Ruts bok 3:15
Så sa han: "Gi meg sjalet du har rundt deg, og hold det frem." Da hun holdt det frem, målte han seks mål bygg og la det på henne. Så dro han inn i byen.
Så sa han: "Gi meg sjalet du har rundt deg, og hold det frem." Da hun holdt det frem, målte han seks mål bygg og la det på henne. Så dro han inn i byen.
Han sa også: Bring kappen du har på deg, og hold den fram. Da hun holdt den fram, målte han opp seks mål bygg og la det i kappen hennes, og hun gikk inn til byen.
Han sa: Hold fram kappen som du har på deg, og hold den fast. Hun holdt den fram, og han målte opp seks mål bygg og la det på henne. Deretter gikk han til byen.
Han sa: Kom hit med kappen du har på, og hold den fram. Hun holdt den fram, og han målte opp seks mål bygg og la det på henne. Så gikk han til byen.
Han sa: "Gi meg kappen du har på, og hold den frem." Da hun holdt den ut, målte han opp seks mål bygg og la det på henne. Så gikk hun tilbake til byen.
Han sa også: «Bring sjalet du har på deg, og hold det opp.» Da hun holdt det, målte han seks mål bygg og la det på henne. Og hun dro inn i byen.
Og han sa også: "Ta sløret som du har på deg, og hold det. Og når hun holdt det, målte han seks mål bygg, og la det på henne; og hun gikk inn i byen."
Han sa også: "Gi meg klærstykket du har på deg, og hold det frem." Hun holdt det frem, og han målte opp seks mål bygg og la det på henne. Så dro han inn til byen.
Han sa også: Ta frem sjalet du har på, og hold det. Og da hun holdt det, målte han opp seks mål med bygg og la det på henne, og hun gikk inn i byen.
Han sa også: «Ta med sløret du har på deg, og hold fast ved det.» Da hun holdt det, målte han opp seks mål med bygg og la det på henne, og så dro hun tilbake til byen.
Han sa også: Ta frem sjalet du har på, og hold det. Og da hun holdt det, målte han opp seks mål med bygg og la det på henne, og hun gikk inn i byen.
Han sa: "Gi meg kappen som du har på deg, og hold den oppe." Da hun holdt den, målte han seks mål med bygg og la det på henne. Så gikk han inn i byen.
And he said, 'Bring me the cloak that you are wearing and hold it out.' So she held it out, and he measured out six measures of barley and placed it on her. Then he went into the town.
Så sa han: 'Gi meg sjalet du har på deg og hold det fram.' Hun holdt det fram, og han målte seks mål bygg og la det på henne. Deretter gikk han til byen.
Og han sagde: Giv hid det Forklæde, som du (Haver) for dig, og hold derved, og hun holdt derved, og han maalte sex (Maader) Byg og lagde paa hende; og han gik ind i Staden.
Also he said, Bring the vail that thou hast upon thee, and hold it. And when she held it, he measured six measures of barley, and laid it on her: and she went into the city.
Han sa også: Ta sløret du har på deg, og hold det frem. Da hun holdt det, målte han seks mål bygg og la det på henne, og hun gikk inn i byen.
Also he said, Bring the veil that you have upon you, and hold it. And when she held it, he measured six measures of barley, and laid it on her: and she went into the city.
Also he said, Bring the vail that thou hast upon thee, and hold it. And when she held it, he measured six measures of barley, and laid it on her: and she went into the city.
Han sa: Ta frem kappen som du har på deg, og hold den; og hun holdt den. Han målte seks mål bygg og la det på henne, og så gikk han inn i byen.
Og han sa: 'Gi kappen du har på deg, og hold den godt.' Da hun gjorde det, målte han seks mål bygg og la det på henne; så gikk han inn i byen.
Og han sa: Ta kappen du har på deg, og hold den; hun holdt den, og han målte seks mål med bygg og la det på henne. Så gikk han inn i byen.
Og han sa: Ta din kappe og hold den utstrakt. Og hun gjorde det, og han la seks mål korn i den og ga det til henne å bære med seg, og hun dro tilbake til byen.
and he sayde: Reach me the cloke yt thou hast on the, & holde it forth. And she helde it forth. And he meet her sixe measures of barlye, and layed it vpon her, & she wente in to the cite,
Also he sayd, Bring the sheete that thou hast vpon thee, and holde it; when she helde it, he measured sixe measures of barly, and layde them on her, and she went into the citie.
And he sayde againe: Bring the mantel that thou hast vpon thee, & holde it. And when she held it, he mette in sixe measures of barlye, and layde it on her: And she gat her into the citie.
Also he said, Bring the vail that [thou hast] upon thee, and hold it. And when she held it, he measured six [measures] of barley, and laid [it] on her: and she went into the city.
He said, Bring the mantle that is on you, and hold it; and she held it; and he measured six [measures] of barley, and laid it on her: and he went into the city.
And he saith, `Give the covering which `is' on thee, and keep hold on it;' and she keepeth hold on it, and he measureth six `measures' of barley, and layeth `it' on her; and he goeth into the city.
And he said, Bring the mantle that is upon thee, and hold it; and she held it; and he measured six `measures' of barley, and laid it on her: and he went into the city.
And he said, Bring the mantle that is upon thee, and hold it; and she held it; and he measured six [measures] of barley, and laid it on her: and he went into the city.
And he said, Take your robe, stretching it out in your hands: and she did so, and he took six measures of grain and put them into it, and gave it her to take: and she went back to the town.
He said, "Bring the mantle that is on you, and hold it." She held it; and he measured six [measures] of barley, and laid it on her; and he went into the city.
Then he said,“Hold out the shawl you are wearing and grip it tightly.” As she held it tightly, he measured out about sixty pounds of barley into the shawl and put it on her shoulders. Then he went into town,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: "Hvordan gikk det, min datter?" Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: "Disse seks målene bygg gav han meg, for han sa: 'Du skal ikke vende tomhendt tilbake til din svigermor.'"
18Da sa hun: "Vent, min datter, til du ser hvordan saken faller ut. For mannen vil ikke hvile før han har ordnet det i dag."
14Ved måltidet sa Boas til henne: 'Kom hit og spis av brødet og dypp din bit i eddiken.' Da satte hun seg ved siden av høstfolkene, og han rakte henne ristet korn. Hun spiste seg mett og hadde til overs.
15Da hun reiste seg for å samle mer, befalte Boas sine tjenere: 'La henne også sanke blant kornskjermene, og ikke irettesett henne.'
16Dra også noen aks ut av knippene for henne, og la dem ligge så hun kan samle dem opp. Glem ikke å behandle henne godt.'
17Slik sanket hun på åkeren helt til kvelden. Så julset hun det hun hadde sanket, og det var omtrent en efa bygg.
18Hun tok det opp og bar det til byen, og hennes svigermor så hvor mye hun hadde sanket. Rut tok også frem det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett, og ga det til sin svigermor.
19Da sa hennes svigermor til henne: 'Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Måtte den som har vist deg oppmerksomhet, bli velsignet.' Rut fortalte sin svigermor hos hvem hun hadde arbeidet, og sa: 'Navnet på mannen jeg arbeidet hos i dag, er Boas.'
13"Bli her i natt, og hvis han vil løse deg i morgen, så la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil, så lover jeg, så sant Herren lever, at jeg vil løse deg. Bli liggende til morgenen."
14Så hun ble liggende ved føttene hans til morgenen, men sto opp før folk kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: "Ingen må vite at en kvinne har vært på treskeplassen."
1Da sa Noomi, hennes svigermor, til henne: "Min datter, skal jeg ikke søke et godt sted for deg, slik at det går deg vel?"
2"Og nå, er ikke Boas, vår slektning, med de tjenestejentene du har vært sammen med? Han kaster bygg på treskeplassen i natt."
3"Vask deg, salv deg selv, ta på deg dine beste klær, og gå ned til treskeplassen. Men ikke gi deg til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke."
4"Og når han legger seg, merk deg stedet hvor han ligger, gå og løft teppet ved føttene hans og legg deg der. Han vil si deg hva du skal gjøre."
5Hun svarte henne: "Alt du sier til meg, vil jeg gjøre."
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som hennes svigermor hadde instruert henne.
7Da Boas hadde spist og drukket, og var blitt glad til sinns, gikk han for å legge seg på kanten av korndungen. Da kom hun stille, løftet teppet ved føttene hans, og la seg.
8Ved midnatt ble mannen forskrekket og bøyde seg fram, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9Han sa: "Hvem er du?" Hun svarte: "Jeg er Rut, din tjenerinne. Spre din kappe over din tjenerinne, for du er en løsningsmann."
23Så holdt hun seg til Boas' tjenestepiker for å sanke helt til både bygg- og hvetehøsten var over. Hun bodde hos sin svigermor.
2Så kjøpte jeg henne for femten sølvmynter og en og en halv mål bygg.
5Boas spurte sin tjener som sto over høstfolkene: 'Hvem tilhører denne kvinnen?'
6Tjeneren som sto over høstfolkene svarte: 'Dette er den moabittiske kvinnen som kom tilbake sammen med Naomi fra Moabs land.'
7Hun sa: 'La meg få sanke og plukke blant kornskjermene etter høstfolkene.' Hun kom hit og har holdt på fra morgen til nå, bare hvilt litt i huset.'
6Hun brøt da opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde tatt seg av sitt folk ved å gi dem brød.
7Hun dro bort fra stedet hvor hun hadde vært sammen med sine to svigerdøtre, og de la ut på veien for å vende tilbake til Judas land.
21Rut, moabittinnen, sa: 'Han har også sagt til meg: Bli hos mine tjenestemenn inntil de er ferdige med hele høsten min.'
16Han bøyde seg mot henne ved veien og sa: 'La meg komme inn til deg,' for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: 'Hva vil du gi meg for å komme inn til meg?'
17Han svarte: 'Jeg skal sende deg et geitekje fra flokken.' Hun sa: 'Vil du gi meg et pant til du sender det?'
18Han spurte: 'Hva slags pant skal jeg gi deg?' Hun svarte: 'Din signetring, din snor og staven du har i hånden.' Så han ga henne disse og gikk inn til henne, og hun ble gravid med ham.
19Så reiste hun seg, gikk bort og tok av seg sløret, og kledde seg igjen i sine enkehyllete klær.
15Så firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og hun bodde i muren.
16Hun sa til dem: "Gå til fjellene, så ikke forfølgerne møter dere. Gjem dere der i tre dager til forfølgerne vender tilbake, så kan dere fortsette reisen."
6Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt utover taket.
18Da sa hun: 'Drikk, min herre', og hun senket straks krukken sin ned til hånden og ga ham å drikke.
9Hold øynene på åkeren hvor de høster, og gå etter dem. Jeg har gitt beskjed til de unge mennene om ikke å røre deg. Når du blir tørst, gå til karene og drikk av det de har øst opp.'
10Da falt hun ned på ansiktet, bøyde seg til jorden og sa til ham: 'Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, slik at du bryr deg om meg, en fremmed?'
11Boas svarte henne: 'Det er blitt fortalt meg alt hva du har gjort for din svigermor etter din manns død, hvordan du har forlatt din far og mor og ditt hjemland, og kommet til et folk du ikke kjente fra før.'
11Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta også med et stykke brød til meg!»
22Så vendte Noomi tilbake, og med henne var Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, fra Moabs land. De kom til Betlehem i begynnelsen av bygginnhøstingen.
2Da sa Rut, moabittinnen, til Naomi: 'La meg gå ut på åkeren og samle aks etter noen som vil vise meg nåde.' Naomi svarte henne: 'Gå, min datter.'
3Så gikk hun og begynte å sanke på åkeren etter høstfolkene. Det hendte seg at hun kom til en åker som tilhørte Boas, som var fra Elimeleks slekt.
20Så hastet hun å tømme krukken i vanntruget og løp igjen til brønnen for å hente mer vann, og hun ga alle kamelene hans å drikke.
16Hun la kappen ved siden av seg inntil hans herre kom hjem.
65Hun sa til tjeneren: 'Hvem er denne mannen som går på marken for å møte oss?' Tjeneren sa: 'Det er min herre.' Da tok hun sløret og dekket seg.
16Jenta var svært vakker, jomfru, og ingen mann hadde kjent henne. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp.
19Kvinnen tok et teppe og bredde det over brønnen og strødde grovt korn oppå, og ingenting ble kjent.
21Hun sa: "Det blir som dere sier." Hun sendte dem av sted, og de dro bort. Deretter bandt hun det skarlagenrøde snøret i vinduet.
19Han sa til henne: Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst. Hun åpnet melkeseuten og ga ham å drikke, og dekket ham igjen.