1 Kongebok 20:38
Profeten gikk av sted og stilte seg opp langs veien for å vente på kongen, kamuflert med et bånd over øynene.
Profeten gikk av sted og stilte seg opp langs veien for å vente på kongen, kamuflert med et bånd over øynene.
Da gikk profeten og stilte seg i veien og ventet på kongen. Han gjorde seg ukjennelig ved å legge aske over ansiktet.
Profeten gikk og stilte seg i veien for kongen, og han forkledde seg med et bind over øynene.
Så gikk profeten og stilte seg på veien for kongen, og han gjorde seg ukjennelig med et bind over øynene.
Profeten dro, og ventet på kongen ved veien, og forkledte seg med aske over ansiktet.
Så profeten dro bort og ventet på kongen langs veien, og forkledde seg med aske på ansiktet.
Profeten dro og stilte seg i veien for kongen med en bind for øynene.
Profeten gikk og stilte seg i veien for kongen, forkledd med et skjerf over øynene.
Så dro profeten bort og ventet på kongen på veien, og han fordekte seg med aske på ansiktet.
Profeten dro videre og ventet på kongen ved veien, og forkledde seg med aske over ansiktet sitt.
Så dro profeten bort og ventet på kongen på veien, og han fordekte seg med aske på ansiktet.
Så dro profeten av sted og stilte seg foran kongen på veien. Han hadde skjult sitt ansikt med et bånd om hodet.
Then the prophet went and stood by the road to wait for the king, disguising himself with a bandage over his eyes.
Da gikk profeten, stilte seg på veien og ventet på kongen, og han dekket ansiktet sitt med et bånd.
Da gik Propheten og stod for Kongen paa Veien, og forvendte sig med et Klæde over sine Øine.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with ashes upon his face.
Så dro profeten av sted og ventet på kongen på veien, og han forkledte seg med aske i ansiktet.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with ashes upon his face.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with ashes upon his face.
Så dro profeten bort, og ventet på kongen ved veien, og forkledde seg med en bandasje over øynene.
Profeten gikk så, og stilte seg foran kongen på veien, og forkledde seg med aske over øynene.
Så dro profeten avsted, ventende på kongen ved veien, og forkledde seg med et bind for øynene.
Profeten gikk bort, dekket ansiktet med et hodeplagg, og tok sin plass ved veien for å vente på kongen.
Then wente the prophet, and stepte vnto the kynge by the waye syde, and altered his face with a?shes.
So the Prophet departed, & wayted for the King by the way, & disguised himselfe with ashes vpon his face.
So the prophete went foorth, & wayted for the king by the way, and put him selfe out of knowledge with ashes whiche he layed vpon his face.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with ashes upon his face.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with his headband over his eyes.
and the prophet goeth and standeth for the king on the way, and disguiseth himself with ashes on his eyes.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with his headband over his eyes.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with his headband over his eyes.
So the prophet went away, and pulling his head-band over his eyes to keep his face covered, took his place by the road waiting for the king.
So the prophet departed, and waited for the king by the way, and disguised himself with his headband over his eyes.
The prophet then went and stood by the road, waiting for the king. He also disguised himself by putting a bandage down over his eyes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Men din tjener ble forhindret her og der, så han var borte.» Israels konge sa til ham: «Da er din dom som du selv har uttalt.»
40Men din tjener ble opptatt her og der, og så var han borte.» Israels konge sa til ham: «Så er din dom slik som du selv har uttalt.»
41Så skyndte han seg og tok båndet bort fra øynene, og Israels konge kjente ham igjen som en av profetene.
42Han sa til kongen: «Så sier Herren: Fordi du har latt den mannen gå som jeg hadde bestemt til å bli ødelagt, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk.»
43Da dro Israels konge hjem, missfornøyd og sint, og kom til Samaria.
37Han fant en annen mann og sa: «Slå meg.» Mannen slo ham hardt og såret ham.
29Israels konge sa til Jehosafat: 'Jeg skal forkledde meg og gå i krigen, men du kan ta på deg dine kongelige klær.' Så forkledde Israels konge seg, og de gikk i krigen.
30Israels konge sa til Josjafat: "Jeg skal kle meg ut og gå i kamp, men du kan ta på dine kongelige klær." Så kledde Israels konge seg ut og gikk i kamp.
35En av profetenes disipler sa til sin venn ved Herrens ord: «Slå meg.» Men mannen nektet å slå ham.
31Hans tjenere sa til ham: «Hør nå, vi har hørt at Israels konger er barmhjertige konger. La oss binde sekkestrie om midjene våre og tau rundt hodene våre og gå ut til Israels konge; kanskje han lar din sjel leve.»
32Så bandt de sekkestrie om midjene sine og tau rundt hodene sine, og de kom til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad sier: La min sjel leve.» Han svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»
33Mennene så dette som et positivt tegn og skyndte seg å omfavne ham, og sa: «Ja, Ben-Hadad er din bror.» Han sa: «Gå og hent ham.» Så kom Ben-Hadad ut til ham, og Ahab lot ham stige opp i vognen sin.
14Hasael dro tilbake til sin herre, som spurte ham: "Hva sa Elisja til deg?" Hasael svarte: "Han sa at du vil bli frisk."
15Neste dag tok Hasael en tykk klut, dyppet den i vann, og bredde den over ansiktet til kongen som døde. Så ble Hasael konge i hans sted.
11Elisja stirret intenst på Hasael, til Hasael ble flau. Så begynte Guds mann å gråte.
4Den unge profeten gikk til Ramot-Gilead.
13Da Elia hørte den, dekket han ansiktet med profetens kappe, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
30Kongen sa: «Stå til side og vent her.» Så gikk han til side og sto der.
9Da sendte kongen en kommandant med femti menn til Elia. Kommandanten gikk opp til ham der han satt på toppen av en høyde og sa: 'Mann av Gud, kongen befaler deg å komme ned!'
8Men da Elisha, Guds mann, hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: «Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det finnes en profet i Israel.»
29Da løftet profeten opp gudsmannens kropp og la den på eselet og førte den tilbake. Og den gamle profeten kom til byen for å sørge over ham og begrave ham.
7Mens Obadja var på vei, se, da kom Elia ham i møte. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: 'Er det virkelig deg, min herre Elia?'
13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store mengden? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, så du skal vite at jeg er Herren.»
11'Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!'
30Da kongen hørte hva kvinnen sa, rev han klærne sine i stykker. Mens han gikk på muren, så folket at han hadde sekkelerret på kroppen under klærne.
31Kongen sa: "Gud ramme meg både nå og siden hvis Elishas hode får sitte på ham til i morgen!"
32Mens Elisha satt i sitt hus og de eldste satt sammen med ham, sendte kongen en budbringer foran seg. Men før budbringeren kom, sa Elisha til de eldste: "Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, la døren stå åpen og hold ham igjen; lyden av hans herres skritt er rett bak ham."
10Så gikk han hjem en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han hadde kommet til Betel.
11En gammel profet bodde i Betel; hans sønner kom og fortalte ham om alle de gjerninger gudsmannen hadde gjort den dagen i Betel. De fortalte også sin far om de ordene han hadde talt til kongen.
12Da spurte deres far dem: 'Hvilken vei tok han?' Hans sønner viste ham veien gudsmannen fra Juda hadde tatt.
9Så sa han til Ben-Hadads budbringere: «Si til min herre kongen: Alt som du først krevde av din tjener, vil jeg gjøre, men dette nye kravet kan jeg ikke oppfylle.» Budbringerne dro tilbake og brakte svaret.
2Joab sendte bud til Tekoa for å hente en klarsynt kvinne. Han sa til henne: «Vær så snill å late som du sørger, og ta på deg sørgeklær. Ikke bruk olje eller parfyme, men vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.»
14Han dro av sted etter gudsmannen og fant ham sittende under et eiketre. Da spurte han ham: 'Er du gudsmannen som kom fra Juda?' Han svarte: 'Ja.'
7Kongen spurte dem: 'Hvordan så mannen ut som kom imot dere og talte disse ordene til dere?'
28Deretter kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
4På den dagen skal profetene bli skamfulle over sine visjoner når de profeterer, og de skal ikke lenger kle seg i pelser for å skjule sin falskhet.
16Så gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham alt dette. Akab dro for å møte Elia.
28Se, jeg skal vente ved vadestedene i ørkenen til jeg får bud fra dere.
5Da de dro og fortalte David om mennene, sendte han bud til dem, fordi de følte seg svært skamfulle. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så dere kan komme tilbake.'
6Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg ned i aske.
15Herren sa til ham: 'Gå tilbake den veien du kom, til ørkenen ved Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.'
24Da han var på vei, møtte en løve ham og drepte ham. Kroppen hans lå på veien, mens eselet sto ved siden av, og løven sto også ved kroppen.
37Så døde kongen, og de førte ham til Samaria. Der begravde de ham.
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham, frykt ikke for ham.' Så reiste Elia seg og fulgte kommandanten ned til kongen.
7Elisja kom til Damaskus, og Ben-Hadad, kongen av Aram, var syk. Noen fortalte ham: "Guds mann har kommet hit."
17Kongen satte den offiseren han lente seg til, ved byporten, men folkemengden trampet ham ned ved porten, og han døde, slik Guds mann hadde sagt da kongen kom ned til ham.
12Han reiste seg og dro til Samaria, på vei til stedet hvor hyrdene samlet seg ved Bet-Eked.
12En av hans tjenere svarte: "Nei, min herre konge, det er Elisha, profeten i Israel, som forteller Israels konge hva du sier i ditt sengekammer."
11Så sendte kongen en annen kommandant med femti menn til Elia. Kommandanten sa til ham: 'Mann av Gud, kongen sier: Kom straks ned!'
23De fortalte kongen: «Profeten Natan er her.» Han kom inn for kongen og bøyde seg dypt for ham, ansiktet mot bakken.