1 Krønikebok 4:10
Jabes påkalte Israels Gud og sa: 'Å, velsign meg, og utvid mitt område! La din hånd være med meg og beskytte meg mot det onde, så jeg ikke må lide.' Og Gud ga ham det han bad om.
Jabes påkalte Israels Gud og sa: 'Å, velsign meg, og utvid mitt område! La din hånd være med meg og beskytte meg mot det onde, så jeg ikke må lide.' Og Gud ga ham det han bad om.
Jabes ropte til Israels Gud: Å, om du virkelig ville velsigne meg og utvide min landgrense! La din hånd være med meg og hold meg borte fra det onde, så jeg ikke rammes av ulykke. Og Gud lot det skje som han ba om.
Jabes påkalte Israels Gud og sa: «Å, om du virkelig ville velsigne meg og utvide grensene mine! La din hånd være med meg, og bevar meg fra det onde, så jeg ikke får smerte.» Og Gud lot det skje som han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: «Å, velsign meg rikelig og utvid grensene mine! La din hånd være med meg og bevar meg fra det onde, så jeg ikke får smerte.» Og Gud lot det skje som han ba om.
Jabes ba til Israels Gud og sa: «Å, om du virkelig vil velsigne meg og utvide mitt område! La din hånd være med meg, og hold meg fra ondt, så det ikke plager meg.» Og Gud gav ham det han ba om.
Jabez ropte til Israels Gud og sa: Måtte du virkelig velsigne meg, utvide min grense, og la din hånd være med meg, og beskytte meg fra ondskap slik at det ikke må gjøre meg bedrøvet! Gud ga ham det han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: 'Hvis du vil velsigne meg og utvide mine områder, og din hånd er med meg, og du holder det onde borte så det ikke smerter meg'; og Gud innvilget det han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: 'Å, om du ville velsigne meg rikelig og utvide mitt område! Måtte din hånd være med meg, og fri meg fra ondt, så jeg ikke må lide smerte.' Gud hørte hans bønn.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: Å, om du vil velsigne meg riklig og utvide mitt område, og om din hånd er med meg og holder meg borte fra ondt, så jeg ikke blir bedrøvet! Og Gud ga ham det han ba om.
Og Jabez påkalte Israels Gud og sa: 'Måtte du virkelig velsigne meg, utvide mitt område, la din hånd være med meg, og bevare meg fra det onde, så det ikke påfører meg sorg!' Og Gud ga ham det han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: Å, om du vil velsigne meg riklig og utvide mitt område, og om din hånd er med meg og holder meg borte fra ondt, så jeg ikke blir bedrøvet! Og Gud ga ham det han ba om.
Jabes ropte til Israels Gud: «Om du vil velsigne meg og utvide mitt område, og din hånd må være med meg, og du verner meg fra vondt, så jeg ikke plages!» Og Gud ga ham det han ba om.
Jabez called upon the God of Israel, saying, 'Oh, that You would bless me indeed and enlarge my territory! Let Your hand be with me, and keep me from harm so that I will be free from pain.' And God granted his request.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: 'Velsign meg og utvid mitt område. La din hånd være med meg og hold meg borte fra ondt, så jeg ikke blir bedrøvet.' Gud gav ham det han bad om.
Og Jabez kaldte paa Israels Gud og sagde: Dersom du velsigner mig og forøger mit Landemærke, og din Haand bliver med mig, og du gjør (det saa), at det Onde ikke smerter mig, (da vil jeg prise dig); og Gud lod komme (det, han) begjærede.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my coast, and that thine hand might be with me, and that thou wouldest keep me from evil, that it may not grieve me! And God granted him that which he requested.
Og Jabez påkalte Israels Gud og sa: «Å, at du ville velsigne meg rikelig og utvide mitt område, og at din hånd ville være med meg, og at du ville holde meg borte fra ulykke, så den ikke volder meg sorg!» Og Gud oppfylte det han ba om.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that You would bless me indeed, and enlarge my territory, and that Your hand might be with me, and that You would keep me from evil, that it may not grieve me! And God granted him what he requested.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my coast, and that thine hand might be with me, and that thou wouldest keep me from evil, that it may not grieve me! And God granted him that which he requested.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: Å, om du ville velsigne meg og utvide mine grenser, og at din hånd måtte være med meg, og at du ville holde meg borte fra ondt, slik at jeg ikke lider! Gud ga ham det som han ba om.
Og Jabez ropte til Israels Gud og sa: «Hvis du virkelig velsigner meg, gjør min grenser større, at din hånd er med meg, og du bevarer meg fra ondt - for å hindre meg i å lide,» og Gud svarte hans bønn.
Jabes ropte til Israels Gud og sa: «Å, at du virkelig ville velsigne meg og utvide området mitt, og at din hånd måtte være med meg, og at du ville holde meg borte fra ondt, så det ikke blir min sorg!» Og Gud ga ham hva han ba om.
Og Jabez ba til Israels Gud og sa: Om du virkelig vil velsigne meg og utvide mitt område, og la din hånd være med meg og fri meg fra det onde, så jeg ikke blir plaget av det! Og Gud ga ham det han ønsket.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my border, and that thy hand might be with me, and that thou wouldest keep me from evil, that it be not to my sorrow! And God granted him that which he requested.
And Iaebes called vpon the God of Israel, & sayde: Yf thou wilt blesse me, and increase the borders of my londe, & yf thy hande be with me, & thou delyuer me from euell, yt it trouble me not. And God caused it for to come that he axed.
And Iabez called on the God of Israel, saying, If thou wilt blesse me in deede, and enlarge my coastes, and if thine hand be with me, and thou wilt cause me to be deliuered from euill, that I be not hurt; God graunted the thing that he asked.
And Iabes called on the God of Israel, saying: If thou wilt blesse me in deede, and enlarge my coastes, and shalt let thyne hande be with me, and wilt kepe me from euyll that it hurt me not. And God graunted him his desire.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my coast, and that thine hand might be with me, and that thou wouldest keep [me] from evil, that it may not grieve me! And God granted him that which he requested.
Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that you would bless me indeed, and enlarge my border, and that your hand might be with me, and that you would keep me from evil, that it not be to my sorrow! God granted him that which he requested.
And Jabez calleth to the God of Israel, saying, `If blessing Thou dost bless me, then Thou hast made great my border, and Thy hand hath been with me, and Thou hast kept `me' from evil -- not to grieve me;' and God bringeth in that which he asked.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my border, and that thy hand might be with me, and that thou wouldest keep me from evil, that it be not to my sorrow! And God granted him that which he requested.
And Jabez called on the God of Israel, saying, Oh that thou wouldest bless me indeed, and enlarge my border, and that thy hand might be with me, and that thou wouldest keep me from evil, that it be not to my sorrow! And God granted him that which he requested.
And Jabez made a prayer to the God of Israel, saying, If only you would truly give me a blessing, and make wider the limits of my land, and let your hand be with me, and keep me from evil, so that I may not be troubled by it! And God gave him his desire.
Jabez called on the God of Israel, saying, "Oh that you would bless me indeed, and enlarge my border, and that your hand might be with me, and that you would keep me from evil, that it not be to my sorrow!" God granted him that which he requested.
Jabez called out to the God of Israel,“If only you would greatly bless me and expand my territory! May your hand be with me! Keep me from harm so I might not endure pain!” God answered his prayer.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Jabes var mer æret enn sine brødre. Hans mor ga ham navnet Jabes og sa: 'Jeg fødte ham med sorg.'
27Denne gutten ba jeg om, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
10Har du ikke beskyttet ham, huset hans og alt han eier, fra alle kanter? Du har velsignet hans henders verk, og eiendommen hans har vokst på jorden.
11Men strek ut hånden din nå og rør ved alt han har, så vil han garantert forbanne deg rett opp i ansiktet.'
6'Så vær så snill å komme og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn meg. Kanskje kan jeg slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at de du velsigner, er velsignet, og de du forbanner, er forbannet.'
8Å, om min bønn kunne bli besvart, og Gud ville gi meg det jeg lengter så sterkt etter!
4Han sa: «Velsignet være HERREN, Israels Gud, som i sin trofasthet talte til min far David og ved sin hånd har oppfylt sitt løfte.
8Når Herren din Gud utvider ditt område i samsvar med det han sverget til dine fedre, og gir deg hele det landet han lovte å gi dem,
23Da bønnfalt jeg Herren på den tiden, og sa:
8Herren skal gi sin velsignelse over deg i dine lader og i alt ditt arbeid; og han skal velsigne deg i det landet Herren din Gud gir deg.
6Lovet være Herren, for han har hørt mine suppplikker.
4Kongen spurte meg: 'Hva ønsker du?' Så ba jeg til Gud i himmelen,
1Til korlederen, en salme av David med strengeinstrumenter.
17Eli svarte: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.'
11Måtte Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger flere enn dere er, og velsigne dere som Han har lovet.
11Velsign, Herre, hans kraft, og vær tilfreds med hva han gjør. Knus hoftene på dem som motarbeider ham og hater ham, så de ikke kan reise seg igjen.
11Gud svarte Salomo: «Fordi dette lå på ditt hjerte, og du ikke ba om rikdom, eiendeler eller ære, heller ikke om død over dine fiender eller lang levetid, men om visdom og kunnskap til å dømme mitt folk som jeg har gjort deg til konge over,
4Fra ørkenen og Libanon, helt til den store elven Eufrat, hele hetittenes land, og til det store havet i vest, skal deres grense være.
29Så vær nå så god og velsign din tjener, så hans hus kan bestå for alltid foran ditt åsyn. For du, Herre Gud, har talt det, og ved din velsignelse skal din tjener bli velsignet for alltid.»
36Da sa Gideon til Gud: 'Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
17Derfor, Herre, la din kraft vise seg stor, som du har sagt:
25La meg få krysse over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette gode fjellet og Libanon!
4Jehosafat sa til Israels konge: 'Spør Herren i dag.'
16engelen som har reddet meg fra alt ondt, velsigne disse guttene. La mitt navn leve videre i dem, og navnene til mine fedre Abraham og Isak. Må de vokse til en stor mengde midt i landet."
32David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag.'
7Samme natt viste Gud seg for Salomo og sa til ham: «Be om hva du ønsker at jeg skal gi deg.»
3Må Gud Den Allmektige velsigne deg, gjøre deg fruktbar og mangfoldig, så du blir til en forsamling av folkeslag.
4Må Han gi deg Abrahams velsignelse, både til deg og din etterkommere, så du kan ta eierskap til det landet hvor du bor, som Gud ga til Abraham.
30Jefta ga et løfte til Herren og sa: 'Hvis du gir ammonittene i mine hender,'
8Be meg, og jeg vil gi deg nasjonene som din arv, og de ytterste delene av jorden som din eiendom.
4Men Joahaz ba Herren om hjelp, og Herren hørte ham, for han så hvordan Israel led, og hvordan kongen av Syria undertrykte dem.