ikke kjente fra før.'
1Boas dro til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Da sa Boas: 'Kom hit og sett deg ned, ukjente mann.' Så kom han og satte seg.
12Sverg nå til meg ved Herren at dere vil vise godhet mot min fars hus, slik som jeg har vist godhet mot dere, og gi meg en sikker bekreftelse på dette.
5Boas spurte sin tjener som sto over høstfolkene: 'Hvem tilhører denne kvinnen?'
6Tjeneren som sto over høstfolkene svarte: 'Dette er den moabittiske kvinnen som kom tilbake sammen med Naomi fra Moabs land.'
8Slektningen sa til Boas: 'Kjøp det for deg selv,' og han tok av sin sko.
10Og også Rut, moabittkvinnen, Mahlons enke, har jeg kjøpt meg til kone for å opprettholde den dødes navn på hans arv, så hans navn ikke skal bli utslettet blant hans brødre og fra hans hjemby. Dere er vitner i dag.'
11Alt folket som var i porten og de eldste sa: 'Vi er vitner. Måtte Herren la kvinnen som kommer inn i ditt hus, være som Rakel og Lea, de som bygde Israels hus! Måtte du ha framgang i Efrata og få et navn i Betlehem!
15Hun sa: «Se, din svigerinne har vendt tilbake til sitt folk og sine guder. Vend også du tilbake, etter din svigerinne!»
12Se, min far, se enda mer fliken av din kappe i min hånd. Da jeg skar fliken av din kappe, drepte jeg deg ikke. Erkjenn og se at det ikke er ondskap eller opprør i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, men du forfølger min sjel for å ta den.
2Hennes far sa: "Jeg trodde virkelig at du mislikte henne, så jeg ga henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster bedre enn henne? Ta henne som din kone i stedet."
8Da sa Boas til Rut: 'Hør på meg, min datter! Gå ikke for å sanke på en annen åker, og gå ikke herfra, men bli her sammen med mine tjenestepiker.'