Høysangen 5:7
Vokterne som går rundt i byen møtte meg, de slo meg, de skadet meg. Vokterne på murene tok min kappe fra meg.
Vokterne som går rundt i byen møtte meg, de slo meg, de skadet meg. Vokterne på murene tok min kappe fra meg.
Vekterne som gikk omkring i byen fant meg; de slo meg, de såret meg. Vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
Vaktmennene som patruljerer i byen fant meg; de slo meg, de såret meg. Vokterne av murene tok sløret mitt fra meg.
Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg; de slo meg, de såret meg. Vekterne ved murene tok sløret mitt fra meg.
Vaktmennene som patruljerte i byen fant meg. De slo meg og såret meg. Vaktmennene på murene tok kappen min fra meg, og det smerte meg å være uten ham.
Vekterne som gikk omkring i byen fant meg, de slo meg, de skadet meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
Vaktene som gikk rundt i byen fant meg, de angrep meg, de såret meg; vokterne i bymurene tok sløret mitt fra meg.
Vekterne som gikk omkring i byen fant meg, de slo meg, de såret meg. Vekterne på murene tok sløret fra meg.
Vekterne som gikk rundt i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
Vaktmennene som patruljerte i byen fant meg; de slo meg og gjorde meg såre, og murvokterne tok mitt slør fra meg.
Vekterne som gikk rundt i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
Vekterne som gikk omkring i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
The watchmen who go about the city found me; they struck me, they wounded me; the keepers of the walls took away my veil from me.
Vekterne som gikk omkring i byen fant meg; de slo meg og såret meg; vokterne av murene tok kappen fra meg.
Vægterne, de, som gaae omkring i Staden, fandt mig, de sloge mig, de saarede mig; Vægterne paa Murene toge mit Slør fra mig.
The watchmen that went about the city found me, they smote me, they wounded me; the keepers of the walls took away my veil from me.
Vekterne som gikk rundt i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne ved murene tok sløret mitt fra meg.
The watchmen that went about the city found me, they struck me, they wounded me; the keepers of the walls took away my veil from me.
The watchmen that went about the city found me, they smote me, they wounded me; the keepers of the walls took away my veil from me.
Vaktene som går rundt i byen fant meg. De slo meg. De skadet meg. Vaktmennene på murene tok kappen min fra meg.
Vaktene som går rundt i byen fant meg, de slo meg og såret meg, vokterne av murene rev sløret mitt av meg.
Vaktmennene som går omkring i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; Murvaktene tok mantelen min fra meg.
Vekterne som går rundt i byen overmannet meg; de slo meg og såret meg; vekterne på murene tok sløret mitt fra meg.
So the watchmen that wente aboute the cite, foude me, smote me, and wounded me: Yee they that kepte the walles, toke awaye my garmet fro me.
The watchmen that went about the citie, founde me: they smote me and wounded me: the watchmen of the walles tooke away my vaile from me.
So the watchmen that went about the citie, founde me, smote me, and wounded me: yea they that kept the walles toke away my kerchaffe from me.
The watchmen that went about the city found me, they smote me, they wounded me; the keepers of the walls took away my veil from me.
The watchmen who go about the city found me. They beat me. They bruised me. The keepers of the walls took my cloak away from me.
The watchmen who go round about the city, Found me, smote me, wounded me, Keepers of the walls lifted up my veil from off me.
The watchmen that go about the city found me, They smote me, they wounded me; The keepers of the walls took away my mantle from me.
The watchmen that go about the city found me, They smote me, they wounded me; The keepers of the walls took away my mantle from me.
The keepers who go about the town overtook me; they gave me blows and wounds; the keepers of the walls took away my veil from me.
The watchmen who go about the city found me. They beat me. They bruised me. The keepers of the walls took my cloak away from me.
The watchmen found me as they made their rounds in the city. They beat me, they bruised me; they took away my cloak, those watchmen on the walls!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Om natten, på min seng, lette jeg etter den som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men fant ham ikke.
2'Jeg vil reise meg nå og gå omkring i byen; i gatene og på torgene vil jeg søke den som min sjel elsker.' Jeg søkte ham, men fant ham ikke.
3Vekterne som går omkring i byen, fant meg. 'Har dere sett den som min sjel elsker?' spurte jeg.
4Det var bare en kort stund etter at jeg hadde passert dem, at jeg fant den som min sjel elsker. Jeg grep tak i ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham til min mors hus, til rommet til henne som fødte meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved markens gaseller og hjorter: Vekk ikke kjærligheten, og tving den ikke fram før den selv vil.
6Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lik røyksøyler, parfymert med myrra og røkelse, fra alle kjøpmenns krydder?
1Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud. Jeg har høstet min myrra med mine krydder. Jeg har spist min honning med min honningkake. Jeg har drukket min vin med min melk. Spis, mine venner, drikk og bli beruset, mine kjære.
2Jeg sov, men mitt hjerte våket. Hør, min elskede banker: 'Åpne for meg, min søster, min kjære, min due, min fullkomne, for mitt hode er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper.'
3Jeg har tatt av meg kjortelen, hvordan kan jeg ta den på igjen? Jeg har vasket mine føtter, hvordan kan jeg gjøre dem skitne igjen?
4Min elskede stakk hånden inn gjennom hullet, og mitt indre skalv etter ham.
5Jeg reiste meg for å åpne for min elskede, og mine hender dryppet av myrra, mine fingre av flytende myrra på håndtaket av låsen.
6Jeg åpnet for min elskede, men min elskede hadde vendt seg bort, han var gått. Min sjel svevde da han snakket. Jeg lette etter ham, men fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, hva vil dere fortelle ham? At jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din elskede mer enn en annen, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen, siden du pålegger oss denne ed?
1Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
2Min elskede har gått ned til sin hage, til bedene for krydderplanter, for å beite i hagene og plukke liljer.
5Jeg er mørk, men fager, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltgardiner.
6Se ikke på meg fordi jeg er solbrent, for solen har brent meg. Min mors sønner ble sinte på meg, de satte meg til å vokte vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke voktet.
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter, hvor du lar flokken ligge til hvile ved middagstid. Hvorfor skulle jeg være som en som dekker seg til ved dine venners flokker?
6Fra vinduet i mitt hus, gjennom gitteret, kikket jeg ut.
4Han har ført meg til vinkjelleren, og hans banner over meg er kjærlighet.
5Styrk meg med rosinkaker, forfrisk meg med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
6Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved markenes rådyr, at dere ikke vekker eller opprører kjærligheten før den selv vil.
8Hør! Det er min elskedes stemme! Se, han kommer, hoppende over fjellene, springende over høydene.
9Min elskede er som en gasell eller en ung hjort. Se, han står bak vår vegg, ser ut gjennom vinduene, skuer gjennom gitteret.
10Min elskede taler til meg og sier: Stå opp, min kjæreste, min vakre, kom ut!
4Vakre er du, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
5Vend dine øyne bort fra meg, for de gjør meg urolig. Ditt hår er som en flokk geiter som leirer seg nedover Gilead.
10og ganen din som den beste vin, som går ned lettelig for min elskede og får de sovendes lepper til å tale.
11Jeg tilhører min elskede, og han har lyst til meg.
12Kom, min elskede, la oss gå ut til markene, la oss overnatte i landsbyene.
35'De slo meg, men jeg følte det ikke; de banket meg, men jeg merket det ikke. Når skal jeg våkne opp? Jeg skal søke det igjen.'
6Før dagen kryper fram og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelsens høyde.
9Du har fortryllet mitt hjerte, min søster, min brud; du har fortryllet mitt hjerte med ett av dine øyne, med en perle fra halskjedet ditt.
4Jeg ber dere innstendig, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, forstyrr den ikke før den selv vil.
5Hvem er denne som kommer opp fra ørkenen, lænet mot sin elskede? Under epletreet vakte jeg deg, der din mor fikk rier som fødte deg.
10Jeg er en mur, og mine bryster er som tårn. Slik fant jeg fred i hans øyne.
10Hvem er hun som skinner frem som morgenrøden, vakker som månen, ren som solen, fryktinngytende som en hær med banner?
11Jeg gikk ned til valnøtthagen for å se de friske skuddene i dalen, for å se om vintreet blomstret og om granateplene hadde sprunget ut.
12Uten å være klar over det satte min sjel meg på folkets ridders vogner.
8Han gikk gjennom gaten nær hennes hjørne, og han fulgte veien til hennes hus.
19Jeg kalte på elskerne mine, men de sviktet meg. Mine prester og eldste har omkommet i byen mens de lette etter mat for å få liv.
51Mine øyne smerter min sjel på grunn av alle døtrene i min by.
13En pose med myrra er min elskede for meg, han vil ligge mellom mine bryst.
14En dusk med henna er min kjæreste for meg i En-Gedis vingårder.
14Min due i fjellkløften, i avsides steder, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme, for din stemme er søt og ditt ansikt vakkert.
17Inntil dagen bryter frem og skyggene flyr, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på de avdelte fjellene.
2Hun gråter bittert om natten, tårene renner nedover kinnene. Ingen er der til å trøste henne blant alle hennes elskere. Alle hennes venner har sviktet henne, blitt hennes fiender.
13Hun tok tak i ham og kysset ham, med et frekt ansikt sa hun til ham: