2 Krønikebok 14:4

GT, oversatt fra Hebraisk

Han fjernet offerhaugene og røkelsesalterene fra alle byer i Juda, og kongeriket fikk fred under hans styre.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 18:19 : 19 Jeg har valgt ham, for han skal befale sine barn og sitt hus etter seg til å følge Herrens vei og gjøre rettferdighet og rett, slik at Herren kan gjøre med Abraham det han har lovet ham.'
  • Jos 24:15 : 15 Men hvis dere ikke finner det godt å tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten de gudene som deres fedre tilba på den andre siden av elven, eller gudene til amorittene, i hvis land dere bor. Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.»
  • 1 Sam 3:13 : 13 Jeg har fortalt ham at jeg vil dømme hans hus for alltid på grunn av synden han kjente til.
  • 2 Krøn 11:16 : 16 De som fra alle Israels stammer søkte Herren, Israels Gud, fulgte dem til Jerusalem for å ofre til Herren, sine fedres Gud.
  • 2 Krøn 29:21 : 21 De brakte sju okser, sju værer, sju lam og sju bukkekje som syndoffer for riket, for helligdommen og for Juda. Han sa til prestene, Arons etterkommere, at de skulle ofre på Herrens alter.
  • 2 Krøn 29:27 : 27 Så befalte Hiskia at brennofferet skulle begynne på alteret. Da brennofferet begynte, begynte også sangen for Herren, akkompagnert av trompetene og de instrumentene som ble laget av Israels konge David.
  • 2 Krøn 29:30 : 30 Kong Hiskia og høvdingene sa så til levittene at de skulle lovprise Herren med Davids og seeren Asafs ord. Og de lovpriste med glede, bøyde seg ned og tilbad.
  • 2 Krøn 30:12 : 12 Også i Juda hjalp Guds hånd dem med å gi dem ett hjerte slik at de kunne følge kongens og ledernes påbud, i henhold til Herrens ord.
  • 2 Krøn 30:19 : 19 som setter sitt hjerte på å søke Gud, Herren, deres fedres Gud, selv om de ikke fulgte renselseskravene.'
  • 2 Krøn 33:16 : 16 Deretter satte han i stand Herrens alter og ofret fredsoffer og takkoffer på det. Han befalte Juda å tjene Herren, Israels Gud.
  • 2 Krøn 34:32-33 : 32 Han fikk hele folket i Jerusalem og Benjamin til å følge pakten. Og innbyggerne i Jerusalem levde etter pakten med Gud, deres forfedres Gud. 33 Josjia fjernet alle avskyelige avguder fra hele Israels land og fikk alle som var i Israel til å tjene Herren deres Gud. Så lenge Josjia levde, vendte de ikke bort fra å følge Herren, sine forfedres Gud.
  • Esra 10:7-9 : 7 Så proklamerte de i Juda og Jerusalem at alle som hadde vendt tilbake fra eksil, skulle samles i Jerusalem innen en viss tid. 8 Alle som ikke kom innen tre dager, etter råd fra lederne og de eldste, skulle få alt sitt gods beslaglagt, og de selv skulle utelukkes fra menigheten blant de som hadde vendt tilbake fra eksil. 9 Alle mennene i Juda og Benjamin samlet seg i Jerusalem innen tre dager, det var i den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden. Folkemengden satt på den åpne plassen foran Guds hus, dirrende av frykt på grunn av situasjonen og av regnet. 10 Da reiste presten Esra seg og sa til dem: "Dere har vært utro og giftet dere med fremmede kvinner, og på den måten økt Israels skyld." 11 Så gi nå bekjennelse til Herren, deres fedres Gud, og gjør hans vilje. Skill dere fra de fremmede kvinnene og de utenlandske folkene rundt dere." 12 Hele menigheten svarte meg høy røst: "Ja, det skal vi gjøre som du har sagt."
  • Neh 10:29-39 : 29 Resten av folket, prestene, levittene, portvaktene, sangerne, tempeltjenerne, og alle som har skilt seg fra folkene i landene i samsvar med Guds lov, deres koner, sønner, og døtre, alle med kunnskap og forståelse, gir sitt samtykke. 30 slutter seg til sine brødre og ledere, og gir sitt samtykke til en forbannelse og en ed om å følge Guds lov, som ble gitt ved Moses, Guds tjener. De forplikter seg til å holde og gjøre alle Herrens, vår Guds, bud og Hans lover og regler. 31 Vi lovte også at vi ikke skulle gi våre døtre til folkene i landet og ikke ta deres døtre til våre sønner. 32 Når folkene i landet bringer varer eller korn på sabbatsdagen for å selge det, vil vi ikke kjøpe av dem på sabbaten eller på en helligdag. Og vi vil gi avkall på avlingene hvert sjuende år og ettergi all gjeld. 33 Vi har også pålagt oss forpliktelser til å gi en tredjedel av en sjekel årlig til tjenesten i vår Guds hus. 34 For skuebrødene, det daglige grødeofferet, det stadige brennofferet, sabbatene, nymånedagene, høytidene, de hellige offergavene og syndofferet for å gjøre soning for Israel, og for alt arbeidet i vår Guds hus. 35 Vi kastet lodd blant prestene, levittene og folket om tilførselen av ved til å bringe til vår Guds hus, etter våre forfedres hus, til fastsatte tider hvert år, for å brenne på Herrens, vår Guds, alter, som det står skrevet i loven. 36 Vi har også forpliktet oss til å bringe førstefruktene av vår jord og førstefruktene av alle frukttrær år etter år til Herrens hus. 37 Vi skal bringe våre førstefødte sønner og vårt buskap, som skrevet i loven, de første av våre okser og får, til Herrens hus, til prestene som er i tjeneste der. 38 Vi skal også gi førstefruktene av vårt mel, våre offergaver, fruktene fra alle slags trær, ny vin og ny olje til prestene i kamrene til vår Guds hus, og tienden fra vårt land til levittene. 39 En prest fra Aron etterkommere skal være til stede med levittene når de samler inn tienden, og levittene skal bringe en tiendedel av tienden til vårt Guds hus, til kamrene i skattkammeret.
  • Neh 13:9 : 9 Da befalte jeg at rommet skulle renses, og jeg satte tilbake karene til Guds hus, kornofrene og røkelsen.
  • Neh 13:19-22 : 19 Da skyggen falt over Jerusalems porter før sabbaten, befalte jeg at dørene skulle lukkes. Jeg befalte også at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten, og jeg satte noen av mine egne tjenere ved portene for å stoppe at noe last ble brakt inn på sabbatsdagen. 20 En eller to ganger overnattet kjøpmenn og selgere av alle slags varer utenfor Jerusalem. 21 Da advarte jeg dem og sa: «Hvorfor overnatter dere ved muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg ta grep mot dere.» Fra den tiden kom de ikke på sabbatsdagen. 22 Jeg befalte levittene å rense seg selv og komme for å vokte portene for å hellige sabbatsdagen. Husk også dette for meg, min Gud, og vis meg nåde i henhold til din store kjærlighet.
  • Sal 101:2-8 : 2 Jeg vil vandre i ære på den feilfrie vei. Når vil du komme til meg? Med et perfekt hjerte vil jeg vandre i mitt hus. 3 Jeg vil ikke sette noe ondt foran mine øyne. Jeg hater dem som gjør det onde; de skal ikke få festet seg hos meg. 4 Et fordreid hjerte vil jeg holde meg unna; det onde vil jeg ikke kjenne. 5 Den som sprer urettferdig sladder om sin neste i det skjulte, ham vil jeg utrydde. Den som har stolte øyne og et hovmodig sinn kan ikke forbli hos meg. 6 Mine øyne er rettet mot de trofaste i landet, slik at de skal bo hos meg. Den som går på den feilfrie vei, han skal være min tjener. 7 Ingen bedrager skal bo i mitt hus. Den som lyver, skal ikke bli stående for mine øyne. 8 Hver morgen vil jeg fjerne alle de urettferdige i landet, for å rense Herrens by for alle som begår urett.
  • Sal 119:10 : 10 Med hele mitt hjerte har jeg søkt deg; la meg ikke gå vill fra dine bud.
  • Jes 55:6-7 : 6 Søk Herren mens han finnes, kall på ham mens han er nær. 7 La den onde forlate sin vei, og den som gjør urett, sine tanker. La ham vende om til Herren, så skal han få barmhjertighet, og til vår Gud, for han er rik på tilgivelse.
  • Amos 5:4 : 4 For så sier Herren til Israels hus: Søk meg, så skal dere leve.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 4Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud i motsetning til Israels handlinger.

  • 4Kongen befalte folkene som bodde i Jerusalem å gi prestene og levittene deres andel, så de kunne vie seg fullt ut til Herrens lov.

  • 5Han bygde befestede byer i Juda, for landet var i fred, og det var ingen krig mot ham i de årene, fordi Herren hadde gitt ham fred.

  • 3Han befalte Juda å søke Herren, deres fedres Gud, og følge loven og budene.

  • 4Så samlet folk fra hele Juda seg for å søke hjelp fra Herren; de kom også fra alle byene i Juda for å søke Herren.

  • 19Juda holdt heller ikke på Herrens, sin Guds bud, men fulgte de skikkene som Israel hadde innført.

  • 20Kongen befalte Hilkija og Ahikam, Safans sønn, og Abdon, Mikas sønn, og Safan, skriveren, og Asaja, kongens tjener, og sa:

    21'Gå og søk råd hos Herren for meg og dem som er igjen i Israel og Juda, om ordene i boken som er funnet. For stor er Herrens vrede som er utøst over oss fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke har gjort alt som er skrevet i denne boken.'

  • 14På den tiden befalte Herren meg å lære dere lover og bud, så dere kunne følge dem i landet dere går over for å ta i eie.

  • 72%

    3I det åttende året av sitt kongedømme, mens han ennå var en gutt, begynte han å søke etter sin farfars Gud, Herren. Og i det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for høyene, Ashera-pålene, avgudstatuer og støpte figurer.

    4De rev ned Ba'al-altrene foran ham, og han ødelagte røykelseskarene som stod over dem. Ashera-pålene, avgudstatuer og støpte figurer knuste han til støv og spredte dem over gravene til de som hadde ofret til dem.

    5Han brente opp knoklene til prestene på deres altrer og renset Juda og Jerusalem.

  • 15Han fjernet avgudene og billedstøttene fra Herrens hus og alle de altrene som han hadde bygget på Herrens hus fjell og i Jerusalem, og kastet dem utenfor byen.

    16Deretter satte han i stand Herrens alter og ofret fredsoffer og takkoffer på det. Han befalte Juda å tjene Herren, Israels Gud.

  • 4Så sier Herren: På grunn av tre overtredelser av Juda, ja, på grunn av fire, vil jeg ikke tilbakekalle min dom. For de har forsømt Herrens lov og ikke æret hans bud. De har latt seg lede av avgudsdyrkelse.

  • 31Kongen sto ved sin søyle og sluttet en pakt for Herren, at de skulle følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og lover av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å oppfylle ordene i pakten skrevet i denne boken.

    32Han fikk hele folket i Jerusalem og Benjamin til å følge pakten. Og innbyggerne i Jerusalem levde etter pakten med Gud, deres forfedres Gud.

    33Josjia fjernet alle avskyelige avguder fra hele Israels land og fikk alle som var i Israel til å tjene Herren deres Gud. Så lenge Josjia levde, vendte de ikke bort fra å følge Herren, sine forfedres Gud.

  • 12Også i Juda hjalp Guds hånd dem med å gi dem ett hjerte slik at de kunne følge kongens og ledernes påbud, i henhold til Herrens ord.

  • 18Og til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si følgende: 'Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:'

  • 9Han påla dem: "Slik skal dere handle i respekt for Herren, trofast og med et helt hjerte."

  • 58'men bøye våre hjerter til ham, så vi vandrer på alle hans veier og holder hans bud, lover og rettferdige dommer, som han befalte våre fedre.'

  • 3Dette skjedde med Juda for å fjerne dem fra Herrens ansikt på grunn av Manasses synder og alt han hadde gjort.

  • 71%

    12Kongen gav umiddelbart ordre til Hilkia, Akikam, sønn av Sjafan, Akbor, sønn av Mikaja, statsskriveren Sjafan, og kongens tjeneste, Asaja:

    13"Gå og søk råd hos Herren for meg og folket, og for hele Juda, om innholdet i boken som er funnet. For Herrens vrede er stor mot oss fordi våre forfedre ikke har fulgt ordene i denne boken og ikke har gjort alt som er pålagt oss."

  • 26Så sier dere til kongen av Juda, som har sendt dere for å søke råd hos Herren: 'Dette er hva Herren, Israels Gud, sier om ordene du har hørt.'

  • 11Så hold budene, forskriftene og lovene som jeg pålegger deg i dag og gjør etter dem.

  • 12De inngikk en pakt om å søke Herren, sine forfedres Gud, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel.

  • 22Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De vekket hans harme mer enn deres fedre hadde gjort ved sine synder.

  • 6Og Herren sa til meg: 'Forkynn alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og si: 'Hør ordene i denne pakten, og hold dem fast!'

  • 13Selv om Herren advarte Israel og Juda gjennom alle sine profeter og seere, sa han: 'Vend om fra deres onde veier og hold mine bud og lover, som jeg gav deres fedre, og som jeg sendte til dere gjennom mine tjenere, profetene.'

  • 29Kongen kalte sammen alle eldste i Juda og Jerusalem.

  • 4Du har fastsatt dine befalinger slik at de skal følges med omhu.

  • 17Og du, hvis du vandrer for mitt ansikt som din far David gjorde, og gjør alt jeg har befalt deg, og holder mine lover og mine bud,

  • 34Til denne dag følger de sine tidligere skikker. De frykter ikke Herren, og de følger ikke hans lover og forskrifter, eller den lov og de bud som Herren gav til Jakobs etterkommere, som han kalte Israel.

  • 4Jehosjafat bodde i Jerusalem, og han dro igjen ut blant folket fra Be'er-Sheba til Efraims fjellområde og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

  • 4Og hvis du vandrer i mine veier som din far David gjorde, med et helt hjerte og rettferdighet, og gjør alt jeg har befalt deg, og holder mine lover og forskrifter,

  • 10Esra hadde viet sitt hjerte til å granske Herrens lov, følge den og undervise Israels folk i lover og rettsregler.

  • 17Dere skal nøye følge budene fra Herren deres Gud, vitnesbyrdene og forskriftene som han har gitt dere.

  • 18På den tiden befalte jeg dere om alle de befalingene og lovene dere skal følge.

  • 4Og du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke vil høre på meg og følge min lov, som jeg har gitt dere,

  • 15De samlet sine brødre, helliget seg selv, og kom for å rense Herrens hus, slik kongens befaling var, i samsvar med Herrens ord.

  • 4Dette er ordene som Herren talte til Israel og Juda:

  • 6Brevene ble levert av budbringere som gikk fra by til by i Israel og Juda på befaling fra kongen og hans ledere. De sa: 'Israels barn, vend dere tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud. Da vil han også vende seg mot dere som er igjen fra bortføringen av Assyrias konger.'

  • 37Og de lover og forskrifter, den lov og de bud som han skrev til dere, skal dere være nøye med å følge alle dager. Dere skal ikke frykte andre guder.

  • 21I alt han tok fatt på, enten det var i tjenesten for Guds hus eller etter loven og budene, søkte han sin Gud av hele sitt hjerte og lyktes.

  • 1Kongen sendte bud og samlet alle eldste i Juda og Jerusalem til seg.

  • 4Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på dem.

  • 12Har ikke Hiskia selv fjernet sine høyde steder og altere og sagt til Juda og Jerusalem: ‘Foran ett alter skal dere tilbe, og på det skal dere brenne røkelse?’